Tøsse Brygghus starter opp
Tøsse Brygghus går mot strømmen, for det har vært få bryggeristarter de siste par årene. Derimot gjør det at det kun er solide og gjennomtenkte prosjekter som starter opp, siden man må planlegge litt ekstra nå når overoptimismen er borte og «alle» er kritiske til å kaste seg utpå med et nytt bryggeri.
Selskapet Tøsse Brygghus ble stiftet i mars i år. Det er knyttet til Tøsse Mølle, som er et gammelt familieselskap som har spesialisert seg på havregryn. De startet i 1866 i Tøsse nordvest på Osterøy, ca 3 mil i luftlinje nordøst for Bergen. En gang i tida var mølla så stor at halve bygda var sysselsatt der, men over årene har de automatisert for å beholde kvaliteten men med mindre manuelt arbeide.
Selve bryggeriet er ikke ennå kommet i gang. Det ble søkt om statlig tilvirkingbevilling 9. mai i år, og det går raskt noen måneder før den er på plass. Men la oss starte med å se litt nærmere på Tøsse Mølle.
Tøsse Brygghus ligger på nordvestsiden av Osterøy
Tidligere var det mest kjente varemerket deres Bjørn Havregryn, samt at de også produserte Geisha ris. Frem til 1980-tallet var mølla et familieselskap. De ble så med i Nora-systemet, som var en konstellasjon basert blant annet på de tre Oslo-bryggeriene Schous, Frydenlund og Ringnes. Selve navnet kom fra Nora mineralvannfabrikk, og skrev seg bakover til St. Hallvard bryggeri fra 1877 (dvs ikke våre dagers mikrobryggeri). St Hallvard bryggeri endret navn til Rosenborg Bryggeri i 1896 og ble lagt ned i 1918, omtrent da forbudstiden var på sitt strengeste. Mineralvann-delen ble imidlertid drevet videre under navnet Nora, og det var under dette navnet man samlet en rekke mat- og drikkevare-bedrifter i etterkrigstiden.
I Nora-systemet samlet man bedrifter innen samme markedssegment, ved å slå dem sammen organisatorisk og fokusere markedsmessig på den antatt sterkeste merkevaren, og samle dem fysisk på produksjonsstedet med det nyeste og mest hensiktsmessige utstyret. Sånn sett var Nora blant pionerene i bølgen av bryggeridød i Norge på 1900-tallet.
Tøsse Mølle het på denne tiden Bjørn-Tøsse Mølle, og ble på 1980-tallet dratt inn i en konstellasjon med blant annet Moss Mølle og Bjølsen Valsemølle. I 1991 ble Nora kjøpt opp av Orkla, som hadde mer eller mindre samme forretningskonsept, men var enda større. For Tøsse Mølle ble konsekvensen at produksjonen i 1993 ble flyttet til Moss og samlet på Moss Mølle. Også deler av utstyret ble såvidt jeg forstår demontert og sendt dit. Egentlig var meningen at Tøsse Mølle skulle legges ned. Den tidlige historien er fortalt i en avisartikkel i Nordhordaland 19. sept 1988.
Den gamle eierfamilien Svensson var ikke enig i nedleggelsen, men satt ikke på nok eierandeler til å kunne forhindre det. I etterkant har de formodentlig overtatt eller kjøpt opp mølla og startet ny drift, men formodentlig i mindre skala. Følgelig drives mølla fortsatt, og har gradvis blitt mer automatisert og lettdrevet. De produserer fremdeles havregryn, og mellom linjene i historien deres kan man skimte at de mener at smaksmessige er dette de opprinnelige Bjørns Havregryn, mens det som idag selges under varemerket Bjørns har endret karakter over årene.
Et poeng for Tøsse Mølle i dag, er at de kun produserer havre i mølla. Havre er uten gluten, og ved ikke å veksle mellom ulike kornslag, unngår man at det blir spor av gluten i produktet.
I fjor sommer kunne lokalavisa Bygdanytt melde at Per Helge Svensson tok over bedriften fra sin far Morten Svensson. Frem til i fjor høst var han konsernsjef i Tampnet, som er et selskap som har spesialisert seg på kommunikasjonsløsninger i offshoreindustrien, med fokus på blant annet pålitelighet og redundans. Det virker nærmest som han hoppet av for å overta familiemølla. Jeg vil tro at det var en stor endring å gå fra et selskap med spisskompetanse på IKT, en balansesum på nær en milliard og ca 80 ansatte, og gå tilbake til en kornmølle, ikke minst i lønn, men jeg tipper at det føles minst like meningsfullt.
Trolig har de brukt overleveringen mellom generasjonene til å tenke kreativt rundt hva man kan bruke lokalene i mølla til. En gang i tiden var dette en stor bedrift med mange ansatte, men nå er det som sagt automatisert. Det virker mindre som de har kjøpt en nøkkelferdig mølle fra en leverandør, enn at de selv har bygget automatiseringsløsninger rundt det eksisterende mølleutstyret. Det virker som det er samme holdningen som du finner hos mange hjemmebrygere med sans for do-it-yourself-løsninger, duppedingser og IoT, og som utfra det automatiserer hjemmebryggerutstyret sitt. Det er nødt til å være endel ledig plass i den gamle mølle-bygningen, og dermed rom for å ekspandere. Noe som ofte synes å fungere bra er å videreforedle de varene man allerede produserer, gjerne til nisjeprodukter for et spesialmarked. Tydeligvis har de tenkt på ølbrygging, og det er lett å se synergieffekter der.
Per Helge Svensson forteller til bloggen at de satser på å ha bryggeriet operativt så de kan begynne å brygge i oktober i år. Bryggeriutstyr er allerede bestilt og er tenkt installert i en tidligere beinmølle. Dermed burde det første ølet kunne selges utpå høsten, sånn i november. Da ligger det i kortene at ett av de første bryggene sikkert blir et juleøl, men det virker som de ønsker å ha et temmelig bredt spekter av øltyper. Jeg vet ikke hva slags bryggeutstyr de har bestilt, men Svensson forteller at det er et fleksibelt system. Det leder meg til å tro at de kjøper et ferdig system fra for eksempel BrauKon eller AN Tech, men det er jo også mye på bruktmarkedet for tiden.
Siden mølla har fokus på havre, er det nærliggende å tenke på havre som ingrediens i ølene, og det bekreftet Svensson, selv om det selvfølgelig ikke blir det eneste kornslaget. Han forteller også at de har tenkt på å malte selv, men ikke i første omgang. Markedsmessig satser de både på butikksalg og Horeka, og dermed ligger det vel i kortene at det blir sterkøl i tillegg til butikkstyrke.
Så var det bryggekompetanse. Det er tross alt det aller viktigste elementet når man skal starte et bryggeri. Bak selskapet står to eiere. Per Helge Svensson kontrollerer 60%, mens Geir Hjellvik kontrollerer 40% gjennom selskapet Lithinon der han eier alle A-aksjene. Hjellvik er styreleder, mens Svensson er daglig leder for Tøsse Brygghus. Ingen av dem er vel spesielt kjent i ølkretser. Imidlertid har Hjellviks Lithinon en 50% eierandel av selskapet Jikiun Holding, der den andre halvdelen eies av Kjetil Jikiun og hans kone – og da tenker jeg de fleste i ølkjennerne drar kjensel på et navn. Selskapet Jikiun Holding har stilt til rådighet kapital for det greske selskapet Grapes and Gratification, som er hvor Kjetil Jikiun brygger øl og lager vin på Kreta.
Svensson bekrefter er Kjetil Jikiun er vært involvert i planleggingen av Tøsse Brygghus, og han skal være konsulent for selskapet og mentor for en lokal brygger som kommer til å stå for den daglige driften av brygghuset. Formodentlig vil Kjetil fokusere på oppskrifter og driftsrutiner. Det er vel ikke det første bryggeriet der Kjetil har en slik rolle. I tillegg til at han har hatt noen colabs her i Norge etter at klausulen om non-compete med Hansa Borg gikk ut, så har han også hatt en lignende rolle i Axiom Brewery i Prostějov, vest i Tsjekkia.
Det er liten grunn til å tvile på at Tøsse Brygghus får bevillingen på plass. Heller ikke at utstyret kan leveres. Svenssons bakgrunn som konsernsjef borger for at han klarer å takle alle de administrative sidene ved en bedrift. Kjetil Jikiun er flink på oppskriftsformulering. Så langt tilsier alt at dette prosjektet burde ha livets rett. Det mest utfordrende ved å drive et bryggeri er forunderlig nok å bli kvitt ølet, eller rettere sagt, når det er ferdig tappet og skal distribueres og selges. Tøsse Mølle selger i dag i liten grad havregryn via de tradisjonelle kanalene. De selger litt i dagligvare lokalt, men det er formodentlig leverert direkte til butikkene og ikke via grossist og leverandør. Økonomisk tjener man nok mer på det, men det skalerer dårlig. Den andre salgsmodellen deres er nettsalg i dusin levert med postpakke. Havregryn er en basisvare med jevnt forbruk, og dersom man har bygget opp faste kunder, så fungerer det bra.
Imidlertid er ikke nettsalg en modell som lar seg oversette til øl. Da må i så fall man ha salgsbevilling i hver kommune man skal levere til, i verste fall 356 stykker. Flere har delvis gjort dette, som Lokalbrygg, men det arbeidsomt nok å ha én salgsbevilling, så det må være et mareritt i å søke, forvalte og fornye bevillinger i ulike kommuner over landet. Jeg tviler derfor på at Tøsse Brygghus kommer til å levere over nett, med mindre de samarbeider med nettopp noen som Lokalbrygg og at de kan levere via dem.
Uansett ønskes de lykke til, og jeg ser spent frem til hva slags øl de kommer på markedet med først.