Kompromissløs turbulens

Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.

For det første skal vi ikke se bort fra at noen av de som er omtalt også vil ta til motmæle og fortelle historien sett fra sin side. Kjetil er da også tydelig i forordet på at dette er historien slik han subjektivt opplevde den. Det er helt klart en rekke skarpe karakteristikker av personer der, og da først og fremst i den siste tredjedelen, som omhandler striden og exiten fra bryggeriet. Ikke helt uventet har det skapt diskusjoner som ikke er mindre skarpe enn selve manuset. Historien til Nøgne Ø vekker fremdeles sterke og intense følelser.

Jeg mistenker at det fremdeles er for tidlig med en grundig analyse av denne delen av historien til Nøgne Ø, for til det er historien fremdeles for fersk. I en helt urelatert sak kom Tor Olav Stene nylig med analysen av hva og hvorfor i forbindelse med Norsk Data som gikk overende rundt 1990 (ja jeg innrømmer: shameless plug!) Det er ca tredve år siden, og det er en langt mer behagelig avstand for å kunne plukke fra hverandre det som skjedde og skape et ordskifte om hva og hvorfor.

Men uansett, manuset til Kjetil er ute, så la meg bidra med noen vinkler som jeg tror er nyttige for å forstå hva og hvorfor. Dette er basert både på slik jeg har oppfattet historien mens den utspilte seg, supplert med slik Kjetil har beskrevet den i manuset.

Jeg vil fokusere mindre på enkelthendelser og mer på kulturforskjeller og personforskjeller – for jeg tror det er nøkkelen til å forstå hvorfor det endte der det endte. Og la meg ile til med å si at jeg ikke sikter på å gi noen full eller uttømmende forklaringsmodell her. Det kan kanskje noen gjøre om ti eller tyve år.

La meg samle innspillene under noen nøkkelord:

• Krevende. Når man leser manuset, så er det helt klart at det stadig og gjentatte ganger har stormet rundt Kjetil, og mange vil spørre seg om ikke dét alene er tilstrekkelig for å utmåle skyld. Her bør vi ikke snakke om konseptet «skyld», men se på hvordan det ble som det ble.

Det er neppe noen tvil om at Kjetil kan være en krevende person – og da må vi huske at ordet «krevende» kan ha den positive betydningen av at man legger lista høyt både for seg selv og for omgivelsene. Uten det ville neppe blitt noe Nøgne Ø, og uten det intense pådrivet ville bryggeriet neppe ha overlevd de første årene. Samtidig vil nok en del i bryggeriet beskrive Kjetil som krevende i den negative betydningen av ordet og har opplevd det som at han drev mikro-management og liksom aldri ble fornøyd. Jeg tror denne dualiteten i ordet «krevende» er betegnende for noe som skapte eller forsterket konfliktene.

Det mest overraskende er imidlertid intensiteten i reaksjonene. Dette var intenst i 2015, men det er tilsynelatende ikke mindre intenst idag. Hva er det som gjør at en person som nærmest var Mr Craft Beer i Norge vekker så sterke følelser, selv fem år etter?

• Kvalitetsfokusert. Vi skal også ikke glemme at Kjetil er gammel flykaptein. Du får et eget syn på livet når du dag ut og inn er ansvarlig for at hundrevis av personer overlever en flytur i et tynt metallrør i to-tredels lydhastighet i en høyde med for lite oksygen til puste. Til flyet er det montert et par vinger som er fylt med høyoktan bensin, og noen decimetre under henger to rødglødende jetmotorer. Egentlig er passasjerflyvning galskap, men gjennom et ekstremt fokus på kvalitet og sikkerhet gjennomføres det daglig tusenvis av flyvninger, med imponerende få ulykker.

Noen opplever flyvere som arrogante besservissere med et gudskompleks. Men samtidig er det positive sider av disse egenskapene, som du som flypassasjer gjerne vil ha i cockpiten: et kompromissløst fokus på kvalitet; og en no-nonsense holdning til at flysikkerheten overskygger det meste annet. Og ikke minst dreier seg om en ekstremt lav terskel for å si direkte ifra når du føler at noen i og utenfor cockpit leverer det du mener substandard. Som jeg forstår det er det alltid «innafor» å utfordre kolleger på hva de gjør. Det er ikke personlig ment, det er bare slik man i fellesskap fokuserer på kvalitet og sikkerhet.

Flyvning har potensielt katastrofale følger, og vi kan ikke si det samme om ølbrygging. Likevel er det i dette lyset vi bør tolke Kjetils holdning til ølbrygging.

• Kulturkonflikt. Jeg er selv sørlending, og er det noe vi er dårlige på, er det å håndere konflikter som truer med å ødelegge den gode stemningen. Da føles det ofte bedre å fokusere på noe annet og derigjennom håpe at utfordringene forsvinner av seg selv. Det er mye god konflikt-deeskalering i det, men i noen situasjoner fungerer det veldig dårlig. I alt dette kan det umulig ha vært noen god idé å trekke inn bergensere, men det får være en annen sak.

Kjetil er sørlending, men på mange måter er han en utypisk sørlending – han er mer kosmopolitt. Kjetil representerte et ekstrovert bryggeri som trakk utmerkede fagfolk fra rundt om i verden inn til Nøgne Ø. Etter ham har vi sett et mer introvert bryggeri. Kanskje ser vi omrisset av at man har forskøvet fokus fra at det viktigste er faget og ølforståelse mens kultur og kommunikasjon kan man fikse, til et fokus der kultur og kommunikasjon er grunnleggende, og der faget kan læres?

Det er innlysende at denne konflikten har vært ødeleggende for bryggeriet. Kjetil var gründeren og stjernen, den geniforklarte hjemmebryggeren som introduserte nordmenn for craft beer, inspirerte tallrike andre bryggerier og hjalp mange igang. At bryggeriet erfarte voksesmerter, var vel bare å forvente. Men at de ikke klarte å ta ned denne konflikten til et håndterbart nivå og på en måte som var noenlunde akseptabel for alle parter … det var i seg selv en fallitterklæring for Nøgne Ø som organisasjon. Jeg sier ikke at det ville være lett eller gjort i en fei, og jeg sier ikke at jeg har fasit på hvordan burde ha blitt gjort. Jeg konstaterer bare at man ikke klarte å gjøre det.

Dermed mistet bryggeriet sitt fremste image-messige aktiva og en sentral kompetanseressurs på brygging. Og dermed har man garantert brent av uante mengder tid og energi og motivasjon internt.

Man kunne nok ønsket seg at denne striden om NØ-historien ikke kom opp nå, for den vil bare fortsette å brenne av enda mer tid, energi og motivasjon. Men det er ikke noe som forsvinner bare fordi vi ønsker det bort. Med tid og stunder vil det kanskje utkrystallisere seg en slags felles forståelse av det som hendte, selv om noen forsoning virker helt i det blå.

I mellomtiden er ballen nå på Hansa Borgs banehalvdel, i en omgang der Kjetil ikke spiller.