Det står en-og-førti øl...

I 1932 var den moderne reklamebransjen i sin spede begynnelse. Samtidig flesket Bryggeriforeningen til med en diger reklamekampanje. De kjøpte annonseplass på forsidene i et hav av aviser, over en periode på rundt fire uker, i forkant av 17. mai. Og fokuset var at øl er bra for Norge.

Her skal vi se på nok en indikasjon fra avisene på at øl og 17. mai hadde en spesiell forbindelse. I Bergen i 1946 var man ett år inn i freden. Det kunne fremdeles være mangel på mangt, og da bryggeriene hadde lite med flasker, så måtte det planlegges ekstra forut for 17. mai, siden det var en dag med ekstra stort forbruk av flasker, enten det var øl eller brus.

Dersom du skal ha øl, så må det kjøpes. Det å få tak i ølet i tide til 17. mai er et gjentagende tema i avisannonsene i gamle dager forut for 17. mai – især siden det ofte var lagt kommunale restriksjoner på salg og utlevering av øl. Det kunne være strevsomt og temmelig mye styr å få tak i noe så enkelt som øl endel steder i Norge.

En av de tidligste referansene til politikere, øl og 17. mai er hentet en historiebok om Schous Bryggeri, og jeg har sett den refereret til mange andre steder. Men det har alltid vært noe som har skurret i denne anekdoten, noe som ikke helt har rimet i fremstillingen. Men her har jeg gravd meg ned i den, og sannelig min hatt, det var noe som lå under.

Øl og 17. mai har lenge hengt sammen, og den kommende dagen er en god anledning til å grave litt i historien om øl til feiringen av 17. mai. Her skal vi i en serie med innlegg se på noen annonser og historier som er spredd ut i tid, og som i det minste gir anekdotisk understøttelse av at øl har vært en viktig del av 17. mai-feiringen.

Bloggen fortsetter som før, men med noen endringer. Jeg kutter ut Twitter. Dersom du har brukt Twitter for å bli varslet om nye innlegg, så må du endre på ting – eller bare ignorere det. Dette innlegget blir det siste som det varsles om på Twitter.

Døde det ti personer i Lørenskog av forgiftet øl 1978? Brukte man norsk øl på filmsettet til Titanic? Grunnla Henning Thoresen Ægir, Lervig og Haandbryggeriet? Var Gahr mannen bak Norbrew? Her ser vi nærmere på det som den høyt oppskrytte ChatGPT mener å vite om norsk ølbransje.

Til januarmøtet sitt inviterte Det gode øls klubb i Trondheim biskop Erik Varden til å fortelle om det engelske trappistølet Tynt Meadow. Han er idag katolsk biskop i Nidaros, men før det var han abbed i trappistklosteret Mount St. Bernard samtidig som de startet opp klosterbryggeriet som brygger Tynt Meadow.

I en pressemelding fra Hansa Borg fortelles at adm dir Lars Giil går på dagen. Det er nesten en liten deja-vue, siden Lars Midtgaard også gikk på dagen i mai 2018. Skjønt, denne gangen skjer det på måter som får ihvert fall meg til å heve litt på øyenbrynet. Her skal jeg forsøke å synse litt og spå hva som vil skje videre.

Har det ikke skjedd noe med øletikettene de siste årene? I en øl-quiz på jobb, der jeg ikke ville favorisere øl-nerdene, tok jeg utgangspunkt hva man kunne lese utfra etikettene til ølet som ble servert. Men det viste seg å være litt vrient å finne øl med tilstrekkelig konkret og interessant informasjon for en slik quiz. Det forbauset meg og fikk meg til å gruble.

Det er en av de minste og samtidig kanskje den eldste ølfestivalen i Norge, men det er også den minst kommersielle og den mest spissede. Det er i hvert fall den minst publikumsvennlige rent tidsmessig. Selv synes jeg den er blant de mest interessante. Vi snakker om Maltøltestfestivalen på Berri-hytta i Stjørdal, som i år ble holdt for 32. gang.

På en tur med Brew Bus Amsterdam besøkte vi tre bryggerier – uten at vi på forhånd visste hvilke. Etter et besøk på Oedipus Brouwerij var neste bryggeri Friekens Brouwerij, et temmelig særegent bryggeri og en meget særegen brygger, og på alle måter en stor og interessant opplevelse, og dagens høydepunkt.

Humla har lenge vært et viktig landbruksprodukt, og da Frankrike laget sin revolusjonskalender der 80% av dagene var tilegnet et eller annen plante, typisk et jordbruksprodukt, var det naturlig at også humla fikk sin dag - og den dagen er i dag. Det er vel verd å skåle for, gjerne med en IPA.

Vi ferierte i Amsterdam i sommer, og i forkant gav min kone meg et gavekort på Brew Bus Amsterdam, som er en blåtur til tre utvalgte små-bryggerier i Amsterdam, der noe av poenget er at du ikke vet hvilke bryggerier som skal besøkes. Det første bryggeriet viste seg å være Oedipus Brouwerij, og senere skal vi se på det to andre.

Har du noensinne fanget inn en aroma i et øl men ikke klart å koble den mot hva det er? Jeg også, og det er skikkelig irriterende. Hvordan kan du trene opp luktesansen til å koble bedre? Vel, du kan smake på mange øl, men endel aromaer kommer du ikke over så ofte. Du kan kjøpe lukte- eller smake-sett, men de er ofte dyre. Eller du kan lage deg ditt eget lukte-sett – sånn som jeg har gjort. Det løser ikke alt, men det er en god start. Men det viktigste er ikke hva du lukter

Folk gikk ikke noe mindre fra konseptene over kongelige kjendiser på midten av 1800-tallet enn i dag. Det var nesten tvert om: kongelige var superstjerner og trendsettere – og denne trendsetting ble også raskt politikk. Og ut i dette uføret havnet hardangerølet og kronprinsen i 1856 i en ørliten scene som først ble kjent flere år senere, men som forteller oss endel om hardangerølets status i Bergen.

La oss se på hvordan en rekke kjøpmenn i Christiania samtidig begynte å selge hardangerøl bare noen måneder etter den famøse norrøn-festen på Studentersamfundet. Og det var ikke tvilsomme høkere i bakgårdene i Pilestredet, men de bedre kjøpmennene, og de plasserte hardangerølet på hylla mellom kolonialvarer som te, engelske kjeks, sjokolade, hollandske oster, mjød og kaffe. Og så forteller jeg historien om Waleska Ellefsen.

Hardangerølet har en spennende historie, også i moderne tid. Det var egentlig Lars Marius Garshol som trigget meg på dette. Han postet et innlegg der han med bakgrunn i avisartikler skrev at hardangerølet var sterkt. Det fikk meg til å fundere på om det faktisk var sterkt, og hvor sterkt, og hvordan det eventuelt har endret seg over årene. Så la oss dykke litt ned i temaet og ta den lange og kronglete omveien frem mot å kunne si noe om dette ølet og styrken på det. Det blir

Hjelp! Tiden går, og det er lenge siden jeg sist skrev noe her. Men idag – 26. juli – er bursdagen til bloggen. Den er blitt 17 år, og det er egentlig en betydelig og respektabel alder. Tradisjonen tro fordrer denne anledningen et meta-innlegg med noen noen ord om bloggen snarere enn om øl og bryggerier – for denne ene dagen i året.

Royal Unibrew er på full fart inn i norsk bryggeribransje. Som så mange andre store bryggeriselskaper er det et internasjonalt konsern med mange ulike grener og aktiviteter. Det kan være interessant å se litt på deres 66 datterselskaper, for det kan kanskje fortelle oss litt om hvordan de tenker og kanskje hva planlegger å gjøre her i Norge.

Hvordan påvirker situasjonen i Ukraina bryggeindustrien og hva kan konsekvensene bli? Her skal vi se på aksjekursene til noen av de større bryggeriene, og la meg forsøke å tolke litt rundt nyhetene som har kommet rundt at man trekker ølmerker på grunn av sanksjoner

La meg i noen innlegg fremover dykke litt ned i Royal Unibrew og se dem fra litt ulike perspektiver. I første omgang kan det være nyttig å ta et dykk i historien og se hvordan denne bryggerikonstellasjonene har utviklet seg over tid. Her er dermed en kort kavalkade over navneendringer, oppkjøp og bryggerikonsolideringer som har gitt oss dagens Royal Unibrew.

Jeg har lyttet meg gjennom Hand and Hearts podcast-serie om Mikkeller, med tittelen «Super Cool Toxic Workplace». Det var en vond opplevelse, men jeg anbefaler likevel alle å gjør det. Det er viktige tema som tas opp, og jeg tviler på at siste ord er sagt rundt Mikkeller – eller rundt andre i bransjen for den del.

Tidligere ventet mange på det store raset av konkurser blant mikrobryggeriene, som følge av overetableringen. Vi har sett konkurser de siste årene, men det virkelig store raset har latt vente på seg. Vil det noensinne komme? Jeg har analysert alle 2020-regnskapene for norske bryggerier under ett, og fokusert på noen indikatorer som kan si oss noe om konkursene kommer eller ikke. Jeg tror jeg har en fasit, og det er en noenlunde hyggelig fasit.