Det dynamiske 30-tallet

I går stilte vi spørsmålstegn ved om juleølet virkelig overlevde en 17 år lang bryggepause under og etter krigen, uten å bli justert ned eller i det minste bli litt endret på. Men kan vi være sikre på at juleølet på 30-tallet ikke ble justert og endret?

Vi kan egentlig ikke det. Gjennom 30-tallet skjer det en kollosal ekspansjon i markedsføring, også av øl. Der reklame tidligere var kjedelige rubrikkanonser som fortalte om tid, sted og pris for kjøp av produkter, der benyttet man nå et bredt spekter av markedføringsknep.

Her er noen annonser – alle fra 1938 – som viser kreativiteten. De kan nok virke uskyldige nok for oss, som er vant til reklame nesten alle steder og alle tider.

Her er en reklame som spiller på usikkerhet, fra Nordlands Avis 13. desember 1938. Du vil vel ikke bli sittende uten juleøl i jula? Tenk om de går tomme? Det er best å bestille nå med en gang, for sikkerhets skyld. Bak annonsen står en agent på Hemnesberget. Agentene solgte øl på vegne av bryggeriene og var en spesiell ordning.

Den neste reklamen er for Hansa, ifra Fylkestidende for Sogn og Fjordane 1. desember 1938. Her har man tatt i bruk et dikt for å fange oppmerksomheten. Ingen prisopplysning, ingen egentlig produktopplysning, bare poesi som blikkfang.

Her er enda en annonse, fra Nordlands avis 6. desember 1938, som forsøke å treffe forbrukeren via omveier. Denne gangen er det nysgjerrigheten. Det står ikke hvem eller egentlig hva det reklameres for, bare to annonser spredd mellom andre annonser. Tanken er vel å generere en snakkis blant leserne – involvere dem. Involvering er bra, for da sitter budskapet bedre enn om det bare ble lest. Legg forøvrig merke til den ikoniske reklamen for vørterøl: Gi barna vørterøl – alkoholfritt, nærende som er fra samme kilde. Det avsløres av koden «(T.S.A.)», som vi også så i den første annonsen fra agenten på Hemnesberget.

Her er en reklame fra 7. desember 1938, ifra Smaalenenes Social-Demokrat. Jeg forstår den knappest. Kanskje er den en samtidig kulturell referanse som går oss hus forbi idag. Det er noe med fyren på bildet og den Yoda-aktige omskrivingen av utsagnet som fremstår surrealistisk. Igjen ser vi hvordan kartellinndelingen gjør at det er det lokale bryggeriet – Fredrikstad bryggeri – som hånderer salget av øl produsert utenfor regionen.

Som eksemplene viser over, tok reklamen av i kreativ retning på 30-tallet. Det er i og for seg ingen grunn til at man skulle justere på øltypene. I all denne galskapen ville det dog ikke være malplassert om de også justerte litt på oppskriftene. Markedsføring handler ikke bare om reklame, men også om å vinkle produktet til markedet.

Jeg tror nok ikke man fullstendig skiftet karakteren på ølet, men kanskje man samtidig brukte anledningen til å variantbegrense hva som var juleøl for å få litt mer ensartede produkter bryggeriene imellom.

Og mens vi snakker om reklame og 30-tallet og kreativitet. Her er en lenke til en youtube-video av en ølreklame fra 30-tallet, med Wenche Foss, en-eller-annen operakjendis, en-eller-annen avis-kjendis og et par rautende kuer. Sangen var vinneren fra en konkurranse om å skrive den beste ølsangen. Både filmen og konkurransen er også uttrykk for reklamekrativiteten på 30-tallet.

Merk at det i avisannonsene over kun snakkes om juleøl, ikke andre øltyper. Juleøl er fullstendig internalisert som et eget øl. Det er ikke bokkøl til jul, eller bayer som egner seg til julemat – det er juleøl. Det er ingen forsøk på å beskrive øltypen, for det forventes at leseren forstår hva det er når man bare nevner juleøl.

Fremdeles idag er juleølet det eneste ølet hvor det er akseptabelt for makrobryggeriene å justere oppskrifter fra år til år, og kanskje det skyldes at juleølet har et salgsopphold på 10 måneder mellom hver jul. Jeg tror ikke det var annerledes på 30-tallet. Det gjør nok at juleølet er mer utsatt for typemessig utglidning over tiårene enn kontinuerlig bryggede ølsorter som bayer, bokk og pils.