Smånyheter uke 29/2019

Det er fremdeles noenlunde stille og preget av endel agurknyheter, men heldigvis ryr det inn nok av regnskaper fra 2018, så det er nok å skrive om.

Hundholmen Brygghus har i følge Avisa Nordland 13 juli «på kort tid blitt det utestedet i Bodø som selger soleklart mest alkohol.» Og de selger godt over 50% mer enn neste pub på lista. Imidlertid er dette regnet etter alkoholmengde, så nummer to på lista serverer mer øl i butikkstyrke (tenk pils), mens Hundholmen går soleklart forbi når man justerer for alkoholstyrken.

Qvart Ølkompani har levert regnskapet for 2018. De er ett av flere bryggerier som tok et hvileskjer i 2018, der inntektene falt marginalt fra 2,55 mill til 2,50 mill. Det er jo ikke så stor differanse, men de bokfører også særavgifter, som falt fra 945 tusen til 623 tusen, og dette er trolig en bedre indikator på volum, og i så fall har det falt betydelig – for hverken varelager eller utestående offentlige avgifter har endret seg vesentlig. Da må samtidig prisene har økt for å opprettholde inntektene. Driftsunderskuddet øker fra 187 tusen til 266 tusen. Selskapet har en rekke investorer som sitter tett på driften. De har da også trukket på lån fra aksjonærer, og sånn sett har de vel en trygg finansiering. Over tid er bryggeriet nødt til å klare å snu underskuddet til overskudd, da aksjekapitalen i løpet av fjoråret såvidt bikket over i det negative. Selskapet har totalt 936 tusen i gjeld, men disse kommer fra en rekke kilder, og såvidt jeg forstår også fra aksjonærene – hvilket er en trygg form for gjeld. Av dette er 501 tusen kortsiktig gjeld mens det er omløpsmidler for 498 tusen, så de holder hodet over vannet.

Forslag om øl kun på nøytrale flasker, kom som en brannfakkel fra leserinnlegg i BT. Vi får ha i mente at avholdsbevegelse og andre gledesdrepere neppe gir seg før ingen gleder seg over andre ting enn hva de selv gjør. Forsåvidt hadde vi nøytrale flasker en gang i tiden, gjennom panteflaskene – men den gangen var det praktiske hensyn, historikken og gjenbruk av flaskene som var viktigst. Denne gangen er det avholdsbevegelsen som kommer med innspillet. Mine synspunkter er allerede publisert.

Ringnes får kritikk for å importere miljøøl på dieseldrevne lastebiler fra Polen, og avsløringen kom først i det danske Extra Bladet. Ølet det gjelder er sixpacks som er festet sammen med lim med et konsept som er døpt «snap-pack», slik at man slipper å pakke dem sammen seks-og-seks i plastomslag. Nicolay Bruusgaard ved Ringnes forteller til norske aviser at denne ordningen bare er i en startfase i et pilotprosjekt. Imidlertid har Ringnes i lang tid flyttet volum av øl mellom Norge og Carlsbergbryggerier utenlands. Vi ser det best på importstatistikken, men det opptrer også uforklarlige topper på eksportstatistikken som jeg ikke tror vi kan forklare uten at Ringnes trekkes inn. Er det så farlig å transportere ølet fra Polen? Det er neppe verre enn å transportere andre varer, men la oss ikke her og nå ta diskusjon om langtransport kontra lokalproduserte varer. Det er mulig at saken kjerne ligger i at varens emosjonelle hjemstavn er forskjellig fra hvor den fysisk er produsert.

Runde med dokumenttilsyn ble igangsatt av Helsedirektoratet tidlig i våres, men det foregår fremdeles endel papirer frem og tilbake. I praksis vil det si at man ettergår dokumentene i bevillingssøknaden for å se at alt fremdeles er på stell. Så langt jeg kan se, er de som har fått æren av å bli utvalgt: Ringnes, 7 Fjell, Lofotpils, Myken Destilleri, Holtens, Inger Moe (Moe Gårdsbryggeri i Trondheim), Senja Håndbryggeri, Opsahlgården, Crowbar, Nøisom, Bådin, Klostergården, Larvik Mikrobryggeri, Namdalsbryggeriet, Voss bryggeri, Jann Vestby (Gårdsbrenneriet i Nordfjord), Jan Halvor Fjeld (Veholt Microbrewery), Dronebrygg og Baran.

Skjalf Bryggeri har levert regnskap. Selskapet ble startet i 2017, så 2018 var første fulle driftsår. De hadde salgsinntekter for 86 tusen i 2018, mens det ikke var noen inntekter i 2017. De har imidlertid varer for 142 tusen – men uten at det brutt ned på råvarer og ferdigvarer. Det er litt snodig egentlig, siden dette et større beløp enn alle driftskostnader i selskapet noensinne, mens jeg trodde varelager (inkludert ferdigvarer) skulle bokføres til maksimalt ren kostpris frem til det er solgt. Jaja, jeg er jo ikke økonom. Uansett, dermed står trolig dette bryggeriet på terskelen til å ta et skritt eller to frem og opp. Aksjonærene har skutt inn inn 130 tusen i aksjekapital og 144 tusen i lån, så bryggeriet har ingen bank-kreditorer. Det er ikke bokført verdier i bryggeutstyr, og på hjemmesidene forteller de at de foreløpig brygger flaskene hos Tya Bryggeri. Det vites ikke om de brygger øl på fat lokalt.

Budweiser blir fotballøl, og da tenker jeg ikke på amerikansk fotball, men på det som kalles «soccer» der borte. De har nemlig blitt det offisielle ølet for USAs kvinnelandslag. Som et mål på kulturelle trender er det interessant, for Budweiser har tidligere stort sett alltid tidligere dyrket et maskulint – nærmest macho – image, der kvinner så altfor ofte har vært forvist til lettkledd å servere ølet eller til å ligge på et panser eller badehåndklede.

Oslo Brewing Company har levert regnskap, og det viser enda et bryggeri som ikke har klart å ekspandere i 2018. Bryggeriet startet i 2015, men solgte ikke øl før i 2016, da de solgte for 1,29 mill. I 2017 ekspanderte dette kraftig, til 3,94 mill, men i 2018 økte det bare marginalt, til 4,01 mill. Derimot økte kostnadene, så underskuddet på 1,08 mill i 2017 økte til 1,41 mill i 2018. En snodighet i dette regnskapet er at Oslo Brewing Co har gitt et lån på 1,49 mill til selskapet Free as a Bird LTD i Japan – et selskap de også eier 43% av, men som har en negativ egenkapital på 2,69 mill, dersom jeg leser notene i regnskapet rett. Imidlertid er Oslo Brewing Co godt finansiert, siden aksjer og overkurs gir en aksjekapital på 5,74 mill, hvorav 2,34 mill var tapt gjennom underskudd ved starten på 2019. Det er normalt at det er underskudd i starten og at det tærer litt på egenkapitalen. Så med andre ord vasser de egentlig i penger, selv om man ser bort fra det som er investert i Japan. På den andre siden har de 993 tusen i utestående fordringer, hvilket høres mye ut, men kanskje det var et godt juleølsalg der fakturaene ikke var forfalt til nyttår? Det er 713 tusen i ulik gjeld og 637 tusen på egen bankkonto. Alle disse tallene er kraftig opp fra 2017, selv om de hadde omtrent tilsvarende salg. Min første tanke er at noen burde tømme sparekontoen over i gjeldspostene, samt å drive inn utestående fordringer. På den andre siden står vel pengene så lenge de kan der de forrenter seg mest, så alle i denne bransjen har vel med vilje noe utestående?

Arbeidstilsynet har hatt tilsyn hos ett av de større mikrobryggeriene, og kom med pålegg om a) kartlegging av HMS, b) tiltaksplan rundt HMS, c) opplæring av de ansatte innen sikkerhet, d) kartlegging av støy, e) kartlegging av manuelt arbeid, især løfting, f) plan for installasjon av klimaanlegg for bedring av luftkvalitet, g) bistand fra bedriftshelsetjenesten. Påleggene kom med ca 2-4 måneders frist, og er sikkert en lite velkommen digresjon når man egentlig bare ønsker å brygge øl. Det sier kanskje sitt at bryggeriet svarte med en kortfattet redegjørelse og en risikomatrise på ettermiddagen før fristen gikk ut. Ikke at det påvirker Arbeidstilsynets håndtering av saken, men det formidler vel kanskje ikke at man arbeider fokusert og ivrig og prioritert med saken. Etter at de så oversatt fristen for tilbakemelding på det neste settet med pålegg, så fikk de varsel om tvangsmulkt på 400,- pr dag. Kjære alle bryggerier: Jeg vet at tilsyn er frustrerende, men egentlig er det også bra for alle parter. Vis at dere tar det alvorlig. Spør tilsynsmyndighetene om råd og hjelp og veiledning, for både Mattilsyn og Arbeidstilsyn er ofte medgjørlige så lenge man ønsker å følge regelverket. Vis at dere planlegger i god tid og at dere tar det høyst alvorlig. Ikke satse på utsettelse som et alternativ til handling. Og ikke vent med å gi lyd fra dere til siste dag.

Kveik Brygghus i Ulvik har levert 2018-regnskapet. Selskapet ble startet allerede i 2013, og navnet stammer nok fra før tradisjonsgjær fra Voss og andre steder ble noe av det hottest i ølverdenen. Ratebeer har bare to øl fra dette bryggeriet, men begge fra i år. Regnskapene er da også svært beskjedne, med 23 tusen i salgsinntekter for 2018, og 6 tusen året før, og ser vi lengre bakover, er det små summer som er knyttet til brygging. Det er lite gjeld og lite verdier i utstyr, null i varelager. Bak står tre menn – opprinnelig var de fire, men aksjene fra fjerdemann ble for flere år siden fordelt utover de øvrige tre. En aggressiv nedskriving har bidratt til at de har gått med underskudd, men tross alt er det små summer og de ingen langsiktig gjeld. Selv om de teknisk sett er under vann økonomisk, er visst dette gjeld til aksjonærene, og det er ikke mer enn at det er håndterbart innenfor feriepengene. Jeg får en sterk følelse av at dette er et hobbybryggeri og at det vil forbli så på sikt.

Banken Bryggeri og Spiseri i Heidal langs Sjoa har åpnet, melder avisen Norddalen 11. juli 2019 (paywall). Foreløpig har de ikke egne øl, men selger ulike craftbeers fra andre. Det er imidlertid på gang eget bryggverk og de regner med å komme igang med brygging utpå høsten. Bryggeriet har en tapperekke på åtte kraner, og ser ut til å sette på norske og utenlandske mikrobryggerier, og ikke minst lokale bryggerier – men ingen industripils.

Haandbryggeriet bommet i fjor på levering av sommerøl til Norgesgruppen og tapte 1 mill i omsetning på det, melder Drammens Tidende (paywall). Det er Egil Hilde som avslører at overskuddet i fjor burde vært større. De vant «best-i-test» i VG med sommerølet Badeøl, men distribusjonen hos Norgesgruppen falt igjennom pga misforståelser og manglende oppfølging fra bryggeriet.

Hammerhead Brewery i Trondheim planla et pre-party-arrangement ifm Metallica-konserten i Granåsen i Trondheim, melder Bydelsnytt.no. Imidlertid viste det seg at det ikke var omdisponert fra industriareal til næringsvirsomhet, samt at det var snekret opp en takterrasse uten tillatelse – det er forøvrig også var montert en bardisk. Daglig leder i bryggeriet stiller seg uforstående til saken i en uttalelse til avisa. Er det to typer saker der man må være pinlig nøye og der nåde svært sjelden får gå for rett, så er det skjenkebevillinger og byggesaker.

B20 Mat og Brygghus har levert 2018-regnskapet, sammen med Sirdal Mat og Brygghus, som trolig er er holdingselskapet bak. B20 Mat og Brygghus leverte 758 tusen i salgsinntekter og et driftsoverskudd på 84 tusen. Imidlertid er vel dette en brewpub, så det er litt vanskelig å skille bryggeri og servering. Regnskapene indikerer at det var først i 2018 at man begynte å komme med øl, og det understøttes at ratinger på nett. Det virker som de hovedsaklig brygger i butikkstyrke, og da sikkert for salg lokalt og i spesialbutikker.

Eplemoss oppløses, selv om 2018-sesongen var en supersesong. Selskapets forretningsplan var å plukke epler i hagene til folk, og så lage eplemost på det.

Fjellsider har levert 2018-regnskapet. Dette selskapet, som høres ut som de gjærer fjellepler på gamle fat på en gammel sæter, men egentlig holder de til i Oslo, i Brugata 14, som tilfeldigvis er samme adresse som du finner Siste Sang. Og sannelig er ikke dette bryggeriet styrt og eid av gamle travere fra Norbrew. Det ble startet høsten 2016 under navnet Hell Brewery, men skiftet navn etter ca et halvt år. I 2017 var det ikke synlig aktivitet etter regnskapet på dømme, men i 2018 var det salgsinntekt for 1,09 mill og et positivt driftsresultat på 298 tusen. Imidlertid ble Fjellsider produsert ved Voss Fellesbryggeri, og det vites ikke om det vil fortsette etter gjenoppstarten. Tanken med fjellsider var visst også å invadere Sverige med sider – en tanke i klassisk Norbrew-stil. Det fantes faktisk også et Norbrew AB, som skulle være brohode i Sverige. Og for all del, et Norbrew-selskap som har gått med overskudd!

Hatlehiet i Ål i Hallingdal het opprinnelig Storm Bryggeri, men mistet retten til det siden Storm Brygghus på Hitra var tidligst ute. Heller ikke i 2018 var det synlig aktivitet i dette bryggeriet, ifølge det leverte regnskapet.

Ølve på Egge er annonsert slettet som selskap, etter at bobehandlingen er innstilt fordi det ikke lengre er midler i boet til å fortsette behandlingen. Som vi husker ble bryggeriet solgt til nye eiere som skulle ta det videre med nytt konsept og justerte oppskrifter. Noe av dette rakk visstnok å komme i salg, men det kom aldri skikkelig i gang før konkursen var et faktum.

Bryggeri 13 i Tromsø har levert sitt 2018-regnskap. Det er et spennende bryggeri som i motsetning til mange andre har klart å gjøre seg synlig på den nasjonale ølscenen. De har økt salgsinntekten til over det firdobbelte, fra 1,35 mill i 2017 til 5,90 mill i 2018. samtidig øker driftsunderskuddet, men «bare» til litt mindre enn det dobbelte, fra 554 tusen til 938 tusen. Forsåvidt var 2017 et nedgangsår, siden bryggeriet solgte for 1,46 mill i 2016 og 720 tusen i 2015, men om jeg husker rett, så hadde de en omfattende flytting som kan forklare salgsdumpen i 2017, og dessuten skiftet de bryggverk dette året. Dette bryggeriet er ett av de få som betaler lønn, hele 2,50 mill i 2018, som dekker fem årsverk. Det er skikkelig imponerende å dyrke frem et bryggeri i en nedgangstid som 2018 har vært. Dog skal vi også ta med i betraktningen at de i fjor høst overtok en catering-virksomhet, som de dengang regnet med ville doble omsetningen deres. Forsåvidt har de endel kortsiktig gjeld, totalt 1,83 mill, hvorav 1,15 mill er til leverandører, bank og Staten – i tillegg 755 tusen i langsiktig gjeld, hvorav 255 til bank. Av aktiva, hadde de 95 tusen på bankkonto, 295 utestående hos kunder, og 969 tusen i varer. Balanseregnskapet er bare et øyeblikksbilde ved årsstart og forteller lite om kontaktstrømmen. Gjelda blir jo stadig mindre målt relativt mot salgsinntekt. Utfordringen deres er vel bare å få solgt varelageret, og det virker som de ikke har hatt problemet med å øke salget, og det er jo flott. Nothing to see here.