Referanser til tidlig bruk av maltøl for tradisjonsbrygget gårdsøl
Det forrige innlegget om ordet maltøl avstedkom en diskusjon på Facebook etter at Lars Marius Garshol mente at jeg bommet alvorlig på dateringen av når man begynnte å bruke maltøl som betegnelse på tradisjonelt gårdsøl. Så da var det jo bare å grave videre i kilder for å se om jeg bommet og eventuelt med hvor mye. Her er hva jeg kunne finne som kunne fortelle mer om en tidligste datering for når «maltøl» ble brukt for gårdsbrygget tradisjonsøl, og ikke bare generisk begrep for øl laget på malt.
Så jeg begynte å grave dypere og mer, og fant noen eldre referanser. Generelt tar det dateringen bakover til slutten av 1880-årene, som er ca 25 år tidligere enn det jeg skrev først, så der trenger jeg å korrigere det jeg skrev. I perioden fra 1890-1913 er det svært mange treff i avisene på maltøl, og treffene drukner lett i annonser og andre referanser til det alkoholfri sunnhetsølet av tysk/dansk opphav eller inspirasjon. La oss først se på treffene, så skal jeg sammenfatte litt etterpå:
Fra Frøy: Norsk Bondeblad, vol 2, nr 2, 12. januar 1901:
Lidt af hvert. [...] Men den bør ikke gjælde Ting, om vi spiser og drikker og som vi paa en letvindt og billig Maade kan producere hjemme paa Gaarden. F. ex. vort hjemmebryggede Maltøl! Den gode gamle Skik at brygge rigtig godt Juleøl er snart en Saga blot. Det Øl, man bruger, naar det skal være lidt fint, er bayersk Øl, ellers laver man Sirupsøl, som kan være mer eller mindre godt; men hverken det eller bayersk Øl, kan nogensinde maale sig med godt hjemmelavet Maltøl. For os Landmænd, som selv producerer godt Maltbyg, burde det ikke være videre tiltalende at kjøbe Øl fra Bryggerierne, af hvilket der først skal betales en Maltskat paa 37½ Øre pr Kg. Byg, og som dernæst skal forrente Anlægget med gode Procenter.
Denne burde være temmelig uomtvistlig, siden den bruker Maltøl eksplisitt om gårdsbrygget øl, refererer til å bruke egen bygg til malt og kobler det mot tradisjonell juleøl, og kontrasterer dette med bayersk øl og sukkerøl. Med bayersk øl menes undergjæret øl så som bayer og bokøl, men disse var jo uansett laget på rent malt, selv om det tydeligvis ikke kvalifiserer som maltøl. Dermed er det tydelig at maltøl ikke kun refererer til øl laget på ren malt, men øl brygget i en gårdstradisjon.
Fra Den 17de Mai, onsdag 21. mars 1900, side 2:
Ølskatten. Det har lenge vore i emning, at maltskatten skulde avløysast med ein skatt paa ølet, utrekna etter alkoholstyrken. Det ein vilde kunne vinna ved dette var, at ølet kunde gjerast betre, daa bryggjerane ikkje trong um aa vera so rædde for maltet, som dei er no, daa dette ber skatten. Desutan vilde der til malt kunde brukast norsk bygg. No brukar dei berre utanlands bygg, daa dette gjev sterkare øl etter mengdi. [...] Maltøl vert no meir og meir avlagt, og folk kjøper brennevin istaden. Men landfolket hev her gjort eit kleint byte. Grunnen er vel helst den, at folk ofte heve lite stunder til aa laga malt, og mange stadar hev dei reint gløymt burt kunsti.
Her er snakkes det vel både om kommersiell og gårdbrygging. Referansen til bruk av utenlandsk malt går på det samme som gjorde at britisk bryggeindustri skiftet over til nye byggslag da skattleggingen ble tilsvarende lagt om. Dersom du skatter av maltets vekt, ønsker du store byggkorn med mye innhold i forhold til dekkblader utenpå. Forsåvidt kan det ha noe med proteinmengde å gjøre også. Uansett brukes maltøl om ølet som ble brygget på gårdene på eget malt, og det står i kontrast til øl brygget kommersielt eller i hvert fall med kjøpemalt.
Fra Unions-Banneret, vol 8, nr 21, 1887: side 3-4:
Turisten, over land fra Kristiansund til Kristiania. [...] Siden viste hun ham omkring paa «Staburet» og i Kjælderen, som Skik er paa de Kanter. Han blev ogsaa rigelig trakteret med hjemmebrygget Maltøl. Turisten fant til sin Glæde, at Bønderne i hans Hjembygd fremdeles for en stor Del holder ved med sit enkle landlige Levesæt. Kaffe var saaledes f. Ex. endnu ikke ankommet til Bygden.
Denne er kanskje ikke helt entydig for det kan menes svakt maltøl her, men utfra konteksten er det nærliggende å tolke at det maltølet som ble smakt på var det tradisjonelle, gårdsbryggede ølet.
Fra Dagsposten: Trønderen torsdag 13 mars 1890, side 2:
Møde i Orkedals Herredsstyrelse. [...] 7) Andragende fra Lars Hansen Engen om adgang til at sælge hjemmebrygget Maltøl til Arbeiderne ved Orkedalens Hovedkirke uden heraf at erlægge nogen Skat. Andragende indvilgedes ikke.
Det høres ut som en fyr som ønsker å selge hjemmebrygget sitt til arbeidere som i en periode bygger eller vedlikeholder kirka, skjønt vi kan ikke være sikre på at det med maltøl menes tradisjonsbrygget gårdsøl eller en hjemmelaget versjon av et maltrikt lettøl, etter inspirasjon av det «helsebringende» maltølet. Det sies ingenting om ølets type.
Fra Fremskridt, 15. februar 1887, side 4:
Brændevinsdrikken er isært aftaget meget betydelig; derimod nydes nok ikke så lidet bayerøl og tildels ogsaa nogle surrogater, der gaar under navn af vine. Stærkt maltøl bruges nu lidet af; derimot brygges meget hyppig en svag ølsort af siirup og humle — det saakaldte sirupsøl.
Denne siste teksten er hentet fra en bok, og satt inn med hele, doble boksider i avisa, og det er gjort billig. De typografiske platene er bare inkludert i avisen, slik at sidene ikke engang kommer i nummerisk rekkefølge, men den rekkefølge de er satt for at boksidene skal kommer i rett rekkefølge. Dessverre ser det ikke ut til at det var info der om hvilken bok, men det er side 151-154 som er gjengitt. Jeg har heller ikke klart å finne ut hvilken bok dette er, men jeg formoder at den var relativt nyutgitt på dette tidspunktet.
To av disse er vel god dokumentasjon på at «maltøl» ble brukt som navn på tradisjonsøl rundt 1900, og de øvrige, sammen med endel andre treff jeg fant indikerer vel at det kanskje var slik rundt 1890 også. Jeg stusser litt ved at tre av treffene også handlet om maltskatten, og det er ikke utenkelig at det kan være et element av at å kalle det maltøl impliserer at det var underlagt beskatning siden det var laget på malt — eller rettere sagt, gårdsbrygget var fritatt beskatning fordi man maltet selv, men dersom man hadde kjøpt malt, ville det måtte bli skattet av det.
Hvor langt bakover man skal, vet jeg ikke. Men jeg tror nok at ikke maltøl har vært det vanlige navnet på gårdsbrygget øl ved begynnelsen av 1800-tallet. Ved utgangen av århundret virker det som den hyppigste bruken var den som må ha kommet fra tysk Malzbier og ble brukt om helsebringende svakøl, gjerne basert på maltekstrakt — navnet ble vel importert og oversatt sammen med både ølet og ølstilen.
Det er i hvert fall altfor sent å si 1912-1918 perioden da man begynte å bruke maltøl som navn på tradisjonsbrygget øl. En sikker datering er i hvert fall før 1900, og sannsynligvis også før 1890. Det er også interessant å legge merke til en fellesnevner ved fire av disse sitatene, som implisitt sier at det stod dårlig til med gårdsbryggingen. Det er jo illevarslende når de få referansene man kan finne stort sett nevner at det er på vei ut.
Jeg tviler sterkt på at navnet «maltøl» har vært et urgammelt gjengs navn for det gårdsbryggede tradisjonsølet. Eksakt når det kom i bruk er vrient å si. Det virker som det har vært i en viss bruk på 1890-tallet i det minste, og vi må anta at bruken må strekke seg noen år før det også.
Som jeg nevnte på slutten i forrige innlegg, er den viktigste grunnen min til å tro at ordet ikke er gammelt, at det ikke finnes i ølbollerimene. La meg si litt mer om dette. Dersom man søker på digitaltmuseum.no, så er det samlet info og bilder om en rekke ølboller der, det må være minst 500 stykker. Dette var statusgjenstander som ble tatt vare på, og ikke minst er det ofte årstall i inskripsjonene, så de er enkle å datere. De har typisk et kort fyndig rim malt på seg, og på nettstedet er mange av disse rimene transkribert. Når jeg søker etter «ølbolle» og ulike ord med gammel rettskriving, så finner jeg at med «grande» (dvs nabo) er det 23 treff. Med «blande» er det 13 treff, typisk litt nedlatende om denne tørstedrikken. Med «tønde» er det 58 treff og med «øllet» er det 72 treff. Stikkprøver viser at det er ølbollerimene disse søkene treffer på.
Men med «ølbolle» og «maltøl» er det null treff og det samme gjelder ulike bøyningsformer av maltøl. Jeg tror ingenting på at bøndene kalte statusølet sitt for maltøl samtidig som de tilfeldigvis aldri brukte det i noe ølbollerim. Man kunne innvende at de brukte normerte skriftformer, men ølbollerimene har rikelig med muntlige og ikke-normerte språkformer og ofte dialekt, gjerne for å få rim og rytme til å gå opp. Dersom de brukte ordet maltøl som navn til daglig, ville jeg forventet at det dukket opp på ølbollene i fullt monn. Men det er ingenting der.
Da blir spørsmålet når ølbollene gikk ut av bruk. Det var sikkert mange faktorer som virket til det. En av dem var ny kunnskap om smitteteori. Jeg spurte Ole Grefstad om dette, ifm hans bok om drikkestell i Trøndelag, og han trakk frem at man gikk over til individuelle drikkekar på grunn av smittefaren, og gjerne av typer som var lettere å renholde. Han refererte til slutten av 1800-tallet — men det var sikkert en lang prosess og flere andre årsaker er listet i sitatene over. I søkene på digitaltmuseum ser vi også at det blir færre ølboller jo lenger ut på 1800-tallet man kommer, for ølboller gikk av moten.
Kan vi trekke maltøl som spesifikt navn på tradisjonsbrygget gårdsøl tilbake til 1850? Neppe. Kan vi trekke det tilbake til 1900? Absolutt. Kan vi trekke det tilbake til 1880? Trolig. Og hvem vet hvilke sitater som kan graves opp i fremtiden. Sitatene over om at sirupsølet er i ferd med å utkonkurrere det tradisjonelle ølet kan peke mot motivasjon god nok til å kalle det maltøl, og det er i tråd med det jeg refererte til som fase 1 av ordet maltøl. Spørsmålet er også hvor utbredt ordet var på denne tiden, og var det for eksempel mer brukt noen steder enn andre? Og var det så utbredt at vi kan snakke om at det var et generelt begrep, eller var det sjargong i enkelte miljøer og/eller dialekt enkelte steder?
Det jeg refererte til som et semantisk skifte over til fase 3 er at ordet «maltøl» ikke egentlig brukes generelt om øl laget på malt, og slett ikke om det tysk/danske-inspirerte alkoholsvake sunnhetsølet, men spesifikt om gårds- og tradisjonsbrygget øl laget på malt. Det er ypperlig vist i et av sitatene over som kontrasterer bayersk øl med gårdsbrygget maltøl, til tross for at bayerøl også var laget på 100% malt. Og i etterpåklokskapens lys burde jeg heller kalt det definisjoner i stedet for faser, for å unngå å implisere rekkefølge og overganger.
Uansett, vi ser et oppsving i bruken av ordet «maltøl» for tradisjonsbrygg på 1920-tallet og i årene like før. Jeg tror det bunner i et generelt oppsving for hjemmebrygging under forbudstiden, som jeg tror også gav et oppsving for gårdsbryggingen. Det kan meget vel være at et slikt oppsving kom på et kritisk tidspunkt og bidro til å holde liv i gårdsbryggingen som en ubrutt tradisjon.