Det står en-og-førti øl...

Avgiftskuttet på alkohol og en rekke andre varer ble annonsert forleden, og er regjeringens hjelpende hånd til norske bryggerier. Det heter seg at alle monner drar, men er dette egentlig nok til virkelig å monne?

Det er lett å finne navnene på øltypene på 1800-tallet som bayerøl, wienerøl, pilsnerøl, bokkøl, münchnerøl, sødtøl, tyndtøl og potøl, men det er vanskeligere å finne ut hva disse ølene smakte og hva som inngikk i dem. Heldigvis har vi noen interessante kilder som kan fylle inn noen av disse dataene.

Vi ser stadig at pubverter rope varsko i pressen. Det er lett å forstå dem. Samtidig er det lett å forstå at noe må gjøres for å begrense smitte – men jeg tror man heller burde spille på lag med utestedene fremfor å se på dem som et problem.

Regnskapet til Haandbryggeriet viser en positiv trend for de tre siste årene, etter et par magre år i 2015 og 2016. Som vist på grafen under hadde Haandbryggeriet en eventyrlig vekst og gode overskudd, frem til 2014. Da stoppet overskuddet litt opp, og så var det underskudd et par år. Men de siste tre årene har vist en ny og positiv trend.

Guinness hadde en lenge reklame som hadde slagordet «Guinness is good for you» som gjennomgangstema, men om jeg har forstått rett, måtte de kutte slagordet ned til «Guinness is good» da det ikke kunne tilstrekkelig dokumenteres at øl var bra for helsa. Imidlertid, et team av forskere i USA mener nå å kunne koble et moderat alkoholforbruk mot positive helseeffekter.

Kinn har i mange år stabilt levert solide og bekvemme overskudd, selv i tider der mange andre småbryggerier har slitt. Det er liksom aldri noe tull i økonomien deres. Men for 2019-regnskapet ser vil tilløp til at perfektheten slår litt sprekker.

I år er den viktigste statistikken for bryggerier og utesteder kanskje ikke ølsalget i seg selv, men trackingen av Corona-smitte, og ikke minst statistikken for Norge. Hvorfor?

Ægirs 2019-regnskap er ikke oppløftende lesning ved første øyekast. Tapene har økt og marginene ser ut til å falle. Men det er ikke helsvart, og dessuten har bryggeriet et konsern i ryggen som kan holde dem flytende i en krevende periode.

På en britisk pub bestilte jeg en gang «another», og ble et øyeblikk litt perpleks da jeg umiddelbart fikk en pint av det samme ølet jeg nettopp hadde drukket. Dels skyldtes det min språklige tabbe, men dels skyldtes det også fortolkningen om hvorvidt «en ny øl» betyr en ny type øl, eller et nytt glass med samme ølet. Med dét som bakgrunn skal jeg forsøke å utdype hva jeg mener er achilleshelen i forretningsmodellen til Gulating-utsalgene, og hvorfor lokalbrygg.no kan ha en g

Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.

Dagen er kommet. Nøgne Ø er 100% oppkjøpt av Hansa Borg Bryggerier. Ryktene har surret noen uker, men ingen ville selvfølgelig bekrefte noe som helst. Det er ikke så mye at jeg har gått rundt og ventet på dette, men det har lagt som et mulig logisk neste-trinn i sagaen om Nøgne Ø.

I løpet av våren har det dukket opp et nytt navn på norsk ølhimmel: Lokalbrygg. De har en litt rudimentær web-side, en temmelig ny facebookside som lister en rekke bryggerier som de skal distribuere. Selskapet ble stiftet i januar i år, og de har satt seg et temmelig ambisiøst mål.

Mange lurte på hvem Austmennene hadde fått med seg på ferden etter skilsmissen fra Hansa Borg. Og i dag slapp bryggeriet en ny pressemelding med denne informasjonen. Og tro om ikke det heves ett og annet øyenbryn nede i Bergen når man leser navnelista ...

Hansa Borg trekker seg ut av Austmann. Hva skjer med resten av konsernet, deriblant Nøgne Ø som tross alt er det andre craftbeer-benet til Hansa Borg. Dette blir nødvendigvis spekulativt, men la meg fundere litt på hva dette kan bety for resten av Hansa Borg-systemet.

Jeg tror ikke det var så mange som så den komme, men det er altså sant ... eller rettere sagt, Austmann + Hansa Borg er ikke lengre sant. Det går mot skilsmisse, og faktisk en hurtigskilsmisse.

Det er corona-tid, men nei, jeg har ikke egentlig tenkt å blogge så mye om dette viruset. Tvert om, det er vel mest for å fordype meg i noe helt annet at jeg blogger. Men det er vel nødvendig å se på hva pandemien kan gjøre med øl-bransjen.

Med beslutningen om tvangsoppløsning av Norsk Øl AS er det på tide med en oppsummering av historikken til dette selskapet, samt Henning Thoresen som er den drivende kraften i selskapet.

I går ble Norsk Øl tvangsoppløst av Oslo Byfogdembete. Dette har vært det sentrale selskapet i det ølimperiet som Henning Thoresen hadde visjoner om å bygge opp.

Det er fremdeles endringer i lista over bryggerier. Noen faller ut, men sjelden på grunn av konkurs, men mer fordi de slutter å brygge eller legger de kommersielle planene på hylla. Samtidig kommer det flere til – og denne uka er det Marlobobos Megabear. Felles for de nye er at de i større grad vet hva de går til, både markedsmessig og bryggeteknisk, enn i bonanza-dagene i 2016 og 2017.

Tidligere har jeg skrevet om malt og humle som krigsforråd på festningene i siste halvdel av 1600-tallet. Der var malt en så stor andel av forsyningen at det er nærliggende å tro at det meste de drakk – i hvert fall under beleiring – må ha vært øl. Her skal vi se på en annen kobling mellom øl og krigføring. Men først litt bakgrunn.

Så dette er for forrige uke, selv om det kommer litt sent, og med litt flaks får jeg ut inneværende ukes nyheter i løpet av helga. Generelt er det rolig for tiden … ølfestivalene er over, og fokuset blant ølnerder er nå på juleølsmaking.

Det er noen uker siden sist, så dette er vel så mye en oppsummering av endel nyheter de siste ukene, som det kun er nyheter fra siste uke. Ukens positive nyhet er vel helst hvor mange som fremdeles starter opp i liten skala med frist pågangsmot og skaffer seg statlig tilvirkningsbevilling, tross at tidene er erklært veldig dårlige og med overetablering og en rekke småbryggerier som faller i omsetning. Samtidig er nyetableringene preget av realisme og beskjedne ambisjoner.

En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.

Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig bedriftshistorie.