Innlegg merket med «Haandbryggeriet»

Regnskapet til Haandbryggeriet viser en positiv trend for de tre siste årene, etter et par magre år i 2015 og 2016. Som vist på grafen under hadde Haandbryggeriet en eventyrlig vekst og gode overskudd, frem til 2014. Da stoppet overskuddet litt opp, og så var det underskudd et par år. Men de siste tre årene har vist en ny og positiv trend.

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Det er fremdeles noenlunde stille og preget av endel agurknyheter, men heldigvis ryr det inn nok av regnskaper fra 2018, så det er nok å skrive om.

Det flommer inn med bryggeriregnskaper, og jeg hopper over endel av de som er minst kjent eller som ikke oppdaget, så for jeg heller omme tilbake til dem i sommer. Det som er interessant med disse bryggeriregnskapene er hvordan noen står støtt, mens andre er mer et sorgens kapittel. Vanligvis opplever vi jo bare ølet og etiketten, men det er i regnskapene bak vi virkelig ser de store forskjellene mellom bryggeriene.

Den store nyheten denne uka er at Norbrew er konkurs, samt at Siste Sang Bryggepøb/Oslo & Akershus Bryggeri er kjøpt ut av en gruppering av tidligere eiere, og kommer til å starte opp igjen på nyåret. Det kommer etterhvert en egen, lengre nekrolog over Norbrew senere. Blant lambic-bryggerne er det litt disharmoni.

Nå begynner det å bevege seg i mikrobryggeri-Norge etter noen stille sommeruker. Det er fortsatt flere nye bryggerier på vei inn. Med stort og smått kan det lett bli et tresifret antall nye bryggerier i 2018, men vi ser også utvidelser og mulige gjenoppstarter.

Det har vært en rolig start på året, uten de helt store nyhetene. Glasskontainerne har gått fulle med juleøl og spesielt julebrus siden glassflasker ikke lengre skal pantes, men det justerer seg etterhvert.

Her kommer årets siste runde med smånyheter rundt øl og bryggerier og slikt.

... eller noe sånt. Jeg sitter på Hjemmebryggerdagene til Norbrygg, og her sentrerer «the buzz» seg rundt kveik, urter, surøl, frukt og lignende – akkurat på dagen 500 år etter at Reinheitsgebot ble innført.

Tirsdagens viktigste ølnyhet var Siv Jensens besøk hos Haandbryggeriet og Egge Gård, i hvert fall utfra antall «tips» jeg fikk om saken. Imidlertid er det mye mer her enn hva man får inntrykk av gjennom avisenes reportasjer av saken.

Gårsdagens utgave av Finansavisen advarer mot en overoppheting i mikrobryggeri-Norge. De har gått igjennom regnskapene, og funnet at ingen egentlig tjener noe særlig. På den annen side er det bare Lervig som virkelig taper noe særlig.

Og strengt tatt er det en underliggende antakelse som kanskje er litt feil - Finansavisens implisitte definisjon av at noe går bra synes å være at investorer og eiere tar ut feite overskudd. Når man ser på lista over mikrobryggerier som eksemp

Her sitter jeg med en Bavarian Weissen batch 30 fra Haandbryggeriet - fire år over datomerkingen. Det er kanskje ikke mye tyske toner over den, snarer mer belgiske toner. Her er det tydelig brettanomyses, og den minner om en flamsk gammelt lagret øl, eller kanskje også med noen engelske toner fra en old ale. Godt var det, for den hadde beholdt endel fylde og maltsmak til tross for den åpenbare infeksjonen. Det er ikke alle øl som eldes med slik verdighet.

Hvis de er i stand til

Øl-Norges svar på hagefestene i forlagsbransjen er sommerfesten hos Haandbryggeriet - i hvert fall om vi holder oss innenfor sommermånedene.

Bakgården på bryggeriet (foto: anchr) At Haandbryggeriet holder til i en nedlagt strøpefabrikk er et velkjent stykke trivia - men det er noe annet å ha sett og opplevd det. Og det må sees for å forstås. Jeg tenkte i all min fordomsfullhet at det måtte bety en halv etasje i en lett sliten treetasjers mastodont i stål og betong. Derfo

For et par uker siden var tre bryggerier på besøk i Trondheim. Først kom Kinn bryggeri på en mandag, og dernest Haandbryggeriet og BrewDog sammen på tirsdagen etter. Det var tankevekkende å høre tre bryggerifilosofier så tett sammen, og jeg gjorde meg noen tanker om hvordan disse bryggeriene er forskjellige, og hvordan de representerer tre ulike trender i mikrobryggeriverdenen.

Kinn synes å være «Det perfeksjonistiske bryggeriet» - bryggeriet med gode øltyper, hverken kje

OK, la meg innrømme det med en gang, jeg har begynt å samle på ølkapsler. Jeg har ikke plass til å samle på flasker, og jeg har ikke tolmodighet til å ta av etikettene, så flaskekapslene er hva jeg konsentrerer meg om. Please! La meg slippe billige vitser om bussjåførene Hugo og Ivar i Pondus. Flaskekapselen fra Haandbryggeri-flaska men som har et annet design under det øverste, svarte laget. Foto: anchr

Men i forbindelsen med denne nye hobbyen la jeg merke til

I kveld var porter-kveld. Først var det en Black Boss Porter som er et polsk øl på hele 9,4%. Fargen er dyp burgunder med svake brunlige toner, som får tankene til å tenke på sherry. Boss er navnet på bryggeriet, som dermed har gode ordspill å trekke på i sine utenlandske øl. Det er et sterkt og maltrikt øl, og styrken gir en viss sødme og en aroma som (igjen) får tankene over til sherry. Nå er sterkt øl vanlig i Polen, like så mye som svakt øl er vanlig i vår tids England

I kveld ble det tre øl på verandaen på hytta på Magni og meg. Først ute var Haandbryggeriet Porter som alltid er en glede å smake på. Dette var batch 19 som er oppgitt til 6,0%, og således bare er å få på Polet. Den var tung, mørk, maltrik med god bitterhet og ettergjæring på flaske. Det ble servert på 19C, som er utenfor det anbefalte, men jeg følte at dette ølet tåler såpass, og ble ikke skuffet. Dog velger jeg å ikke score av denne grunnen. Den har sødme og brentsm

Men Magni dro til Grenland og Tønsberg for å hoppe fallskjerm, så dro jeg vestover til Egersund for å avlegge Andrew Iversen et besøk. Som vanlig var han ikke snau på hverken på utvalg eller mengde av hva han serverte - og det ble i alle fall to ølslag jeg aldri før har smakt.

Vi startet kvelden med en Håndbryggeriet Porter som er mørk og fyldig, noe sødme og også litt syrlighet, og med masse kaffe og brentsmak. Det er faktisk en av de bedre porterne, siden denne typen a

Det var med stor interesse jeg gikk løs på en Påskegodt fra Haandbryggeriet - det eneste bryggeriet i Norge som er i posisjon til å kunne utfordre Nøgne Ø på variert og kvalitetssterkt flaskeøl. Dessverre ble jeg skuffet. Dette var for sært.

Fargen er oransje-brun, og ølet er et sted mellom tåkete og sølete. Dette skulle tyde på en weißbier. Noen klassifisering fra bryggeriets side har jeg ikke sett, annet enn varedeklarasjonen som sier at det inneholder hvete. Den har e