Om smaker og smaking av øl

Har du noensinne fanget inn en aroma i et øl men ikke klart å koble den mot hva det er? Jeg også, og det er skikkelig irriterende. Hvordan kan du trene opp luktesansen til å koble bedre? Vel, du kan smake på mange øl, men endel aromaer kommer du ikke over så ofte. Du kan kjøpe lukte- eller smake-sett, men de er ofte dyre. Eller du kan lage deg ditt eget lukte-sett – sånn som jeg har gjort. Det løser ikke alt, men det er en god start. Men det viktigste er ikke hva du lukter

Er du også en ølsmaker? Føler du også at måten det gjøres på ikke helt treffer? Jeg opplever tidvis at ølet skal karakteriseres ihjel etter kriterier som kan fremstå litt irrelevante og rigide. Samtidig er det viktige elementer i min opplevelse av ølet som det ikke gis rom for. Jeg har derfor begynt å bruke mitt eget system: Jeg vurderer fem kriterier: forventning, balanse, tydelighet, minneverdighet, og hedonisme. Her skal jeg forklare hvordan og hvorfor.

Ok, så du har smakt deg gjennom noen tusen øl, du har en drøss med untappd-badges og mener du er en dyktig ølsmaker? Hvordan kan du bli en enda bedre ølsmaker? Vel, hva med å begynne å smake på noe helt annet?

En av episodene med Teletubbies heter «Again and again», der gjennomgangstemaet er at de gjør det samme omigjen og omigjen og omigjen og … Og akkurat dét er hva du trenger å gjøre når du skal bli en bedre ølsmaker.

Kjært barn har mange navn, og av og til har noen ikke fullt så kjære barn også mange navn. En av de mer ekle og ubehagelige aromaene er det som litt fint og diskret kalles butyric acid på engelsk og smørsyre på norsk. Spør du folk om hvordan de oppfatter den, får du svar som spriker, ikke minst fordi den lukter så ille at mange føler behov for å omskrive opplevelsen i litt forskjønnende vendinger.

Du trodde kanskje at når ølglasset var tomt, så var smakingen over? Neida, da begynner neste fase, for det er nyttige ting man kan utlede av et tomt ølglass, så hold servitørene borte fra å samle inn glassene.

Om du vil bedre luktesansen din, så handler det mye om å trene, trene, trene. Det er nok ikke så mye selve luktesansen du trenger å trene, men mer bevisstheten og hjernen din så du klarer å fange opp, og å gjenkjenne de luktene som nesen din fanger opp.

I dette smakstipset skal vi gjøre noe så tilsynelatende irrelevant som å se på bilder av bygninger – for å illustrerer hvordan man konsentrerer seg om å fange smaker og lukter i øl.

Hvordan forbereder du deg foran en ølsmaking? Det er et spørsmål som enkelte ikke tar lett på. Det er jo liksom ikke bare å åpne, helle og drikke. Dette innlegget ser på hva du bør avholde deg fra å gjøre i timene før du skal smake på øl.

Denne helgen er hjemmebryggerhelgen i Trondheim. Det er mange spennende talere der, men la meg fokusere på en: John Palmer som skal snakke om diacetylredusjon i øl. «Høh» tenkte jeg da jeg først hørte temaet. «Er ikke det bare et par dager på 20°C, og bare nødvendig for undergjæret øl?» Og så sjekket jeg litt og fant ut at dette faktisk var et digert og spennende tema.

Forleden smakte jeg på øl brygget med kveik fra Voss. Jeg må tilstå at jeg var litt skeptisk i forkant, men jeg fikk nytt syn på det underveis. Denne tradisjonsbryggingen er ikke basert noen hjemmebryggere som er «for cheap'e» til å kjøpe «skikkelig» gjær. Det er gjær på en helt annen måte enn vi andre er vant til.

Det er to viktige aspekter med helling. Det ene har å gjøre med kullsyre og hvordan man bygger skum eller justerer kullsyremengde i ølet. Det andre har med bunnfall å gjøre og hvorvidt du vil ha det med eller ikke.

Da jeg for noen år siden tinte og varmet en pakke med frossen morsmelk og forsøkte å gi til minstemann på elleve måneder, tok han én slurk, spyttet ut tåteflaska, snudde hodet demonstrativt bort og satt inn smokken med en bestemt mine. Først da Magni kom hjem fikk jeg forklaringen: det luktet såpe, og kommer av ensymet lipdase som konverterer lipider – eller fettstoffer – i melka til såpe. Ammende har varierende mengder lipase i melka, og konverteringen fortsetter tilsynelaten

Vær forsiktig med å dytte ølglassene i oppvaskmaskinen, de kan bli ødelagt. Jeg tenker ikke på ølskum og slikt, men at overflaten på glasset sprekker opp og blir uappetitlig tåkete.

Akk, jeg har nettopp helt ut to flasker øl – minus de få munnfullene jeg klarte å svelge. Nei, jeg skal ikke fortelle hvilket bryggeri, det får holde å si at det er ett av de mange nye og små som har vokst frem de siste par-tre årene.

Noen ganger har øl en metallisk aroma. Det drar sjelden i positiv retning, selv om det i små konsentrasjoner kan gi ølet litt mer kompleksitet. Her skal vi mer spesifikt på jernsmak.

Hvorfor smake på én øl, når du kan smake på to eller tre? Nei, dette er ikke reklame for å drikke mer, men for smake på flere øl i parallell, i stedet for å smake dem etter hverandre – i serie. Kall det gjerne differensiell smaking.

Jeg vet det løftes på øyenbryn og klikkes indignert inn på kommentarfelt når IPA og pilsner brukes i en og samme setning. Men pilsnerhatende IPA-elskere er strengt tatt en litt forunderlig konstellasjon.

De to øltypene har mange likheter. De er begge lyse øl med en tydelig humleprofil, der malt er i bakgrunnen. Det vil si, dersom vi ser på den tyske pilsneren, som i praksis er den øltypen som ble importert hit og til veldig mange andre land. De tekniske forskjellene er mange

Alle sensoriske feinschmeckere har sine fingerferdige ritualer. For drikkevarer innbefatter det blant annet svirvling. Er denslags bare verdiløse fakter for å gjøre seg interessante, eller har det en egenverdi?

Joda, svirvling har sin misjon for å forsterke lukteinntrykkene. Det er et kroneksempel på en ortonasal lukteteknikk som forsterkes gjennom noen enkle grep.

Betyr ølglasset form noe? Javisst, og på flere nivåer enn man ofte tenker på.

Det første aspektet med glasset form er smaksmessig. Ulike former kan samle aroma i et tulipanformet glass, eller spre dem ut i mer åpent glass. Glassets tykkelse og hvorvidt det har stett påvirker hvor raskt det varmes opp, og veggenes vinkel i glasset påvirker hvor raskt CO2 bobler ut og hvor mye skum man får. Men bortsett fra rent smaksmessige aspekter, hva betyr glassets form?

Vi skiller mellom smakssans og luktesans. Mange forbinder det med sanseinntrykkene når man dytter noe i munnen i motsetning til å snuse på det. Når vi snuser på noe bruker vi primært luktesansen, men når vi smaker på noe bruker vi både luktesansen og smakssansen … ja og følelsessansen med, men det er en annen historie.

Luktesansen kan vi skille i to varianter: ortonasalt og retronasalt, der orto- betyr rett eller normalt, mens retro- betyr motsatt eller bakenfra. Når du l

Smaking er sannelig ikke enkelt. Det føles som smaker kan variere fra gang til gang, selv når en smaker på det samme ølet. Da kan det være en trøst at det neppe bare er deg som er en «dårlig» smaker, for omgivelsene har stor betydning for hva og hvordan vi smaker. Ett illustrerende eksempel er flymat.

De problemene reisende har med pregløs flymat er temmelig trivielle i forhold til flyselskapenes utfordringer med å levere et godt, eller i det minste akseptabelt måltid i lu

Mikrobryggerier brygger øl med bunnfall, og bunnfallet inneholder gjær. Slik har det i hvert fall nesten universelt vært de siste tiårene, og tradisjonen bygger på blant annet belgiske og engelske tradisjoner.

Derimot varierer rådene om hvorvidt bunnfallet skal være med eller ikke. Jeg skal ikke pontifikere i den ene eller andre retningen, men jeg vil gjerne påpeke at gjærslammet på bunnen av flaska kan gi ølet nye smaksdimensjoner.

Den aller mest aromatiske delen av et øl er ikke i ølet. Den er i headspace – mellom ølet og flaskekapselen. Derfor er ikke åpningen av en flaske bare en mekanisk bryting av en forsegling, det er en engangsmulighet til å oppleve en spesiell vinkling av ølets aroma full-scale i et kort sekund.

Ølet utvikler seg når det ligger på flaske, men åpningens psst-lyd er startskuddet til at ølet begynner å utvikle seg virkelig fort. Og aller fortest går det under åpning og helli