Bryggeriene som fremdeles er i Russland

Freia boikottes og boikotten skjøt fart denn euka, pga at mor-selskapet Mondelez Nabiscos aktivitet i Russland. Finnes det også bryggerier som står på den samme lista? La oss se nærmere på det. Og kort-svaret er «ja».

Lenge så Freia-boikotten ut til å vre noe de selv ikke ville snakke om. Strutsepolitikk er å ignorere problemene i håp om at de ignorerer deg. Eller kanskje var det mor-selskapet som hadde lagt lokk på hele saken og alle ansatte. Betegnende nok var det den tidligere kommunikasjonssjefen i selskapet som var ute i pressen i går og forsøkte å roe boikott-iveren. Dessuten kan vel ikke Freia Mondelez i Norge gjøre så mye. Og så plutelig baller boikotten på seg, og omdømme-forvalterne i Freia Mondelez kommer til å få en av sine aller verste uker ... og kanskje også en av sine aller verste måneder.

En sliten Freia-reklame, under en mørk himmel, og med en tikkende klokke.

Kjetilbjornsrud, via Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.5

Men la oss ikke snakke sjokolade. La oss heller snakke øl. Står det kan hende noen bryggerier på den svartelista? Ja, det gjør det, og det skal vi se nærmere på her.

Aller først, databasen det er snakk om, er egentlig tre. Én kommer fra Yale, og en annen kommer fra St. Gallen i Sveits, mens en tredje vedlikeholdes av Kyiv School of Economics. Det har vært kritikk mellom gruppene som har gått på metodikk og på om de er for godtroende når et selskap sender ut pressemeldinger om at «jada, vi arbeider for fullt med å trekke oss ut.» Problemene kokte ned til at Yale-gruppa jobbet med individuell rangering og oppfølging av hvert selskap, mens St. Gallen-gruppa gjorde analyser på regnskapene. Yale-gruppa kritiserte St. Gallen-gruppa for å regne med russisk-eide selskaper som bare formelt hadde etablert et footprint i Vesten, men som det var helt urealistisk å tro at ville trekke seg ut av Russland. St. Gallen-gruppa kritiserte Yale-gruppa for ta pressemeldinger for god fisk, og ikke holde seg strengere til de faktiske regnskapene.

La oss se på status for Yale-databasen, som er en av to som oppdateres løpende. De gir karakterer fra A til D og F for selskapenes status. Om vi ser på Freias mor-selskap Mondelez-Nabisco, så har de fått karakteren D som er gitt navnet «Buying time», som indikerer at man mener at selskapene i denne gruppen bevisst med å trekke seg ut. De har fått beskrivelsen «Scaling back unspecified non-essential activities in Russia». Det var jo en dårlig karakter å få. Her er tilsvarende data for bryggeriselskaper:

At Heineken befinner seg langt nede på denne lista er vel ingen stor overraskelse. De har gjentatte ganger vært i søkelyset med et negativt fortegn, du finner en kort liste over saker i dette innlegget om etikk og manifester. Dessuten har det i nyere tid blitt rapportert historier om hvordan Heineken har introdusert nye produkter for å ta over etter andre bryggerier som trekker seg ut. Det nyintroduserte ølmerket Black Sheep var ment å skulle fylle tomrommet etter Guinness på det russiske markedet.

Også Carlsberg ligger dårlig an på denne lista, mens Royal Unibrew – som er nevnt gjennom sitt underselskap Kalnapilis-Taurus – kommer godt ut av det. Så vil noen hevde at denne lista er full av epler og pærer som ikke kan sammenlignes. Det er forsåvidt sant nok. Royal Unibrew hadde lite eller ingenting i Russland, mens Carlsberg har investert der i en årrekke. Det er mye enklere å trekke seg ut når investeringen i utgangspunktet er liten eller man kun har eksport dit. Dessuten er det vel intet selskap som har lyst til å bare å forlate en stor investering. En menneskelig reaksjon er å forsøke å somle og håpe på at problemet forsvinner av seg selv ved at krigen slutter før ropene om boikott blir for store.

La oss også se på den tilsvarende lista fra Kyiv-gruppa:

Vi ser at det er en noen uoverensstemmelser her, først og fremst for Heineken og AB Inbev. Det skriver seg nok mest fra om man stoler på deres utsagn eller venter til man ser handlinger. Heineken har jo snakket om at de vil ut, men ikke så mye om hvordan de arbeider med å trekke seg ut. Er det bevisst somling, eller er bare at de trenger mer tid?

Så kan man jo også filosofisk reise spørsmålet om ikke store selskaper burde fått litt mer slakk enn de små. De er store og tungrodde, og når de er inne på mange markeder så er det jo alltids litt gruff her og der – og hvorfor skal hele selskapet lide fordi det er noen få råtne epler et sted ute i periferien? Jeg synes imidlertid svaret innlysende er at de ikke skal ha mer slakk enn de små. Jeg har vel aldri opplevd at et stort bryggeri handicapper seg selv i forhold til små aktører bare fordi de har stordriftsfordeler. Tvert imot. Stordriftsfordelene trykker storbryggeriene til sine bryst og tyner for hva det er verd. Da får de også ta stordriftulempene, som blant annet er at stort sett er noe snusk i minst én del av organisasjonen, og at det farger av og setter uappetittelige flekker på alt og alle. Skuta er stor og tungrodd. Det følger med på kjøpet når du jakter etter stordriftsfordeler.

Når et digert bryggeri sier at det vil ta lang tid å trekke seg ut av et marked, og man allerede har brukt over et år, da høres det for det for det første ikke troverdig ut. For det andre virker det som de fisker etter særfordeler fordi de er så store. De fleste har vel nå fått med seg at man ikke kommer til å få noe særlig penger ut av engasjementet i Russland. Det er lagt så mange restriksjoner på det å selge seg ut av Russland, at penger og andre verdier forsvinner på veien. Strengt tatt burde de ikke være forundret. Russland er vel kjent for å være et land med korrupsjon og mafiaose strukturer.

Endel bedrifter tok en klar beslutning i starten av krigen, og som så jobbet aktivt med å trekke seg ut og likvidere eiendelene sine for å dekke forpliktelser og lønn under oppsigelsestid. Men er det ikke urettferdig for de som har investert masse i å komme inn på det russiske markedet og så må man trekke seg ut uten å få noe særlig med seg ut?

«Urettferdig» ... smak på ordet. Jeg tenker at det kanskje er andre i denne situasjonen som har større rett på å bruke akkurat det ordet. Vi snakker tross alt om en brutal krig. Burde ikke disse selskapene egentlig sett hvilken retning det bar, etter Tsjetsjenia, Georgia og Syria? Dessuten, krigen i Ukraina startet ikke i februar 2022, den startet med annekteringen av Krim i 2014. Jeg sliter med å akseptere at bryggerikonglomeratene som ikke tok de tallrike hintene i alle disse årene, nå plutselig trenger masse tid på å sikre at de får igjen for investeringene sine?

Og spør deg selv: Er det egentlig pils fra selskaper som representerer slike holdninger som du har lyst til å drikke på uteserveringen i sommer? Og vær dønn ærlig med deg selv, nå. Svarer du ja, så kjenn etter utover sommeren om det bare er humla som smaker bittert i det ølet.

Her skal jeg ikke forsøke å fyre av noe startskudd for en boikott. Men tro om ikke nettopp en boikott er akkurat det som skulle til for å få litt fart på sakene og dytte mor-selskapene ut av tilstanden med «buying time». Store selskaper evner å de store linjene i regnskaper, men sjeldnere de store linjene i etikk. Da må man kanskje snakke til dem på det eneste språket de på organisatorisk høyt nivå ser ut til å forstå?

Grovt sett kan man vel si at Ringnes og Carlsberg temmelig godt speiler Freia Mondelez og Mondelez-Nabisco. Boikotten av Freia Mondelez ser ut til å ha hatt en treg start, for så plutselig å aksellerere veldig mye raskere enn noen skulle trodd – og tilsynelatende langt fortere enn hva Freia Mondelez selv fryktet. Sånt kan skje igjen.

Og desstuen, er egentlig Hansa Borg bekvemme med å ha Heineken i sortimentet sitt?