Det står en-og-førti øl
 

Om å brygge hjemme i liten skala

Å brygge sitt eget øl er både tilfredsstillende og det gir masse teknisk øl-innsikt, selv om det er i liten skala som 20-30 liter, eller kanskje bare 4-5 liter.

Tilt hydrometer – Review

Så falt jeg for fristelsen, og jeg kjøpte et Tilt hydrometer. Med årene har jeg fått slipt av noen kanter, og det er ikke så viktig at brygging skal være primitivt og hands-on – og i hvert fall ikke når det er snakk om en enhet for passiv monitorering. Hva er tankene etter et par batcher med The Tilt?

Førsteinntrykket var luksuriøs innpakking, men kanskje litt sløsende med plassen. Det virket i det minste gjennomført – og gir forhåpninger om at også teknologien bake... [Les resten: TheTiltReview]

Forsøk med plopptelleren

Her er data fra innledende forsøk med plopptelleren som jeg har skrevet om før (her og her). Målet er å kunne måle progresjonen og tilstanden i gjæringen med en rimelig god nøyaktighet.

For å oppsummere hva som er gjort tidligere. Jeg har koblet to lysdioder og tilhørende lyssenitiv resistor (LDR) til en gjæringslås, der jeg har hatt litt soyasaus i vannet, slik at det i liten grad lar lyset slippe igjennom. Etterhvert som luftboblene beveger seg igjennom røret på gjær... [Les resten: Ploppteller3]

Kjøling av Corneliusfat

Tenk deg at du er hjemmebrygger med et Corneliusfat som du skal servere. Det holder 20°C, men det skulle ha vært 10°C. Hvordan kjøler du ned dette ølet raskt og effektivt?

Det er essensielt tre strategier, kjøle innenfra, kjøle ned via overflaten, eller kjøle ned ølet etterhvert som det tappes.

Den første strategien er trolig mest effektiv, men har også størst potensiale for infeksjon. Varmekapasitet til øl er sammenlignbart med vann, som er 4,2J/g/C. I praksis t... [Les resten: CorneyCool1]

Status for eksperimentene med ngefærøl

Her er erfaringene for de innledende eksperimentene med ingefærøl. Jeg har tidligere skrevet om ingefærøl her og her. Nå er fjerde batchen med ingefærøl satt. Første batch – med ølgjær. Dette ble satt med sukker, ingefærpulver, tørrgjær og sitronsaft. De tre første kom ferdig blandet fra leverandøren og forårsaket overraskelse, da det ble solgt som «ingefærølplante». De ble rørt ut i vann og tilført ekstra sukker og ingefærpulver hver dag i 3-4 dager, med tilsig ... [Les resten: Ingefaeroel4]

Plopptelling med lysdiode

Ett av temaene jeg ikke helt klarer å slippe, er hvordan forbedre hjemmebryggeprosessen. Jeg antar at det enkleste er å kjøpe en Speidel, men det føles som juks. Jeg brygger ikke primært for ølets del, men for bryggingen – liksom elgjegere ikke primært drar til skogs for elgbiffens del, og fjellklatrere ikke gjør det fordi det er den enkleste fremkomstmåten.

En utfordring ved brygging er å monitorere hvor langt gjæringen er kommet, og da er telling av plopp en brukbar ind... [Les resten: Ploppteller2]

Den perfekte monitoren for gjærlåser

Da Steinar og jeg begynte å hjemmebrygge, var en «ploppteller» noe av det første vi følte behov for. Behovet tapte for tidsklemma og prioriteringer, men det var alltid der, selv nå ti år etter. Dette er historien om letingen etter den perfekte løsningen … og vegringen for å implementere noe som ikke var perfekt.

Motivasjonen var – og er – at gjæringen i en batch øl kan monitoreres ved å telle antall «plopp» i gjæringslåsen. Antallet plopp forteller noe om hvor... [Les resten: Ploppteller]

Overkarbonerte flasker med futt

Fredag før påske er en treg dag, og da kan det passe med det temaet jeg oftest får spørsmål om: hvor ligger bloginnlegget med bilder og video av de hissige flaskene som sprutet så ekstremt. Dette er historien bak flaskene med futt.

Dette er også historien om hjemmebryggebatchen som gikk forferdelig galt. Det var vår batch #12 fra juni 2006, og vi lærte mye av det, for å si det sånn.

La oss ta bildene først. I tillegg til bildet som er vist under, er det flere på ... [Les resten: FlaskeMedFutt]

Ingefærølets mikrobiologi

Hvordan går det med ingefærølplanten «Georg»? Forsåvidt bra, bortsett fra ett stort problem, men la oss først se nærmere på gjæring av ingefærøl, noe som er temmelig forskjellig fra vanlig øl.

Det er lett å tolke ingefærøl som brus med ingefærsmak og et misvisende øl-navn. Men en gang i tiden var ingefærøl en gjæret drikk. Den opptrer – i hvert fall i Europa – første gang på 1700-tallet, og da den ble analysert av Harry Marchall Ward på 1880-tallet viste de... [Les resten: Ingefaeroel2]

Ekte ingefærøl med ingefærølgjær

Trønderne frykter for tre drikker når E. C. Dahls skal i støpeskjeen: Dahlspilsen, Dahls julebrus og E. C. Dahls ingefærøl. De to første er forståelig og hadde gjeldt for ethvert lokalt bryggeri. Men ingefærølet, hva er greia med trøndere og ingefærøl?

I Trøndelag er ingefærøl viktig. Det er tradisjonell drikke til den regionale nasjonalretten sodd, en slags kjøttsuppe med poteter og gulerøtter og flatbrød til. Sodd er festmat. Man tuller ikke med sodd i Trøndelag, ... [Les resten: Ingefaeroel]

Hjemmebryggingens fetter: vinleggingen

Da er årets rabarbra høstet og rabarbravinen satt. Jeg skal ikke trette leserne med detaljene, men jeg har lyst til å myse litt på hjemmevinlegging i lys av erfaringene som hjemmebrygger.

Råvarene er for det første veldig generiske. Fra vinråstoffbutikkene får man kjøpt vingjær, og om du er heldig kan du velge du «tørr» og «søt» vingjær. Det er litt bedre utvalg fra produsentene av ølgjær, og akkurat det er egentlig litt ironisk.

I tillegg får du små pakk... [Les resten: Vinlegging]

Hvordan designe et vinner-øl

Når Steinar og jeg brygger, legger vi som regel ned en god del arbeid i å planlegge oppskriften, gjerne mens vi smaker på eget og andres brygg. Jeg tenkte å bruke den baltiske porteren vi brygget til Norbrygg og Ringnes porterkonkurranse som illustrasjon på hvordan vi tenker når vi «designer» et øl for å delta i en konkurranse.

Og dessto mer interessant er det vel ettersom dette ølet gjorde det så bra i konkurransen. Videre er det mange av de samme tankene vi gjorde rundt ... [Les resten: Design av et oel]

En infisert og udrikkelig sider

Under ser du et bilde fra en batch sider jeg laget for noen år siden. Det er ikke bunnfall du ser. Det er diger gele- eller bomullsaktig blobb som dekker flaskas nedre fjerdedel. Den kom i ukene og månedene etter at flaskene var tappet, og har vært der siden. Men hva er det?

Det er en batch med sider laget fra epler i hagen, og i rent overmot tilsatte jeg ikke noe som skulle hindre villgjær. En enslig flaske ble tappet med eplesaft og glemt, og den gjæret til den aller nydeligs... [Les resten: Infisert Sider]

Øl laget med pasta som sukkerkilde

OK, jeg skal ikke gå helt pastafarianisme her, men tanken kom faktisk den veien. Hvordan lager man et pastafarisk øl – et øl laget på pasta? Og blir jeg pastabeerian om jeg brygger og drikker det? Er det forresten øl? Det blir lett et definisjonsspørsmål som vi kan ta ved en annen anledning, men kortversjonen er at jeg mener det må være det siden det er alkoholisk drikk gjæret på sukker som er ensymatisk konvertert fra stivelse fra kornplanter.

Pastafarianismen er selvf... [Les resten: PastaOel]

Tørrgjær og ekstrakt

I Fiinere hjemmebryggerkretser er det som å banne i kirken å snakke høyt om tørrgjær og ekstraktbrygging. Den fremherskende holdningen er at disse ingrediensene ikke når opp til malt og flytende gjær, fordi fremstillingsprosessen sliter og stresser dem og setter setter smak på produktet.

Feinschmekerne kjenner smaken av tørrgjær og av maltekstrakt, men ofte skjer dette i en dialog à la:

- Hmmm, det var en sær smak ... har du brukt maltekstrakt? - Neida, det er meske... [Les resten: Toergjaer]

Et feriebryggeprosjekt

Her er et lite, men enkelt prosjekt for hjemmebrygging. Jeg sitter i skrivende stund på hytta, der jeg egentlig ikke har mulighet for å brygge. Derfor denne enkle versjonen, der alle ingredienser er tilgjengelige fra enhver Rema eller Kiwi. Det er mulig du er i samme situasjon, og her er en idé til tidsavspredelse.

Skaff tre 33cl flasker vørterøl, en pakke Idun original brødgjær (ferskgjær, også kalt pressgjær) og en tom halvannen liters plastflaske med skrukork (f.eks en Fa... [Les resten: Feriebrygging]

Et scud'et stjørdalsøl

Batch #51 (gang før siste) med hjemmebrygg var et stjørdalsøl - eller maltøl, som er den lokale navnet - laget med ren, ekte stjørdalsmalt. Det ble av tidsmessige og bryggetekniske grunner ikke helt bra. Jeg sitter her og funderer på hva jeg skal gjøre med det.

En mulighet er å tappe det på flaske og se om det modnes til noe bedre, men modning av øl er vanligvis bare en blekning av defekter. Det er sjelden et dårlig øl blir ypperlig av modning. Et godt øl kan bli ypperlig... [Les resten: Batch51]

Lagring og surning av stjørdalsk maltøl

Fusion er in, også i ølverdenen. Ikke bare skaper man ekstremøl ved være hard på utmålingen av smakssterke ingredienser, man kan også skape nye smakskombinasjoner ved å blande ulike bryggestiler ... eller man blander en bryggestil med noe helt annet.

Hva blir en fusion mellom stjørdalsk røykøl og en belgisk lambic? Vel, for 4-5 år siden fikk vi via svigers en 5-liters dunk med stjørdalsøl. Vi drakk opp rundt 3/4 av den i løpet av den jula, men da den etterhvert begynte ... [Les resten: Stjoerdalslambic]

Hurra! Vi kom nesten sist

I NM i hjemmebrygging i helga ble Steinar og mitt bidrag røykølet «Bybrann» rangert tredje sist av 18 bidrag i klassen mørk ale, og det er jeg egentlig stolt av. Faktisk er jeg mer stolt av det enn at vårt bidrag «St. Richard's ale» ble nummer to i samme klasse. Sistnevnte var en nokså kjedelig brown ale med en gimmick av havregryn vi hadde spesialpreparert i stekovnen.

Gi blaffen i poenger og terningkast og slikt, og se i stedet på beskrivelsene. Røykølet ble beskrevet me... [Les resten: hurra nestsist]

Løsningen på etikettutfordringene

Jeg har fått noen henvendelse angående om jeg fant en god løsning på problemene jeg hadde med etikketter til ølflaskene. Problemet var - som dere sikkert husker - at etiketter som man kjøper på bokhandel har lim som sitter som heia. Det er ille nok å banne og svette over arbeidet med å fjerne etikettene fra flaskene til Nøgne Ø og Haandbryggeriet, men det er ekstra irriterende å klistre på egne etiketter som man vet kommer til å gi mye arbeid når de skal av igjen fordi flaske... [Les resten: etiketter]

En salutt på fødselsdagen

Forleden hadde jeg fødselsdag, og det ble feiret på lørdag. som salutt valgte vi å «sende opp» to flasker av den typen som Steinar og jeg brygget, og som spredte seg ut over kontoret til Andrew Iversen da vi litt ondsinnet overbeviste ham om å åpne en flaske der.

Denne gangen tok jeg visse forholdsregler, og den ble åpnet på plenen, med regnjakke, tykke arbeidshansker, hette og beskyttelsesbriller. Jeg kan bevitne at det var futt i flaska. Da korken på første kom fri, ble ... [Les resten: salutt]

Nyttår og nyttårsøl!
Dette hjemmebrygget har vi laget med tanke på nyttårsaften. Kildeinformasjon

I kveld er det nyttår, og Magni og jeg har invitert en hel skokk med gjester. I kveld skal vi drikke opp (nesten) hele batchen med hjemmebrygget nyttårsøl som Steinar og jeg har brygget (hvorav en liten del sees på bildet til høyre). Jeg er egentlig godt fornøyd med ølet, og håper at det faller i smak hos gjestene.

Oppskriften er ikke så veldig kompleks: det er brygget på ekstrakt, m... [Les resten: nyttaarsoel]

En temmelig hissig flaske

Det er ikke alle hjemmebrygg som er like vellykkede, og vi klarte å lage en særdeles hissig flaske. Bakgrunnen var at Steinar og jeg hadde brygget en stout, men vi hadde trøbbel med filtreringen. Vi brygget på ekstrakt, så vi endte til slutt opp med å sette øl til gjæring med ganske mye knust malt, humlepellets og trubs på gjøringsdunken. Det er jo selvfølgelig langt fra optimalt, men ikke nødvendigvis en show-stopper. Etter en ukes tid stakk vi om ølet, og til modningsdunken g... [Les resten: hissig flaske]

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL:
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>