Advarer mot mikrobrygg

Gårsdagens utgave av Finansavisen advarer mot en overoppheting i mikrobryggeri-Norge. De har gått igjennom regnskapene, og funnet at ingen egentlig tjener noe særlig. På den annen side er det bare Lervig som virkelig taper noe særlig.

Og strengt tatt er det en underliggende antakelse som kanskje er litt feil - Finansavisens implisitte definisjon av at noe går bra synes å være at investorer og eiere tar ut feite overskudd. Når man ser på lista over mikrobryggerier som eksemplifiserer hvor dårlig stilt det er, så er det også tydelig for en som kjenner bransjen at dette i stor grad er bedrifter som også sysselsetter eierne. Uansett hvor dumt det er at man ikke går med større overskudd, betyr det likevel at eierne har skapt sin egen arbeidsplass som lar dem gjøre noe som de ønsker og kanskje drømmer om. Jevnt over går det heller ikke med dundrende underskudd. Da er det vel ingen falitterklæring for mikrobryggeribransjen?

Men det er metodiske svakheter i artikkelen. La oss se nærmere på dem. Det litt underlige data Finansavisen presenterer - og mye epler og appelsiner dyttet inn i samme kolonne uten så mye differensiering.

Den første svakheten er at man ikke skiller mellom produksjonsbryggerier og brewpuber. Du skal være usedvanlig langtbortdrømmende i timen for ikke å få med deg at det er to helt forskjellige verdener med hvert sitt sett med juridiske lover og økonomiske tommelfingerregler.

Dernest er flere på lista som enten er lagt ned, refinansiert eller knappest har startet skikkelig opp, og det er et spørsmål om de er gode alternativer for kategorien etablerte bryggerier.

• Lofotpils er en gammel traver, men bortsett fra en über-c00l web-animasjon (som forøvrig hadde stresstestet hjertestarter-kit'ene hos Helsedirektoratet dersom de hadde visst om den) så er det vel bare en vagt realistisk fremtidig drøm for en eller annen som de færreste har hørt om. Om ølboksen fra deres ulovlige internettreklame er noe mål, så kommer dette i bestefall til å være et virtuelt bryggeri som kontraktbrygger hos industribryggeriene.
• De kommenterer at de bare har gamle tall for Nordkapp mikrobryggeri, og hadde de spurt noen ølnerder, ville de fått vite at Nordkapp er MIA ikke bare på regnskapssiden. Du kan ikke liste nedlagte bryggeri som etablerte.
• Jeg observerer at Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri ikke er på lista, og det er jo underlig siden de er de to eldste mikrobryggeriene i Norge, og absolutt blant de mest etablerte med fulle hus hver kveld. Jeg ville heller tatt dem frem som eksempler på etablerte brewpubs enn Nordkapp, Breiflabben, Grünerløkka og Lillehammer. To av dem brygger ikke, og egentlig er det vel bare Lillehammer som kan sies å være et etablert mikrobryggeri. Dessuten har Grünerløkka av en eller annen grunn kommet på lista for både de etablert og de nye.
• Og mens vi snakker om bryggerier som har falt ut av lista over etablerte. Hvor er Inderøy? Hva med Valdres GB og Espedalen Fjellbryggeri? Rett nok er de to siste små, men ikke mindre enn et som virkelig profileres i artikkelen. Jeg har ikke lyst til å si at utvalget er tendensiøst, men det er noen momenter der som jeg har vanskelig for å bortforklare som noe annet enn relativt tendensiøst.
• En annen artighet er deres statistikk for å vise hvordan antall bryggerier eksploderer. De lister bare fire bryggeristarter mellom 1904 og 1989 i en slags bastardgraf som har en X-akse som hverken er lineær eller logaritmisk men snarere en litt lett dansende tidsakse. Denne grafen alene er verd løssalgsprisen for avisen som skrekkeksempel på misbruk av statistikk. I tillegg er det praktisk for argumentasjonen deres at de starter grafen på 1904, siden siste halvdel av 1800-tallet var forrige eksplosjon av bryggerioppstarter, med 1890-tallet som et cresendo. Men det hadde vel ødelagt den grafiske fremstillingen.

Ellers, har det virkelig ikke vært mer enn fire bryggeristarter i perioden 1904-1989? Hmmm. Hvilket ble forresten stiftet i 1904? Det var da Aass ble et AS, men om det teller burde de også listet Chr. Wridts bryggeri som ble AS i 1908. Og hva med det ene bryggeriet som ble startet i 1989. Det var året da både Oslo Mikrobryggeri og Jæren bryggeri ble startet. Nåja, det er detaljer.

Noe som ikke er en detalj, og som de godt kunne ha nevnt, er at årsaken til at det ikke var noen bryggerietableringer å snakke om fra ca 1901 frem til 1989, er at Bryggeriforeningen organiserte et bryggerikartell som effektivt sett eliminerte muligheten for å starte opp et nytt bryggeri. Dette kartellet kollapset i 1987. Så økningen i bryggerier som starter rundt 1990 og som i sannhet har økt kraftig siste tiåret skyldes ikke en plutselig ellevill bryggevilje de siste årene, men kanskje heller beinhard kartellvirksomhet på 1900-tallet.

Og så kommer deres konklusjon: det har blitt startet 20 nye bryggerier de siste to årene. Hmm, javel. Det har kommet endel til de siste par årene, men la oss grave litt i dataene deres også her. La oss ta dem etter tur:

1. Balderbrygg. Jeg har aldri hørt om dem. De ble stiftet i september i år. Styreformann er en Øystein Husefest Meland, som er ansatt ved Universitetet i Agder på Institutt for økonomi. Det rimer med at Balder Brygg har en postadresse i Vest-Agder og en besøksadresse i Sogn og Fjordane. Hva ligger ellers på deres besøksadresse? En frisør, Sogn Avis, et trykkeri, noen butikker. Tja, en avis som nabo - har de skrevet om Balder Bryggeri som de deler bygg med? De har skrevet villig vekk om både Ægir og Kinn, men Balder Brygg nevnes ikke tilsynelatende ikke. Nokså skeptisk.
2. Barrbrygger Companiet i Bøstad - med adresse Vikingeveien. Hei, dette minner om Vikingesenteret og den eksplorative arkeologien de driver der ifm gamle «vikingøl». Tro om ikke dette er Odd Nicolaysen, se her. Jeg har nevnt dem tidligere på bloggen, og de har lenge hatt visjoner om å starte bryggeri, men jeg tror ikke de planlegger å være noen «major player» på det norske ølmarkedet. Og strengt tatt har Nicolaysen gått med et bryggeri i magen i langt mer enn to år.
3. Benjamin Lemaitre på Sprangeid er listet. Også han har jeg hatt på radaren min tidligere i mai. Det virket da som han hadde forhåpninger om å starte å brygge på et industriområde med kommunal lisens. Fyren bak er visst hjemmebrygger. Jeg har tidligere karakterisert det som seriøst og står ved det, men jeg tror det er for tidlig å holde pusten.
4. Brygg og kompetanse S.Titterud i Ise i Østfold. Dette er samme adresse og personer som nr 19 - Vikingøl - på lista til Finansavisen. Der er Brit Flugstad Adm. dir. og Ava Avibeck er innehaver. Sistnevnte har også et firma "Designdoktorene", og synes å være designer fremfor ølbrygger. Jeg tviler på om det blir øl av dette. Det finnes en vikingale.no og en vikingol.no som er parkert. Domene/navnehai eller en designer med et prosjekt?
5. Fjellbryggeriet er en seriøs aktør ifra indre Telemark. Det synes å være to personer med en hobby og en ambisjon om å ta den videre, men jeg er veldig usikker på om de har noen konkrete planer for noe produksjon utover det hjemmebryggsanlegget som er vist på Facebook, dog er det irrelevant før de har lisensene på plass, hvilket de selv mener skal være på plass over nyttår. Det er i alle fall verd å følge med dem. Seriøst.
6. Fossen bryggeripub i Dale i Sunnfjord vites det lite om, men de som synes å stå bak registreringen virker seriøse nok til at det neppe er en tulle-registrering. Vanskelig å si.
7. Grünerløkka Bryggeri kjenner vi vel alle til. De satser vel på et konsept der de har noen egne øl som suplement til et bredt utvalg av andres øl - der egen ølbrygging blir «noko attåt». Og ennå har de vel muligens ikke kommet igang med å brygge selv? Dog må de absolutt karakteriseres som seriøse.
8. Hadelandsbryggeriet er også et ukjent bryggeri, men personen bak - Iver Frøslie - leverte en Ardennerøl til Publikumsfavoritten i NM i hjemmebrygging i 2011 og kom godt over midten av resultatlista. Tanken er nok seriøs, men det er litt vanskelig å si om fremdriften er seriøs.
9. Johannes Huijs Hubertus er en hjemmebrygger som også har registrert et firma, men der det er litt vanskelig å se spor av en faktisk bryggerietablerting. Det er kanskje bare en drøm? Eller kanskje det blir noe av.
10. Hønsa er et enkeltmannsforetak for Ali Mostafi i Bergen, og det har vært registrert i over ett år uten å etterlate noen spor som leder i retning av en bryggerietablering. Jeg er skeptisk, og det gjør ikke saken bedre at navnet høres ut som en pun på Hansa. På den andre side, en annen Mostafi i Bergen er knyttet til Pars Restaurant, og de har noen interessante ølbilder i forbindelse med ølmenyen sin, og det får meg til å tenke på mikrobrygging, så kanskje.
11. Kapp Bryggeri. Tja ... Det synes å være knyttet til Per Staudenmann på Kapp. Det finnes en webside - kappbryggeri.no - som rett nok snakker mer om Viking Melk enn om øl. Den virker hjemmelaget, og man undres på om det er mer et stunt enn en bryggerietablering. Det er kanskje litt for tidlig å avskrive det.
12. Klostergården kjenner vi vel alle til. De har lisenser i orden og serverer øl og er etter alle definisjoner et nyetablert, seriøst og fungerende bryggeri. Men er de nyetablert i 2010 eller 2011? La meg sitere DrikkeGlede.no: Klostergården var det mestvinnende bryggeriet i Trøndersk mesterskap i håndverksbrygging i 2009. Men siden Klostergården har drevet med servering og mye annet og så har ekspandert til brygging, er det mulig at bryggeridriften ikke formelt har vært skilt ut som eget selskap før de siste to årene.
13. Larvik Mikrobryggeri AS er også en seriøs etablering, der man er synlig på nettet, det er utstyr synes å være påtenkt og lokaler er under ombygging, bevilling er på plass osv. Absolutt seriøs.
14. Larvik Mikrobryggeri ANS. Øh, er ikke dette det samme som den over, bare med en annen selskapsform? Kan Finansavisen egentlig lese data fra Brønnøysund?
15. Lia Bryggeri ved Kongsvinger har Leif Ivar Aanerud (sjekk initialer) som bakmann. Han er hjemmebrygger med 22 batcher siste halvannet år, om vi skal tro websidene på liabryggeri.no. På den andre siden får jeg vibber fra websidene om at han egentlig ikke tenkte å ta hobbyen fullt så langt ut som en kommersiell bryggerietablering.
16. Seniorkompetanse i Oslo er også listet som bryggeri, og det er Ingar Randel som står bak. Jeg finner egentlig ikke så mye om ham og brygging, så jeg tror egentlig ikke dette heller er noen bryggerietablering.
17. To tårn i Trondheim er en seriøs bryggerietablering, men de har mye renovering av lokaler før de kan servere noe. Jeg tror ikke vi ser ølet deres før i 2013, men det er absolutt et seriøst inititiv som har entusiastiske hjemmebryggere bak seg.
18. Trollbryggeriet i Liabygda er også et seriøst initiativ, men det burde ikke vært listet her, da de startet opp i 2009.
19. Vikingebryggeriet på Ise er allerede nevnt under Brygg og kompetanse.
20. Ægir er så absolutt et reelt bryggeri, men det er et bryggeri som åpna juni 2007, så det er veeeldig søkt å kalle det en nyetablering fra 2010/2011. La oss tippe at de har endra organisasjonsform og derfor kommet med i Finansavisens søk.

La oss nå regne over disse 20 «nye» bryggeriene. Først forsvinner det to pga dobbeltregistering (Larvik bryggeri og vikingøl/brygg og kompetanse). Så forsvinner det tre (Ægir, Trollbryggeriet og Klostergården) som var kommet igang med ølproduksjonen sin før 2010. Disse burde Finansavisen ha ekskludert selv uten bryggekompetanse. Dernest bør vi eliminere de som trolig mest er noen som syntes det var kult å ha 'ølproduksjon' som tema for det enkeltmannsforetaket som de egentlig bare registrerte for å kunne skaffe seg et domenenavn. Det er vanskelig å være skråsikker her, men jeg ville tippe at Brygg og kompetanse, Seniorkompetanse, Hadelandsbryggeriet, Hønsa, Johannes Huijs Hubertus, Lia Bryggeri og Kapp bryggeri. Om det er korrekt, så er vi nede på 8 gjenværende, ekte bryggerier. Av disse er det bare To tårn, Larvik Mikrobryggeri, Grünerløkka, Fjellbryggeriet som er rimelig sikre, fordi det er faktiske spor av å erverve lokaler og utstyr. På den andre siden, Balderbrygg, Barrbrygger, Fossen og Lemaitre gir jeg en 50/50 sjanse. Det gir oss seks bryggerietableringer på to år, som er tre pr år. Wow, det er jo faktisk omtrent akkurat på snittet for de foregående ti årene!

Så skal det nevnes at det til gjengjeld kanskje er slik at Breiflabben burde nevnes som et bryggeri som har kommet de siste to årene, selv om bedriften som brygger er eldre enn det. Dessuten kunne de tatt med Røros og Trettenget.

Og Lervig som hadde de stygge regnskapstallene? Vel, de som følger med mikrobryggeri-Norge vet at Lervig gjorde en snuoperasjon i utvalg og stiler, og at de for tiden er et meget hot bryggeri, og i hvert fall den stjernen på bryggerihimmelen som har blusset mest opp siste par årene.

Så i stedet for en eksplosjon i mikrobryggerier har vi ... stort sett business as usual. For oss som har fulgt med mikrobryggerinorge de siste årene, så har 2-4 bryggerier hvert år vært temmelig typisk. Nå har det ikke gått ned de siste to årene, men heller opp, og jeg vil forvente en viss økning fremover. Men eksplosjon er et litt sensasjonspreget ord. OK, kanskje Haandbryggeriet fortsetter med noen hissige flasker, men det stopper omtrent der.

Hvor trådte journalistene feil? For det første skrev de om noe de egentlig ikke hadde peiling på. Enhver ølentusiast hadde eliminert de nest mest pinlige feilene i artikkelen. Det aller pinligste feilene burde alle tatt, selv journalister. Dernest virker det som de i grafikkgenereringen sin har bygget på to kilder - en som lister bryggerietableringer post-faktum, og en som lister folk som registrerer bedrifter og som påstår de skal brygge øl. Ja, det er faktisk ikke så veldig rart at det er flere av de siste (de som erklærer en intensjon) enn de første (de som klarte å komme i mål). Videre har de tydeligvis ikke klart å følge bryggerienes historie på tvers av endringer i selskapsform. Så er det endel utelatelser som jeg tror ville tilt'e statistikken i motsatt retning av konklusjonen.

Er det «shoddy work»? Tja, ikke verre enn mye annet som beæres med trykksverte. Men det er ikke bra når man kommer til en konklusjon mens de dataene man sier å brygge egentlig ikke støtter opp under konklusjonen.

Men lell. Jeg har aldri forstått finansfolk, og jeg tror det er gjensidig. Jeg husker jeg som ung og naiv student leste i en eller annen finansblekke at Norsk Data var blitt kåret som årets bedrift. Vi måpet og ristet på hodet og kommenterte at det var jo knappest ett eneste datasenter ved NTH som ikke allerede hadde eller stod i ferd med å plassere gamle ND-maskiner på gangen. Det nye på den tiden var Vaxer fra Digital. Heldigvis kunne de samme finanssannsigerne med like stor selvoppblåst pondus fortelle oss kort tid etter hvorfor det var innlysende for alle som kunne følge med at det måtte gå så galt i ND. Siden den gang har jeg hatt vanskelig med å ta dem helt på alvor.

Men det er fint at Finansavisen råder spekulanter og andre til å holde seg borte fra mikrobryggerimarkedet. Det er nettopp hva vi andre også ønsker. Finn heller noen komplekse spareobjekter i Langtvekkistan.

Og en annen ting som er litt fint, er at de forsterker alle mine negative og stereotype fordommer mot journalister som personer som er litt for kjappe til å skrive, litt for late til å grave, og med en sterk aversjon mot å sjekke ihjel en mulig sensasjon. Fordommer er trygt og godt å ha.