Et scud'et stjørdalsøl

Batch #51 (gang før siste) med hjemmebrygg var et stjørdalsøl - eller maltøl, som er den lokale navnet - laget med ren, ekte stjørdalsmalt. Det ble av tidsmessige og bryggetekniske grunner ikke helt bra. Jeg sitter her og funderer på hva jeg skal gjøre med det.

En mulighet er å tappe det på flaske og se om det modnes til noe bedre, men modning av øl er vanligvis bare en blekning av defekter. Det er sjelden et dårlig øl blir ypperlig av modning. Et godt øl kan bli ypperlig, mens et dårlig øl kan bli greitt.

En annen mulighet er å slå det ut - uff, nei, det er i hvert fall ikke en løsning!

En tredje løsning er å forsøke å la det surne et par-tre år. Jeg skal helle på bunnfallet fra den flaska med stjørdalsøl som jeg uforvarende fikk så fin og intens syrlighet på. Jupp, det blir det, jeg skal la den stå i kjelleren og modnes og surnes i to-tre år, frem til jul 2012. Så håper vi at den mikroorganismesuppa klarer å gumle i seg alle usmakene, litt som en belgisk lambic ... Jupp, jeg har en plan!

Og apropos jul 2012, det er jo da nyhetsspeilfolka og andre særinger mener at mayakalenderen har forutsagt jordens undergang - så dette blir et Dommedagsøl: jeg tapper det på flaske til vanlig juleøltid første lørdag november, med «best before» 21. desember. Planen er klar.