Anmeldelser bryggerier, utesteder, øl etc
Den fikk en trang fødsel i en halvmørk og litt dyster park mellom Frukirka og Frimurerlosjen i 2013. Deretter ble den lagt ned i 2014 pga stivbente og byråkratiske føringer fra Trondheim kommune ... bare for å gjenoppstå på ettermiddagen samme dag etter at folk høyere opp i systemet løste opp i noen gorgiske knuter. I dag er Bryggerifestivalen i Trondheim en av Norges eldste og største ølfestivaler. Men hvorfor er den en suksess? Og er det ikke noen skjær i sjøen som treng
Døde det ti personer i Lørenskog av forgiftet øl 1978? Brukte man norsk øl på filmsettet til Titanic? Grunnla Henning Thoresen Ægir, Lervig og Haandbryggeriet? Var Gahr mannen bak Norbrew? Her ser vi nærmere på det som den høyt oppskrytte ChatGPT mener å vite om norsk ølbransje.
Jeg har lyttet meg gjennom Hand and Hearts podcast-serie om Mikkeller, med tittelen «Super Cool Toxic Workplace». Det var en vond opplevelse, men jeg anbefaler likevel alle å gjør det. Det er viktige tema som tas opp, og jeg tviler på at siste ord er sagt rundt Mikkeller – eller rundt andre i bransjen for den del.
Bakrus! Huff. Det er rusens grimme tvilling, som uvegerlig trenger seg på om man tar rusen litt for langt ut. Nylig kom Alexander H. Sandtorv med en myteknuser av en bok om bakrusen: «Fylla har skylda; med vitenskapen inn i bakrusen», der forfatteren tar oss med på en reise igjennom rus og bakrus, og vurderer myter om bakrus og ymse kurer, utfra at han er førsteamanuensis i organisk kjemi.
Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.
Jeg tenkte å skrive noen reviews om ølbøker med ujevne mellomrom. Jeg starter med Andreas Krennmairs Historic German and Austrian Beers for the Home Brewer, eget forlag, Berlin, februar 2018.

Den 18. juni åpnet en utstilling om øl og hjemmebrygging på Sverresborg Folkemuseum i Trondheim. Denne utstillingen – «Skål!» – er vel verd et besøk, selv om du trenger å reise litt. Den blir stående ut året.
Hvorhen ligger bryggeriene i Norge? Det finnes kart med oversikt kart. Her skal vi se på noen av dem og vurdere hvilket som er best – og fundere litt over hvorfor noen er bedre enn andre.
Forleden var jeg på fest og snakket tilfeldigvis med en fra Stavangerregionen. Det var en rolig og hyggelig fyr, men da temaet kom inn på Tou Bryggeri, la han for dagen et uforminsket hat mot Ringnes og Carlsberg. Det nærmest lynte i øynene og han understreket at han aldri – ALDRI! – drakk Ringnes-øl. Det er fascinerende hvordan denne nedleggelsen fremdeles engasjerer.
«Trolls picking roses» er tittelen på et term paper ved BI, med undertittel «The case of HBB’s acquisition of Nøgne Ø», skrevet av Sverre Colbjørnsen Olsen, og som jeg har fått lov til å legge ut på nettet. Det er et interessant innblikk i hvordan økonomiske teorier og modeller matcher eller mismatcher Hansa Borg Bryggeriers oppkjøp av Nøgne Ø.
En bok jeg vil anbefale er Christine Sismondo: America Walks into a Bar – A Spirited History of Taverns and Saloons, Speakeasies and Grog Shops. Det er en relativt grundig historie rundt offentlige drikkesteder i dagens USA, ifra de første europeiske kolonistene slo seg ned der og til idag.
Jeg har flere eldgamle innlegg som jeg stadig skriver og flikker på, men som aldri synes å bli rett. De omhandler tema rundt hva vi kan kalle samtidig ølkultur. Men jeg klarer liksom aldri å vinkle dem slik at jeg ikke høres sutrende, sint og konspiratorisk. Jeg tar dem frem, skriver dem litt om og legger dem bort.
Akkurat den sint-og-sur-fella har Max Bahnson og Alan McLeod unngått på en snedig måte i en forunderlig bok som heter The Unbearable Nonsense of Craft Beer – A R
Er du 19 år, skal begynne å studere og ønsker å starte ditt eget mikrobryggeri? Da har jeg et tips til hva og hvor du kan studere. Her er en skamløs reklame for min egen arbeidsgiver: NTNU i Trondheim, der folkene på bioteknologi ved NTNU er i ferd med å bygge opp et studieløp rundt gjær og gjæring ifm ølbrygging.
Søknadsfristen for høyere utdanning er 15. april.
Her er noen linker til lesestoff. Det er fire ulike bachelor- og mastergradsoppgaver som fokuserer rundt norske bryggerier. Ikke bare er det øl-relevant stoff, men det er også et innblikk i hvordan blant annet markedsførere og økonomer ser på ølbransjen.
Her snakker vi om studentarbeider, og det er ikke gitt at alle er A-kvalitet, så det er mest hensiktsmessig å lese disse besvarelsene ikke som en fasit, men som en vinkling av en problemstilling fra en student på vei til å b
Jeg skrev om Open BeerPub Map i juli 2012. Hvordan går det med Open Brewpub Maps kart over brewpuber, implementert som et uttrekk av dataene fra OpenStreetMap?
Det går i hvert fall fremover. Det gikk ganske fort i 2012, men så saknet det. Vel, strengt tatt var ikke problemet at Open Brewpub Map saknet, men at brukerne ikke deklarerte de rette tag'ene når de opprettet puber i OpenStreetMap. Her er kart over Europa fra oktober 2012 og februar 2015.
Selv Lange Armstrong gjør det, kanskje i mangel av annen idrett han har lov til å stille i, eller mer trolig for bygge sitt folkelige image. Det handler om å løpe en ølmil, eller Beer Mile Running som det heter på engelsk.
Opphavet synes å komme fra amerikanske universiteter. Reglene er enkle, selv om det finnes et utall variasjoner over temaet: Drikk en øl, løp en kvart US mile (dvs 402,34 meter), og repeter dette ytterligere tre ganger. Det gir fire øl à 12fl.oz, eller 33
På julemarkedet på Sverresborg fikk jeg nylig kjøpt Ole Grefstads Drikkestell for øl i Trøndelag på Museumsforlaget, en bok som utførlig lister ølboller, -kanner, -haner og andre drikkekar for øl i Midt-Norge. Boken skildrer disse frem til rundt 1900, da tradisjonen for det aller meste hadde gått ut av bruk. Forfatteren stod selv på museet og solgte boka. Den koster riktignok stive 495 kroner, men det koster med fargebilderike praktverk om smale tema, dessverre.
Mange av de
Thomas Henry Huxley er kjent som biolog og en tidlig forkjemper for Darwins teorier om artenes opprinnelse. Han var en dyktig debattant, og fikk klengenavnet Darwins bulldog. Han holdt også et meget interessant foredrag om gjær rundt 1870, og det er dette foredraget jeg vil sette fokus på idag. Se her for andre formater.
Det er få ting som bedre røsker meg ut av bloggesperren enn en vasete artikkel i en eller annen blekke. Denne gangen er det The Economist som skrev om IPA. Artikkelen er ikke veldig mye verre enn de vanlige mytene om IPA. Men det var første setning som jeg satte i halsen: INDIA pale ale (IPA) had a good claim to be the first global beer, before lager took a grip on the world’s tipplers.
Jeg har vært sånn middels negativt til rating-sites i sin alminnelighet, så la meg forsøke å være litt positiv for en gangs skyld: Jeg synes untappd.com er et rimelig brukbart system. Ok, det er mye der som er langt enklere (eller dårligere) i forhold til ratebeer.com og beeradvocate.com. Men allikevel er det endel der som jeg liker bedre.
Jeg er en samler – noe min kone kan bevitne. Jeg samler på ølsmaksnotater, men samleren i meg pusher på for også å samle på noe fysisk memorabila fra ølene jeg drikker – så det ikke bare blir en flyktig opplevelse. Jeg kunne samlet på flaskene, men boligens volum (og min kone) tillater ikke det. Jeg kunne samlet på etiketter, men det blir gjerne til at flasker akkumuleres i påvente av at de skal tas av, og dermed er vi tilbake til forrige problem. Dessuten er ikke alle etiket
Da jeg for en tid tilbake skulle ha noe reiselitteratur på en togreise, så snublet jeg over et for meg nytt tidskrift med navnet «Beer» på Narvesen. Endelig et tidskrift om øl i løssalg i Norge, tenkte jeg. Men så rosenrødt er det ikke.
Det første som slo meg var at de hadde misforstått konseptet med side-3-piker. De skal ha sitt reservat på side 3, ikke figurere på hver tredje side. Og profilen med å vise ølflasker mot en bakgrunn av pupper og lår var ikke bare tilfel
Levde mennesket en gang i tiden utelukkende på øl? Det ville i alle fall ikke noen lavkarbodiett - som et apropos i disse diettider. Spørsmålet var utgangspunktet for et post-symposium av antropologer i 1953.
Om du har lest ølhistoriebøker som har insinuert at øl ikke bare var essensielt for mennesket, men også hovednæringskilde og til og med en forutsetning for de aller eldste sivilisasjoner, så kan du sannsynligvis følge kildematerialet til akkurat dette symposiet.
