Kategori for meningsinnlegg

Ja, ikke hele tiden selvfølgelig, men du skal klage når ølet faktisk er dårlig. Noe av det som står i butikkhyllene er infisert, defekt eller lagringsskadd. Det er ikke så mye at det er farlig å drikke, men det er tilstrekkelig skadd til at det ikke er noen nytelse. Gode venner hjelper hverandre, og vil du være en ekte venn med bryggeriet og andre øldrikkere, så sier du ifra til rette vedkommende.

Det er lovendringer på gang i Finland, der målet er å heve butikkgrensa fra 5,5% til 8,%, og utvide bryggerienes rett til å selge egne produkter direkte til forbrukerne. Kan dette spre seg til Norge og Sverige? Og vil vi egentlig det?

Freia boikottes og boikotten skjøt fart denn euka, pga at mor-selskapet Mondelez Nabiscos aktivitet i Russland. Finnes det også bryggerier som står på den samme lista? La oss se nærmere på det. Og kort-svaret er «ja».

Har det ikke skjedd noe med øletikettene de siste årene? I en øl-quiz på jobb, der jeg ikke ville favorisere øl-nerdene, tok jeg utgangspunkt hva man kunne lese utfra etikettene til ølet som ble servert. Men det viste seg å være litt vrient å finne øl med tilstrekkelig konkret og interessant informasjon for en slik quiz. Det forbauset meg og fikk meg til å gruble.

Vi ser stadig at pubverter rope varsko i pressen. Det er lett å forstå dem. Samtidig er det lett å forstå at noe må gjøres for å begrense smitte – men jeg tror man heller burde spille på lag med utestedene fremfor å se på dem som et problem.

I år er den viktigste statistikken for bryggerier og utesteder kanskje ikke ølsalget i seg selv, men trackingen av Corona-smitte, og ikke minst statistikken for Norge. Hvorfor?

På en britisk pub bestilte jeg en gang «another», og ble et øyeblikk litt perpleks da jeg umiddelbart fikk en pint av det samme ølet jeg nettopp hadde drukket. Dels skyldtes det min språklige tabbe, men dels skyldtes det også fortolkningen om hvorvidt «en ny øl» betyr en ny type øl, eller et nytt glass med samme ølet. Med dét som bakgrunn skal jeg forsøke å utdype hva jeg mener er achilleshelen i forretningsmodellen til Gulating-utsalgene, og hvorfor lokalbrygg.no kan ha en g

I løpet av våren har det dukket opp et nytt navn på norsk ølhimmel: Lokalbrygg. De har en litt rudimentær web-side, en temmelig ny facebookside som lister en rekke bryggerier som de skal distribuere. Selskapet ble stiftet i januar i år, og de har satt seg et temmelig ambisiøst mål.

Hansa Borg trekker seg ut av Austmann. Hva skjer med resten av konsernet, deriblant Nøgne Ø som tross alt er det andre craftbeer-benet til Hansa Borg. Dette blir nødvendigvis spekulativt, men la meg fundere litt på hva dette kan bety for resten av Hansa Borg-systemet.

Det er corona-tid, men nei, jeg har ikke egentlig tenkt å blogge så mye om dette viruset. Tvert om, det er vel mest for å fordype meg i noe helt annet at jeg blogger. Men det er vel nødvendig å se på hva pandemien kan gjøre med øl-bransjen.

Nylig kom en bizar nyhet. Det dukket opp veggmalerier med slagord mot det norske oljefondets involvering i bryggerier. Det ble visst blåst liv i av et debattinnlegg i Dagbladet. Men egentlig var det en sak som allerede ble publisert på Juventes sider i mai i år.

Så er vi godt inne i agurktiden, som blant annet er høysesong for interesseorganisasjonene for å vinkle hjertesaker slik at de provoserer frem debatt. Nylig kom det et debattinnspill fra generalsekretær Marit Barene i Edru.no. Hun var ikke uventet temmelig negativ til øl, og mente at emballasjen til øl burde være uniform og anonym.

Hvorfor fokusere på øl du ikke liker, når butikker og puber aldri har hatt så stort utvalg? I et debattinnlegg i Aftenposten gjør nettopp Jan Blichfeldt det. Her er mitt svar. Se også svaret fra Henrik Sandsmark i Aftenposten.

Noe av det mest skumle man kan gjøre er å spå, spesielt om fremtiden. Jeg har bommet før, men jeg flesker allikevel til med spådommer i år også. Slikt er ofte ekstrapoleringer av eksisterende trender, og forteller kanskje mer tilstanden idag og hva som er oppadgående og nedadgående, enn det forteller om hva som faktisk kommer til å skje. Ta det for hva det er. Sannsynligvis kommer jeg tilbake til noen av disse teamene utover i året.

Er CO2 i øl et klimaproblem? Kortsvaret er «nei». Det lange svaret er endel mer komplisert, og ikke minst er det avhengig av mange omliggende faktorer. Jeg skal her forsøke å komme frem til en forklaring.

Bråket rundt Heinekens oppkjøp av Beavertown blåser kanskje over, men det er også del av en trend som ikke kommer til å forsvinne: en trend i retning av å sette etikk og autentisitet minst like høyt som det å tjene penger. Jeg mistenker at dét blir fremtidens store skille mellom bryggeriene, mens vi før snakket om håndverks- og industri-bryggerier. Og forresten, sorry at dette blir litt langt.

Fremtiden er lys for bryggeribransjen. Tror jeg. Og da tenker jeg ikke på at den er økonomisk lys, men at det ølet som man brygger ser ut til å bli stadig lysere, lettere og svakere. En gang i tiden var «lys og lett lager» et skjellsord. Men i dag er peker trendene stadig i akkurat den retningen.

Vi har gjøkebryggerier, mikrobryggerier, økobryggerier, nomadebryggerier, gårdsbryggerier, nanobryggerier, pilotbryggerier, hjemmebryggerier, kontraktsbryggerier og så videre. La meg forsøke å foreslå enda en etikett: potemkinbryggerier.

Står 4,7%-grensen for fall? Et punkt i den nye Regjeringsplatformen kan leses som at mikrobryggerier skal få en oppmyket grense for butikkstyrke, og at de skal få lov til å selge øl over 4,7% i butikk. Men hvor reelt er det?

«Du får ikke mer moro enn det du skaper selv,» tenkte de kanskje i Ålesund, og så ser de ut til å ha tolket alkoholloven og alkoholforskriften temmelig så kreativt, og dermed var det tut-og-kjør for all moroa denne festivalen gav.

Boks eller flaske? – Strengt tatt er det «bare» emballasje og innpakking, men det er allikevel et spørsmål som kan gi opphetede diskusjoner.

Oktoberfest er ikke akkurat noe nytt fenomen, men det temmelig nytt hvordan de er i ferd med å spre seg utover landet, både åpenlyst under navnet oktoberfest, og i det skjulte gjennom å fordreie fokuset på ølmesser og -festivaler. Jeg liker det ikke.

«Stemmer du ikke på valgdagen, så har du ikke rett til å klage over politikken» – heter det seg. Man kan diskutere validiteten i dette utsagnet, men en variasjon over samme tema er at om du ikke leverer høringsuttalelse i alkoholreklamesaken innen 31. august, så har du ikke rett til å klage og mukke når det ligger et overtredelsesgebyr i multi-hundretusenkronersklassen på skrivebordet ditt. Hørte dere det, småbryggerier!?

Historiegranskning er en langsynt aktivitet. Først på tilstrekkelig avstand kan hendelsene vurderes i et rimelig objektivt perspektiv. Slik er det også med ølhistorie. Bestevenn-konseptet til Rema 1000 har potensiale til å innvarsle en ny æra i øl-Norge, men vi må vente noen tiår før vi ser den endelige fasiten. Men i mellomtiden må det være lov å synse litt om det, og det vil jeg gjøre.