Det står en-og-førti øl...

Ordet «bjørnunger» er kjælenavn for de små, brune pantbare halvflaskene med øl, og som gikk ut av bruk i 2017. Men hva er egentlig bakgrunnen for dette navnet, når kom det i bruk og hvorfor akkurat dette navnet? Senere skal vi se på historien til selve halvflaskene, men la oss her se på navnet – for det er et tilstrekkelig langt og komplekst tema i seg selv.

Fra tid til annen har folk spurt «Kan jeg lese bloggen på epost?» Og da har jeg måttet svare at det dessverre ikke var mulig. Men nå er det fikset. Dersom du står på den aktuelle epost-lista får du en melding som inneholder det nye innlegget. Så slipper du å huske å gå inn på rett nettside eller jevnlig å sjekke et bestemt sosialt medium.

Vi har tidligere sett på ord som murerøl, murerflaske og murerpils – men med til denne gruppen klengenavn hører også ordet «langpils», som et navn på pilsner på helflasker av den klassiske panteflasketypen som var i bruk frem til midten av 1980-tallet. Ordet er altså helt uten noen assosiasjon til murerne eller andre håndverkere.

Det brygger opp til mer trøbbel rundt ølbokser. Forrige måned var det ombruk av emballasje som var stridstema. Denne måneden er det innholdet av BPA – bisfenol-A – i belegg i innvendig foringen av boksene. Strengt tatt er dette et enda mer utfordrende tema å takle, for nå handler det om hormonhermere og eventuelle helseskader her og nå, ikke om klimanøytralitet i 2050.

Dersom ordet murerøl ikke har så lange aktive røtter i norsk, kan det tenkes at vi har importert det fra et annet språk? Ja, siden ordet – og det beslektede murerbajer – har en mye lengre tradisjon i dansk språk. Der ser det ut til å ha dukket opp, eller i det minste fått økt bruk i etterkant av første verdenskrig. Men er det sannsynlig at det har emigrert til norsk?

Det er endel forvirring rundt opphavet til uttrykket «murer» (eller murerøl, murerpils eller murerflaske) som navn på helflasker på 70 cl. Mange forklaringer har vært fremsatt, og flere av dem er nødvendigvis gale. Noen er kun rasjonaliseringer over et snodig navn, der man forsøker å konstruere den mest plausible forklaringen, fremfor å se etter faktiske ledetråder. Her skal vi dykke ned i materien og se hvilke ledetråder vi kan finne.

Det er som fra en skrekkfilm, når du tror du endelig har klart å drepe «the bad guy», og du senker skuldrene ... så kommer det noe krypende opp av grava: gjenbruksflaska som pantes og vaskes er tilbake. Nåja, fullt så ille er det ikke, skjønt noen i ølbransjen sikkert vil mene det. Dette gjelder en revisjon av et EU-direktiv, men dessverre sklir diskusjonen raskt ut i munnhuggeri for eller mot det gamle pantesystemet med ombrukbare flasker i glass.

Salvatorfest var en norsk tradisjon i tiden 1890-1920, og den hentet sin inspirasjon – og tildels sitt øl – fra tradisjonen med Salvatorabend i München. I dag er det knappest noen som husker den, men før første verdenskrig var det en diger fest som etterhvert også blandet seg med påskefeiringen. I dette innlegg skal vi starte å dykke ned i salvatorfestene.

En av Norges mindre kjente øltyper er Påskebrygg. Det er mulig du ikke har hørt om det som en øltype, og det er ikke så rart, for det er også den øltypen som har skiftet navn flest ganger. Men det startet som Påskebrygg, en idé født av Bryggeriforeningen og reklamefolk på 1930-tallet, og som mer eller mindre forsvant med krigen.

Noen har funnet sitt øl som de stadig vender tilbake til. Drikker du mange nok flasker av et øl over lang tid, blir du ekspert på hva det pleier å smake og hva som er normal variasjon. Og det gjør at du umiddelbart merker når noe er feil eller endret seg.

Ja, ikke hele tiden selvfølgelig, men du skal klage når ølet faktisk er dårlig. Noe av det som står i butikkhyllene er infisert, defekt eller lagringsskadd. Det er ikke så mye at det er farlig å drikke, men det er tilstrekkelig skadd til at det ikke er noen nytelse. Gode venner hjelper hverandre, og vil du være en ekte venn med bryggeriet og andre øldrikkere, så sier du ifra til rette vedkommende.

Iblant føles det som om juleølet kommer stadig tidligere på året. Selv om det skulle være et øl for jula, så kan det dukke opp så tidlig som i slutten av oktober. Men selv om det stemmer at det kommer tidligere nå enn før, hvor tidlig er tidlig, og hva kan årsakene til det være?

Ringnes er ikke kjent for å brygge under andres varemerker, og norsk juleøl er ikke kjent for å være tilgjengelig utenfor Norge og utenfor julesesongen. Men alle tre ting har faktisk skjedd – og samtidig. Her er historien om da Ringnes ville inn i britiske butikker.

Den 30. april 1940 dro kong Haakon og regjeringen med HMS Glasgow med kurs for Tromsø, fra et Molde i ferd med å bli bombet. Samtidig, i Namsenfjorden bombet tyske fly også en rekke britiske trålere som var ombygd for å jage ubåter. En av dem – HMS Gaul – hadde ølflasker med gjærrester ombord. Tro om ikke det har potensiale for å kunne bli et øl med historisk sus?

Det råder fremdeles en viss pessimisme i ølbransjen, men dersom vi ser på antall søknader om tilvirkning, så er det tydelig at ikke alle er skremt. Tallene viser imidlertid at det ikke primært bryggerier folk ønsker å starte, men veldig mye forskjellig, og især sideriene.

Det er vel nesten bare rett og rimelig at en blogg om øl og bryggerier burde være 18 år og gammel nok til å drikke (eller rettere sagt kjøpe) øl, når man tenker ser om. Endelig er bloggen der, og det er tid for det årlige introspektive innlegget som fokuserer mer på bloggen selv enn på øl og bryggerier – en slags innholdsmessig og teknisk selvangivelse for bloggen.

Det er lovendringer på gang i Finland, der målet er å heve butikkgrensa fra 5,5% til 8,%, og utvide bryggerienes rett til å selge egne produkter direkte til forbrukerne. Kan dette spre seg til Norge og Sverige? Og vil vi egentlig det?

Freia boikottes og boikotten skjøt fart denn euka, pga at mor-selskapet Mondelez Nabiscos aktivitet i Russland. Finnes det også bryggerier som står på den samme lista? La oss se nærmere på det. Og kort-svaret er «ja».

Tøsse Brygghus går mot strømmen, for det har vært få bryggeristarter de siste par årene. Derimot gjør det at det kun er solide og gjennomtenkte prosjekter som starter opp, siden man må planlegge litt ekstra nå når overoptimismen er borte og «alle» er kritiske til å kaste seg utpå med et nytt bryggeri.

Unnskyld om jeg nå ødelegger stemningen, men la meg introdusere leserne for overtredelsesgebyret. Det er Helsedirektoratets foreløpig siste verktøy i arsenalet for å slåss mot alkoholreklame. Det er et ord som norske bryggerier kommer til å lære å kjenne. Jeg spår at det kommer til å bli årets nyord i 2023 for bryggeriverdenen, liksom coronarestriksjoner var det i 2020.

Du husker kanskje at Helsedirektoratet delte ut en spesiell julegave i fjor: de åpnet «nasjonalt tilsyn 2022» og varslet en rekke norske bryggerier, destillerier og andre aktører om mulig tvangsmulkt for brudd på forbudet om alkoholreklame. Blåste ikke den saken temmelig fort over? Næ, ikke helt. Den går fremdeles, så la oss se litt nærmere på hva status er.

Tomta der Arendals Bryggeri står er solgt, men uten at vi dermed skal lese inn det at det kommer store endringer i bryggeridriften. Det mest overraskende er kanskje den store verdiøkningen, og at Arendal kommune sov i timen da kontraktene ble formulert, slik at de ikke får noen særlig stor del av kaka.

I fjor på tiden på denne tiden kom nyheten om at Stortingets kantine ikke solgte så mye øl. Det hørtes ut som storm i et vannglass, og at ølentusiastene på tinget forsøkte å demme opp for at man kuttet ølserveringen i kantina. Men la oss grave i det, for temaet øl og 17. mai interesserer.

Her skal vi se på enda et sitat som impliserer at øl på 17. mai var ikke bare vanlig, det var nesten en forventet adferd. Det føyer seg inn i rekken av argumenter for at øl og 17. mai har hatt en tett kobling, i hvert fall frem til ett eller annet punkt i historien, der 17. mai blir mer is og brus. Historien knytter seg til fattigforsorgen i Stavanger, som ikke ville ha noe øldrikking.