Øl og historie

Jeg elsker klaging og syting over øl! Det er nemlig få andre ting får bryggere i gamle dager til å oppgi presise regnskap og målinger for sitt øl, enn nettopp klaging og syting over at ølet var for dårlig, for tynt eller for dyrt. Og slike data hjelper oss til å kunne si noe nesten helt sikkert om disse ølene. En som både klaget, og som ble klaget på, var skipsølbryggeren Abel Margrete Holst.

Navnet pottøl ser ut til å ha kommet på 1820-tallet, men ølet var eldre. Så hva kaltes dette ølet før et ble pottøl? Tidligere har jeg foreslått bare «øl», men jeg tror kanskje ikke det var fullt så enkelt. Det fantes en ølstil som het skillingsøl, og jeg undres på om ikke den ølstilen gjennomgikk et navneskifte, for så å bli kjent som pottøl.

Forretningsidéen var å unngå skatt på ølet. Pengene skulle komme fra folkefinansiering. Folkene bak var flinkere til å prate enn til å brygge. Stedet var Sagene. Alle de andre bryggeriene hatet dem. Og tidspunktet var 1860-tallet. Dette er det bedrøvelige historien omkring Kristiania Potølforening, og underveis skal vi lære noe om pottølet.

Vi fortsetter letingen etter bakgrunnen for pottølet, og hvordan det har endret seg opp igjennom historien. Pottølet ble solgt i løs vekt, men hva om det som skapte ordet var behovet for en motpol til ordet flaskeøl? Her skal vi se om det er noen sammenhenger mellom flasker og tidspunktet da ordet pottøl dukket opp.

Dersom det handler om øl, så pleier Bergen å stikke seg ut ifht resten av Norge, i alle fall frem til rundt 1900. Akkurat dét skal vi snuble over flere ganger i den videre jakten på pottølets opphav. Men først skal vi grave litt mer etter ordboksdefinisjoner rundt pottøl, gjøre et avissøk på «bryggeri», og så kommer vi tilbake til Bergen etter det.

Hvor kom pottølet fra, hva var det, hvordan endret det seg og hvor ble det av? Det er spørsmålene jeg skal forsøke å grave frem fra ulike kilder i en serie innlegg, der dette er første del. Og i starten må vi se på når og hvor ordet – og ølet – dukket opp, og om konteksten det dukket opp i kan gi noen ledetråder. Spenn deg fast, for dette kan bli en lang, datadrevet og snirklete tur.

Aller først burde vi nok gjøre et søk i norske ordbøker og leksikon og annet,

Da ølkartellet ble avsluttet, skjedde ekstremt mye på kort tid, men var opphevingen av kartellet årsak til endringene, eller var også dét bare en konsekvens av omveltninger som ble satt i gang av noe annet? Vi avslutter miniserien om ølkartellet med historien om avslutningen på kartellet.

Kartellet var sterkt medvirkende til den sterke tilknytningen mange nordmenn har til sitt regionale bryggeri. Det er så enkelt som at det ofte var kun øl fra ett bryggeri å få kjøpt. Minnet om dette har falmet med årene, spesielt etter mikrobryggeriene kom. Men da det stod på, gjorde det noe med hvordan øldrikkerne så på verden, og effekten varte utover kartellets levetid, gjennom 90-tallet og etter årtusenskiftet.

Når eldre folk diskuterer øl i «gamle dager», nevnes tidvis «kartellet». Hva var egentlig dette øl- eller bryggeri-kartellet som hadde så stor betydning for hvor du kunne få kjøpt hvilke øl? Jeg vil påstå at det et er umulig å forstå norsk øl- og bryggerihistorie på 1900-tallet om man ikke samtidig har innsikt i dette kartellet og hvordan det fungerte. La oss se nærmere på hvordan det, og ikke minst hvordan det gikk det dukken.

Det forrige innlegget om ordet maltøl avstedkom en diskusjon på Facebook etter at Lars Marius Garshol mente at jeg bommet alvorlig på dateringen av når man begynnte å bruke maltøl som betegnelse på tradisjonelt gårdsøl. Så da var det jo bare å grave videre i kilder for å se om jeg bommet og eventuelt med hvor mye. Her er hva jeg kunne finne som kunne fortelle mer om en tidligste datering for når «maltøl» ble brukt for gårdsbrygget tradisjonsøl, og ikke bare generisk

Egentlig høres «maltøl» ut som smør-på-flesk, for alle øl er jo laget på malt — hvert fall hovedsaklig laget på malt. Vel, akkurat dét kommer litt an på hvem du spør og når du spør. Det er to spesielle ting med dette ordet: for det første er det et retronym, og for det andre har ordet gjennomgått minst to store semantiske skift over årene. Derfor refererer «maltøl» til tre svært forskjellige ølstiler, avhengig av tidsperiode.

Ordet «bjørnunger» er kjælenavn for de små, brune pantbare halvflaskene med øl, og som gikk ut av bruk i 2017. Men hva er egentlig bakgrunnen for dette navnet, når kom det i bruk og hvorfor akkurat dette navnet? Senere skal vi se på historien til selve halvflaskene, men la oss her se på navnet – for det er et tilstrekkelig langt og komplekst tema i seg selv.

Vi har tidligere sett på ord som murerøl, murerflaske og murerpils – men med til denne gruppen klengenavn hører også ordet «langpils», som et navn på pilsner på helflasker av den klassiske panteflasketypen som var i bruk frem til midten av 1980-tallet. Ordet er altså helt uten noen assosiasjon til murerne eller andre håndverkere.

Dersom ordet murerøl ikke har så lange aktive røtter i norsk, kan det tenkes at vi har importert det fra et annet språk? Ja, siden ordet – og det beslektede murerbajer – har en mye lengre tradisjon i dansk språk. Der ser det ut til å ha dukket opp, eller i det minste fått økt bruk i etterkant av første verdenskrig. Men er det sannsynlig at det har emigrert til norsk?

Det er endel forvirring rundt opphavet til uttrykket «murer» (eller murerøl, murerpils eller murerflaske) som navn på helflasker på 70 cl. Mange forklaringer har vært fremsatt, og flere av dem er nødvendigvis gale. Noen er kun rasjonaliseringer over et snodig navn, der man forsøker å konstruere den mest plausible forklaringen, fremfor å se etter faktiske ledetråder. Her skal vi dykke ned i materien og se hvilke ledetråder vi kan finne.

Salvatorfest var en norsk tradisjon i tiden 1890-1920, og den hentet sin inspirasjon – og tildels sitt øl – fra tradisjonen med Salvatorabend i München. I dag er det knappest noen som husker den, men før første verdenskrig var det en diger fest som etterhvert også blandet seg med påskefeiringen. I dette innlegg skal vi starte å dykke ned i salvatorfestene.

En av Norges mindre kjente øltyper er Påskebrygg. Det er mulig du ikke har hørt om det som en øltype, og det er ikke så rart, for det er også den øltypen som har skiftet navn flest ganger. Men det startet som Påskebrygg, en idé født av Bryggeriforeningen og reklamefolk på 1930-tallet, og som mer eller mindre forsvant med krigen.

Ringnes er ikke kjent for å brygge under andres varemerker, og norsk juleøl er ikke kjent for å være tilgjengelig utenfor Norge og utenfor julesesongen. Men alle tre ting har faktisk skjedd – og samtidig. Her er historien om da Ringnes ville inn i britiske butikker.

Den 30. april 1940 dro kong Haakon og regjeringen med HMS Glasgow med kurs for Tromsø, fra et Molde i ferd med å bli bombet. Samtidig, i Namsenfjorden bombet tyske fly også en rekke britiske trålere som var ombygd for å jage ubåter. En av dem – HMS Gaul – hadde ølflasker med gjærrester ombord. Tro om ikke det har potensiale for å kunne bli et øl med historisk sus?

I fjor på tiden på denne tiden kom nyheten om at Stortingets kantine ikke solgte så mye øl. Det hørtes ut som storm i et vannglass, og at ølentusiastene på tinget forsøkte å demme opp for at man kuttet ølserveringen i kantina. Men la oss grave i det, for temaet øl og 17. mai interesserer.

Her skal vi se på enda et sitat som impliserer at øl på 17. mai var ikke bare vanlig, det var nesten en forventet adferd. Det føyer seg inn i rekken av argumenter for at øl og 17. mai har hatt en tett kobling, i hvert fall frem til ett eller annet punkt i historien, der 17. mai blir mer is og brus. Historien knytter seg til fattigforsorgen i Stavanger, som ikke ville ha noe øldrikking.

I 1932 var den moderne reklamebransjen i sin spede begynnelse. Samtidig flesket Bryggeriforeningen til med en diger reklamekampanje. De kjøpte annonseplass på forsidene i et hav av aviser, over en periode på rundt fire uker, i forkant av 17. mai. Og fokuset var at øl er bra for Norge.

Her skal vi se på nok en indikasjon fra avisene på at øl og 17. mai hadde en spesiell forbindelse. I Bergen i 1946 var man ett år inn i freden. Det kunne fremdeles være mangel på mangt, og da bryggeriene hadde lite med flasker, så måtte det planlegges ekstra forut for 17. mai, siden det var en dag med ekstra stort forbruk av flasker, enten det var øl eller brus.

Dersom du skal ha øl, så må det kjøpes. Det å få tak i ølet i tide til 17. mai er et gjentagende tema i avisannonsene i gamle dager forut for 17. mai – især siden det ofte var lagt kommunale restriksjoner på salg og utlevering av øl. Det kunne være strevsomt og temmelig mye styr å få tak i noe så enkelt som øl endel steder i Norge.