Over til noe annet (#16)

Ok, så du har smakt deg gjennom noen tusen øl, du har en drøss med untappd-badges og mener du er en dyktig ølsmaker? Hvordan kan du bli en enda bedre ølsmaker? Vel, hva med å begynne å smake på noe helt annet?

Faren er at du er kjempeflink med øl, men at du kommer til kort når det gjelder andre ting. Dersom du kan blinke ut enkelthumler, men det meste av kaffe smaker … vel, stort sett kaffe, så har du kanskje smaksmessig tunnelsyn. La meg slå et slag for at dersom du blir en habil smaker av noe annet enn øl, for at det også skal bedre dine evner som ølsmaker.

Hvilke nytteverdier er det å trene seg opp på å kunne smake ost eller kaffe eller sjokolade? Er det ikke bare et spill av tid når det i bunn og grunn er øl du er interessert i? Nei, jeg tror ikke det.

Rent praktisk er det sosialt uakseptabelt å starte med drikkingen før utpå kvelden. Men for eksempel kaffe og te kan du drikke nærmest hele dagen. Dersom du er heldig, er det til og med arbeidsgiver som betaler for det.
Kaffe eller ost har et helt annet sett med basis-smaker og -aromaer. Mye er kanskje ikke alltid direkte gjenbrukbart, men det hjelper deg med å skjerpe sansene for å formulere verbalt hva de forteller deg. Andre tema enn øl har ofte et annet sett med begreper og ritualer, og om ikke annet så gir dette deg et bredere perspektiv og vokabular. Ikke minst kan smaker og lukter som er sentrale for andre ting enn øl, allikevel være marginalt tilstede i øl, om ikke annet som defekter – og slikt er ikke så godt å lære seg opp kun ved ølsmaking.
Det finnes lukter du kan plukke ut på mils avstand, men bare så lenge du får det i «rett» kontekst. Får du det i en annen kontekst er det kanskje noe irriterende kjent med det, men uten at du klarer å «ta» det. Ved å smake på ulike ting, jobber du trolig samtidig med å løsrive deg fra konteksten for å gjenkjenne en aroma, og dette er utfordrende, men samtidig veldig givende.
Aromer kommer ofte i «pakker» i stedet for som rene stoffer. Det er hva som er forskjellen på lukten av ekte villbringebær og den kunstige aromaen i bringebærdrops. Det kjemiske stoffet er nok det samme, men hos villbringebærene kommer det sammen med et digert følge av ulike aromastoffer. Man skulle tro at rene aromaer ville oppleves som mest ekte, men sånn er det ikke. Hopper du fra øl til kaffe, så kan du kanskje ha noen av de samme fruktige aroma-komponent, men den er nesten garantert pakket sammen med et nytt og forskjellig sett med følge-aromaer. Dermed blir du bedre i stand til å trigge på basissmakene (som appelsin, sitron, ananas) i stedet for at du trigger på sammenpakkingen av dem.
Så er det alltid litt interessant å utvide sine horisonter. Kaffe er ikke så lett å kombinere med øl, men sjokolade, konfekt og oster kan godt kombineres med øl, dersom man finner rett øl som passer til og balanserer. Selv dét er god trening å plukke ut, for du skal ikke bare evaluere, men også «visualisere» hvordan smaker passer sammen, og det er et par hakk vanskeligere.

En ting du kan sjekke først, er de ulike smakshjulene. De finnes for en rekke smaksuniverser, og bilde-googler du på «taste wheel» finner du for vin, cognac, whisky, gin, kaffe, te, ost, sjokolade, champagne, lønnesirup, sigarer, østers, squash, olivenolje … ok, du ser tegningen? Det fantes til og med et smakshjul for urin, brukt tilbake i renessansen for diagnoser av pasienter – men du trenger ikke gå så langt. Mer nylig har noen også laget et smakshjul for vann.

Akkurat kaffe er så tilgjengelig at det er veldig nyttig. Dessuten kan du drikke kaffe nesten hele dagen, mens øl ikke er så akseptert å drikke før utpå ettermiddagen. Kaffe er også en av de få drikkene du uten blygsel kan be om å få servert, i hvert fall dersom du har en jobb med mye møter eller reisning.

Men også oster, te, konfektsjokolade er tilgjengelig og egner seg som tema for å kaste seg uti en strukturert smaking av. Jeg tror du blir en bedre ølsmaker når du er en habil smaker av andre ting, så det er bare å starte.

Forslag til egenaktiviteter:

Kjøp en pose med konfektsjokolade, gjerne twist eller noe annet som har stor variasjon og også endel litt repetisjon. Du kan godt gå berserk i godishyllene også. For hver bit du tar, konsentrer deg i forkant, finn førsteinntrykket, la sansene fortelle deg hva de fanger opp. I det hele tatt, gjør det som om det var en øldømming. Notér gjerne. Sørg for at det er tilstrekkelig tid mellom hver bit, og avslutt før sansene blir overdøvet.
Lag matpakker med ulikt pålegg, og gjør lunsjen til en liten smaking. Du får enkelt tak i et batteri av syltetøy og ost med en imponerende smaksvariasjon. Igjen: smak bevisst på skivene, og forsøk å gjenkjenne smakene fra dag til dag. En viktig nøkkel er repetisjon men med solid nullstilling av sansene imellom.
Smak på kaffe og te på jobb. Det er ikke nødvendigvis den perfekte koppen kaffe som du er ute etter, men smaksspekteret i det du får servert. Dersom du belemres med mange møter, så husk at det alltid er innafor å be om en kopp kaffe når du er på møte annetsteds enn nær kontoret ditt. Du kan også lage din egen kaffe (for eksempel med presskanne eller aeropress) og te.
Dersom jobben har kaffeautomat som tillater å blande ulike typer kaffe, kan du eksperimentere med ulike forhold av de ulike typene. Dersom du lager din egen, blir det enda enklere.
Kjøp noen smaksrike oster. Fordel hver ost over 3-4 kvelder og smak på 3-4 oster samtidig. Det kan utmerket godt kombineres med å finne en øl som passer. Sjekk ut smakshjulet for ost, og forsøk å ordfeste sanseinntrykkene.

Lykke til!