Det står en-og-førti øl...

I går ble Norsk Øl tvangsoppløst av Oslo Byfogdembete. Dette har vært det sentrale selskapet i det ølimperiet som Henning Thoresen hadde visjoner om å bygge opp.

Det er fremdeles endringer i lista over bryggerier. Noen faller ut, men sjelden på grunn av konkurs, men mer fordi de slutter å brygge eller legger de kommersielle planene på hylla. Samtidig kommer det flere til – og denne uka er det Marlobobos Megabear. Felles for de nye er at de i større grad vet hva de går til, både markedsmessig og bryggeteknisk, enn i bonanza-dagene i 2016 og 2017.

Tidligere har jeg skrevet om malt og humle som krigsforråd på festningene i siste halvdel av 1600-tallet. Der var malt en så stor andel av forsyningen at det er nærliggende å tro at det meste de drakk – i hvert fall under beleiring – må ha vært øl. Her skal vi se på en annen kobling mellom øl og krigføring. Men først litt bakgrunn.

Så dette er for forrige uke, selv om det kommer litt sent, og med litt flaks får jeg ut inneværende ukes nyheter i løpet av helga. Generelt er det rolig for tiden … ølfestivalene er over, og fokuset blant ølnerder er nå på juleølsmaking.

Det er noen uker siden sist, så dette er vel så mye en oppsummering av endel nyheter de siste ukene, som det kun er nyheter fra siste uke. Ukens positive nyhet er vel helst hvor mange som fremdeles starter opp i liten skala med frist pågangsmot og skaffer seg statlig tilvirkningsbevilling, tross at tidene er erklært veldig dårlige og med overetablering og en rekke småbryggerier som faller i omsetning. Samtidig er nyetableringene preget av realisme og beskjedne ambisjoner.

En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.

Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig bedriftshistorie.

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i re

Når man er på ferie og det er et whiskydestilleri i nærheten, og de har omvisninger, og det ikke er så mange bryggerier i omegn … hva gjør man vel da? Man går på whiskydestilleri. Og nei, jeg skal ikke blogge så mye om whisky, men her er historien om Stauning Whisky.

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Takk for mange og gode tilbakemeldinger på spørsmålene jeg stilte forleden. Jeg har sovet og tenkt på det, og til og med drøvtygget på idéene over en øl eller to, og konklusjonen kommer her.

Da jeg lånte masteroppgaven til Bjarte Solheim om oppstarten og den tidlige driften av E. C. Dahls Bryggeri fra biblioteket, tok jeg meg den frihet å scanne den for personlig referanse. Den er imidlertid så interessant at jeg tror mange vil ha stor glede av å lese den, så jeg har spurt Bjarte Solheim om å få legge ut PDF'en på bloggen, og det fikk jeg lov til.

Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men her er den faktiske, ferdige versjonen.

Nylig kom en bizar nyhet. Det dukket opp veggmalerier med slagord mot det norske oljefondets involvering i bryggerier. Det ble visst blåst liv i av et debattinnlegg i Dagbladet. Men egentlig var det en sak som allerede ble publisert på Juventes sider i mai i år.

I dag er bloggen blitt 14 år, og jeg bevilger meg det årlige innlegget med fokus på bloggen snarere enn på øl og bryggerier. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på tankene og idéene mine rundt dette, og spesielt på hvorvidt jeg burde skifte til å blogge på engelsk.

Ok, så du har smakt deg gjennom noen tusen øl, du har en drøss med untappd-badges og mener du er en dyktig ølsmaker? Hvordan kan du bli en enda bedre ølsmaker? Vel, hva med å begynne å smake på noe helt annet?

Det er fremdeles noenlunde stille og preget av endel agurknyheter, men heldigvis ryr det inn nok av regnskaper fra 2018, så det er nok å skrive om.

Forleden snublet jeg over en fornøyelig referanse fra den dansk-norske marinen, der øl lagret på ølfat ble kastet overbord. Passasjen er såpass kort at det er farlig lett å lese for mye inn i den, men utover det er den både fornøyelig og interessant.

Folk ved Fredriksten festing har vært ute og annonsert at et festningsbryggeri der på 1680-tallet var det første industrielle bryggeri i Norge. Jeg er skeptisk, ikke minst fordi det fantes endel bryggerier i Bergen. Her skal vi se på en kilde som kan kaste lys over om bryggeriet ved Fredriksten var så unikt og nyskapende.

Så er vi godt inne i agurktiden, som blant annet er høysesong for interesseorganisasjonene for å vinkle hjertesaker slik at de provoserer frem debatt. Nylig kom det et debattinnspill fra generalsekretær Marit Barene i Edru.no. Hun var ikke uventet temmelig negativ til øl, og mente at emballasjen til øl burde være uniform og anonym.

Nå er det sannelig feriestille! Heldigvis har vi 2018-regnskapene, som snart har leveringsfristen sin, så jeg fyller på med regnskaper der jeg mangler andre nyheter. Spoiler alert: det er temmelig mange halvgode og dårlige nyheter.

Hvorfor fokusere på øl du ikke liker, når butikker og puber aldri har hatt så stort utvalg? I et debattinnlegg i Aftenposten gjør nettopp Jan Blichfeldt det. Her er mitt svar. Se også svaret fra Henrik Sandsmark i Aftenposten.