Om øl i historien og historien til ølet, inkludert bruk, brygging, skikker stilarter og alt annet.
Med en halv zillion nye småbryggerier på verdensbasis er det
naturlig at man forsøker å differensiere seg i markedet, blant annet
med ekstreme eller spesielle øl. Dermed letes det også med lykt og
lupe i ølhistorien etter gamle øltyper å ta opp igjen. Kentucky Common
Beer er nettopp en av øltypene som på gravrøversk vis er spadd opp fra
kirkegården og dyttet tilbake i inn bryggeriet.
Kentucky Common Beer er en øltype som oppstod i Kentucky, rundt
Louisville, i 1850-år...
[Les resten: KentucyCommon]
Søndag 09. august 2015 23:58 – 1187 ord.
Hva slags øl brygget man i Trondheim rundt den tiden da Schreiners
bryggeri startet?
Noe av det kan leses ut fra annonser i Adresseavisen, men det er
viktig å huske at ikke alt drukket øl var solgt, og ikke alt solgt øl ble
annonsert. Med det i mente kan vi se på hva som ble annosert. Ikke
minst må vi huske at Adresseavisen ikke var en avis for almuen, så det
ville vært naturlig at det var den bedre delen av ølet som ble
annonsert.
Aller først var det to ulike ølm...
[Les resten: Beer 1839]
Lørdag 08. august 2015 23:46 – 1992 ord.
E. C. Dahls bryggeri har mange røtter bakover, og bryggeridriften i
sukkerhuset ifra 1856 er bare én. En annen var C. L. Schreiners
bryggeri, som ble startet 1839/40, og som må ha vært ett av de aller
første bryggeriene med undergjæring i dagens Skandinavia.
Christian Ludwig Schreiner kom fra Flensburg, som idag er i Tyskland,
men som frem til 1864 var en del av Danmark. Han kom fra en
kjøpmannsslekt og var vel sendt til Trondheim for knytte
forbindelser og lære faget, men o...
[Les resten: SchreinersBryggeri]
Fredag 07. august 2015 22:56 – 1925 ord.
I gamle dager drakk man øl-skål når man inngikk forretninger, og
et gammelt visdomsråd sier at du ikke skal stole på noen før du har
vært på fylla med dem. Det er faktisk ikke så dumt et råd. At det
virker er kanskje forholdet mellom Storbritania og Sovjetunionen under
andre verdenskrig en indikasjon på.
Både Churchill og Stalin var erfarne alkoholkonsumenter – for å
omskrive det litt pent. Selv Roosevelt var ingen avholdsmann, og
opphevingen av forbudstiden var et av...
[Les resten: Stalin og Churchill]
Fredag 22. Mai 2015 06:30 – 814 ord.
Blant alle de øltypene du ikke har stiftet bekjentskap med, finner vi
trolig aajt, eller meestreechs aajt. Det er en spesialitet i området rundt
Maastricht helt sydøst i Nederland.
Navnet aajt er interessant. Denne delen av Nederland ligger kloss
opp til Tyskland og byen Aachen. Navnet er trolig en lokal variant av
det tyske øltypenavnet altbier. I litt mindre dialektpreget språk går
den undertiden som en Maastricht Oud. Likevel er det langt fra en
belgisk oud bruin og enda l...
[Les resten: MeestreechsAajt]
Mandag 16. mars 2015 23:32 – 699 ord.
Torsdag kveld skal jeg være konferansier på en happening på
Brygghus 9, der tre lokale bryggerier (Brygghus 9, Klostergården og
Austmann) skal fortelle om og besvare spørsmål rundt hvordan det er å
gå fra hjemmebrygging til kommersiell brygging.
Det foregår i den staselige hvelvede kjelleren til Brygghus 9. Det
som er mindre kjent er at Brygghus 9 ikke er første bryggeri som
ligger der. Det var i disse lokalene som Dahls bryggeri startet i 1851.
Etter å ha påståt...
[Les resten: Dahls 1851]
Onsdag 11. mars 2015 21:15 – 425 ord.
Gamle historiebøker om brygging siterer ofte et vers om hvordan og
når humla kom til England – året 1524:
Hops, reformation, baige and beer
Came into England all in a year.
Jeg har alltid ment at det i beste fall var en overdrivelse, at det
ikke var noe spesielt år da humla kom, men at det var en lang prosess
som strakk seg over mange år, både forut for, og ikke minst etter
1524. I beste fall var 1524 et symbolsk – men ikke urepresentativt –
årstall.
Verset f...
[Les resten: Anno 1524]
Mandag 02. mars 2015 07:30 – 471 ord.
Når konspirasjonsteoretikere går lei av å tegne inn Atlantis på
kartet og trøtner av å lete etter Israels ti tapte stammer og
tempelriddernes flåte, da hender de leter etter Ultima Thule, landet
langt mot nord som grekeren Pytheas besøkte – og der han drakk det
lokale ølet. Dette skal handle om en fuktig tur, et øl, og den litt
tåkete følelsen av ikke helt å kunne sette fingeren på hvor det
skjedde.
Det mangler ikke på forslag om hvor Pytheas Thule lå, og ofte viser
...
[Les resten: Pytheas]
Onsdag 18. februar 2015 08:37 – 960 ord.
Natt til 16. mars 1781 slet fregattskipet Perlen seg fra
ankerplassen utenfor Munkholmen ved Trondheim. I stormen drev det inn
mot Ladehammeren, gikk på et skjær og sank utenfor Korsvika. Fire
omkom.
Knappe 200 år etter fant man igjen vraket og dykket på det. Blant
annet tok man opp flasker. Alle ølentusiaster liker tanken på gjær fra
sunkne ølflasker – gjæren er som essensen og ånden fra et forsvunnet
øl. Kanskje ligger det flere ølflasker der med gjær som kan vekkes
o...
[Les resten: Fregattskipet Perlen]
Mandag 16. februar 2015 07:45 – 917 ord.
Hvem var først med å brygge sake i Norge? Jeg vil tro at mange vil svare
Kjetil Jikiun, og det er intet dårlig svar, for han var vel den første
med et eget, kommersielt sakebryggeri.
Men rundt ett århundre før, var det en annen storhet innen norsk
ølverden som eksperimenterte med sakebrygging og fremsnakket det varmt
for norske hjemmebryggere og -vinleggere. Jeg tenker på Dr. Olav Sopp,
det nærmeste vi her til lands kommer storheter som Emil Hansen, Louis
Pasteur og Jean de ...
[Les resten: NorskSake]
Søndag 25. januar 2015 21:13 – 1223 ord.
Jula starter 25. desember, med juledagen, eller første juledag. Det
vil si, i Norge sier vi gjerne at jula starter allerede julaften
ettermiddag, men det har visst mest å gjøre med logistikken i gamle
dager med å få folk til og fra midnattsmesse i et glissent befolket
land.
Men før kristen tid kom jula senere, den startet med vinterdag som
var rundt 12. eller 14. januar. Det var Håkon den gode – som det ble
tisket og hvikset om var skap-kristen – som flyttet julefeiringen o...
[Les resten: Naa starter jula]
Onsdag 14. januar 2015 03:30 – 480 ord.
Neida, det finnes ingen nobelpris i øl, men har noen mottatt en
nobelpris innen et tema der øl er sentralt eller har vært medvirkende?
Ja. De fleste som googler vil komme frem med Donald Glaser som fikk
nobelprisen i 1960 for å ha funnet på boblekammeret. Mytene sier at
han fikk idéen til boblekammeret mens han satt og studerte boblene i
et ølglass.
Dessverre er dette ikke
sant. Øl var med i noen eksperimenter i en tidlig fase, men gav
hverken inspirasjon til eller noen viktig...
[Les resten: Nobelpris for oel]
Tirsdag 13. januar 2015 21:16 – 581 ord.
I Norge har vi hatt panteflasker i en hel evighet, og flasketypene
har fått kjærlige klengenavn: murer og bjørnunge. Den første er
allerede faset ut for mange år siden, og hvem vet hvor lenge den andre
typen overlever. Dessverre er det mange som bruker disse navnene litt
galt, så jeg tenkte jeg belærende skulle bestige min høye hest og
forsøke å bedrive litt folkeopplysning.
En «murer» er de gamle brune panteflaskene på 70cl, og litt mer
formelt gikk de også under navne...
[Les resten: Murere og bjornunger]
Mandag 29. desember 2014 03:30 – 501 ord.
Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg hang meg opp i en setning i en presentasjon
av Lofotr vikingmuseum på Borg i Lofoten. Et stykke nede i teksten
står det: Vikingene hadde lært å brygge øl på korn og humle.
Men hadde de egentlig lært å brygge med humle? Og hvem hadde de i så
fall lært dette av?
Aller først trenger vi å definere hvem vikingene var. Det vi kaller
vikingtiden er en periode som starter med de første toktene over
Nordsjøen i tiårene før år 800. Ofte bru...
[Les resten: VikingHumle]
Søndag 28. desember 2014 03:30 – 1224 ord.
Det er et syttiårsjubileum som vi ikke kan la 2014 renne ut uten at
vi har nevnt og markert. Gjæren som E. C. Dahls bruker er sytti år
i år. Det er faktisk en betydelig alder for en gjær, i hvert fall en
norsk gjær, for de som kjenner sakene bedre enn meg er kategoriske på
at dette er den eldste kontinuerlig brukte norske gjær ved et
kommersielt bryggeri idag.
Og om vi teller bakover, finner vi at denne gjæren ble tatt i bruk
i 1944, og da skriver i andre verdenskrig, tysk ok...
[Les resten: ECDahlsGjaer70aar]
Fredag 26. desember 2014 03:30 – 569 ord.
Vi har vel alle sett påstanden: i vikingetiden var det lovpålagt
å brygge øl til jul, og du mistet gården om du lot være, eller var det
livet du mistet? Nåja, øl måtte du i hvert fall brygge, så sa loven.
Eller var det helt slik? Tja, det skal vi se nærmere på.
Det virker helt klart at ølet hadde en viktig religiøs plass i den
gamle norrøne kulturen og religionen. Men referansene til
ølbryggeplikt i Gulatingsloven er fra kristen tid, og tolkninger av
dette er li...
[Les resten: Gulating og oel]
Onsdag 24. desember 2014 08:19 – 793 ord.
Under er gjengitt kapittel 11 om humledyrking i Oluf Næves verk om
jordbruk: Den Norske Jord-Dyrkers Bog. Den er skrevet i tiden
fra rundt 1750 og frem til 1766, men forble upublisert på grunn av
manglende midler, inntil Gudmund Balvoll, professor ved Norges
Landbrukshøyskole, transkriberte den og utgav den med kommentarer for
få år siden.
Oluf Næve – eller Ole Pedersen Nefue – ble født i Meldal, trolig i
1709. Han var – som sin far – klokker og skrev flere bøker om
jo...
[Les resten: Neve om Humledyrking]
Fredag 19. desember 2014 23:23 – 4022 ord.
I dag for 49 år siden kom det svenske mellanölet i butikkene. Det
var øl som var over 2,8% ABW og under 3,6% ABW. Svenskene brukte den
gangen fremdeles vektprosent i stedet for volumprosent for øl, så i
praksis var mellanölet fra 3,5% til 4,5% ABV. I Sverige ble dette
betegnet som type B i skatteklasse II, mot type A i samme
skatteklasse, som var mellom 1,8% og 2,8% ABW. Se forøvrig også
oversikten min over Svenske
Skatteklasser.
Motivasjonen for dette frislippet var at man ...
[Les resten: Mellanol]
Onsdag 01. oktober 2014 04:30 – 491 ord.
(Dette er åttende og siste del – jeg lover! – av en serie om
opphavet til de stjørdalske såinnhus og teorien om at de er av keltisk
opprinnelse. Tidligere er publisert
første,
andre,
tredje,
fjerde,
femte,
sjette og
syvende
del.)
I mange og lange innlegg har jeg sett på det språklige og tekniske
rundt malt- og korntørker i Norge og de keltiske områdene i Irland og
Skottland. Nå er tiden kommet for å trekke konklusjoner.
For å oppsummere, jeg har vist
at tr...
[Les resten: Saainnhus8]
Fredag 22. august 2014 22:07 – 1629 ord.
(Dette er syvende og nest siste del av en serie om opphavet til de stjørdalske
såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er
publisert første,
andre,
tredje,
fjerde,
femte og
sjette
del.)
Til slutt skal vi se på om de stjørdalske såinnhusene kanskje er
mer like andre norske malttørker enn de er like de keltiske. Dersom
det er tilfelle, er det en indikasjon på at opphavet er mer lokalt enn
de britiske øyer. Det er tross alt en mulighet at det tekniske
de...
[Les resten: Saainnhus7]
Fredag 22. august 2014 00:14 – 2258 ord.
Idag – 19. august – er St. Arnolds
festdag. Han er bryggernes skytshelgen. Vel, han har litt forskjellige
dager avhengig av hvem du spør, men i den galliske tradisjonen er det
16. eller 19 august som er den store festdagen.
Det påkaller behovet for en skål, og hva er vel bedre enn en
pub-til-pub-runde i kveld for å kvalitetssikre en viss porter som
nettopp er kommet på tapp på en rekke puber i Trondheim. Det er en
vinkling for pubvandringer som jeg ikke har tatt før: smake ...
[Les resten: Arnolds dag]
Tirsdag 19. august 2014 17:30 – 279 ord.
(Dette er sjette delen av en serie om opphavet til de stjørdalske
såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er
publisert første,
andre,
tredje
fjerde
og
femte
del.)
Hadde skottene slike korn/malt-tørker? Ja. Her er en
video som viser en en delvis rekonstruert slik korntørke. Legg
merke til beskrivelsen: a peat fire would be lit in the firebox,
and the hot air would work its way through the flue and would rise up
to the kiln-bowl to dry off the grain. The...
[Les resten: Saainnhus6]
Mandag 18. august 2014 18:16 – 1185 ord.
(Dette er femte delen av en serie om opphavet til de stjørdalske
såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er
publisert første,
andre,
tredje
og
fjerde
del.)
Dernest må vi ha en troverdig kommunikasjonsåre over hvilken
såinnhuset og ordene rundt det kan ha flyttet seg. Er det så trivielt
som at trøndere på vikingferd snublet over et skotsk såinnhus og
tenkte: Så genialt, dette må vi bygge når vi kommer hjem? Eller
at de røvet treller som satt og f...
[Les resten: Saainnhus5]
Lørdag 16. august 2014 10:30 – 700 ord.
(Dette er fjerde delen av en serie om opphavet til de stjørdalske
såinnhus og teorien om at de er av keltisk opprinnelse. Tidligere er
publisert første,
andre og
tredje
del.)
Er teorien om at trønderske såinnhus beslektet med keltisk sorn
akseptert av språkforskerne, eller er det en bare en eller annen
hobby-etymolog som har skutt fra hoften?
Går man gjennom relevant litteratur dukker denne forbindelsen opp i
forbifarten i en rekke skrifter av høy faglig standard. Det...
[Les resten: Saainnhus4]
Fredag 15. august 2014 21:38 – 569 ord.