Smånytt uke 44/2019

Det er noen uker siden sist, så dette er vel så mye en oppsummering av endel nyheter de siste ukene, som det kun er nyheter fra siste uke. Ukens positive nyhet er vel helst hvor mange som fremdeles starter opp i liten skala med frist pågangsmot og skaffer seg statlig tilvirkningsbevilling, tross at tidene er erklært veldig dårlige og med overetablering og en rekke småbryggerier som faller i omsetning. Samtidig er nyetableringene preget av realisme og beskjedne ambisjoner.

Årets ølhund ble kåret på torsdag, og det ble tildelt den avgåtte lederen i Bryggeriforeningen, Petter Nome. Han fikk den for sin mangeårige innsats for bryggeriene og ikke minst arbeidet med å holde dem samlet. Prisen ble annonsert på det årlige bransjearrangementet der juleølene fra en rekke bryggerier ble presentert. Gratulerer til Petter Nome med en velfortjent pris!

O. F. Halds bryggeri er varslet innfusjonert i eieren, Rema-selskapet Norske Bryggerier. Jeg har tidligere analysert økonomien i O. F. Halds bryggeri (se uke 14 og uke 15) og konkludert med at selv om regnskapstallene ikke ser så ille ut, må de har solgt varer til Norske Bryggerier til kostpris, som deretter ble solgt til butikkene basert på utsalgspris. Dersom den antakelsen er rett, var det bare et tidsspørsmål før det ikke kunne gå lengre. Utstyr fra O. F. Hald er visstnok flyttet til Rema-eide Rygr, for å øke kapasiteten der. Rygr skal forøvrig gå nasjonalt ut på Rema-butikkene, kan Aftenbladet fortelle. I tillegg har de fått med seg Torstein Surdal, som var den første som startet mikrobryggeri i Norge etter 1900-og-litt – omkring et halvår før Oslo Mikrobryggeri åpnet. Surdals bryggeri het Jæren Bryggeri, og det var kanskje også navnet som var tiltenkt Rygr fra Henning Thoresens side. Forøvrig kommer de med et juleøl med etikett fra Jæren Brygghus – men oppskriften er nok annerledes, for Jæren mesket ikke, men brygget på maltekstrakt fra danske Harboe Bryggeri. Se også hva jeg tidligere har skrevet om Jæren Bryggeri i en serie på fire deler (1 2 3 4).

Norsk Gjærverk i Mo i Rana har fått statlig tilvirkningsbevilling for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 25. oktober. Dermed er de omtrentlig i rute til å kunne komme ut med øl på markedet før jul – selv om det er litt i seneste laget. Til bloggen forteller de at de opererer med batchstørrelse på 500 liter.

De Forende Bryggerier – eller Rena Bryggeri som de het før de la ned egen produksjon – har nå krympet betydelig, og de kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Dermed trenger ikke lengre revidering av regnskapet og sparer noen tusen på det. På fredag varslet de at generalforsamlingen i september hadde nedsatt aksjekapitalen med 90%, fra 2,40 mill til 240 tusen. Nedsettelsen skal avsettes i et fond, så teknisk sett er det muligens ikke en nedskriving. Samtidig er det gitt fullmakt til en kapitalforhøyelse tilsvarende 50% av den gjenværende aksjekapitalen, med frist til 30. juni neste år. Det åpner for at noen kan kjøpe seg inn i en tredjedel av selskapet. Det høres jo dramatisk ut, og bedre blir det ikke når vi tar med at selskapet har akkumulert egenkapital i form av overkurs for hele 14,6 mill ifølge 2018-regnskapet. Forsåvidt er det jo et glimmer av håp når de ser for seg å få flere investorer, men 120 tusen i aksjeutvidelse var jo ikke akkurat overveldende ambisiøst for et bryggeriselskap som har hatt så store vyer som Rena/De forenede.

Fæby Gård har fått statlig tilvirkningsbevilling, for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 22. oktober. Bryggeriet har fra før kommunal salgsbevilling og kommunal skjenkebevilling – begge utvidet til å gjelder tilvirkning og import. Bryggeriet har nok å gjøre med å brygge for serveringen på gården nå i julebordssesongen, og derfor blir det nok først over nyttår at det blir fokus på salg i butikker eller på Horeca – sånn bortsett fra at de åpner eget bryggeriutsalg på gården før jul. Det brygges på et 400 liters Camurri-bryggverk, konfigurert som to stk 200 liters kjeler kjørt i tandem.

Ægir Bryggeri har søkt om varemerke for «BEKK», som såvidt jeg vet ikke er noe produkt de har hatt ute på markedet. Det kan jo bli interessant å se om Brauerei Beck i Bremen trigger på den. I saken der Tøftabrygg ble innklaget for sin varemerkesøknad på Marsteiner – av bryggeriet bak Warsteiner – så har Patentstyret nå konkludert med at Tøftabrygg ikke får varemerket sitt. Men de fleste saker er litt forskjellig, så ingenting er gitt.

Gulating rydder i selskapsstrukturen ved å fusjonere noen av dem. Det gjelder selskapene som har stått bak puben på Lillestrøm og ølutsalg i Strømmen, Sandefjord og Bergen, og de fusjoneres inn i Gulating Gruppen. Det er vel i realiteten en eliminering av tomme, inaktive selskaper. Vi må også huske at noen av stedene har fått nye drivere, så det har mer med selskapsstruktur å gjøre enn hvorvidt stedene drives. Forøvrig er vel Gulating Gruppen det selskapet som sitter på franchise-konseptet, og man vil vel normalt holde det godt avskilt fra de enkelte driverne. For eksempel ser det ut til at på Strømmen har det kommet ny driver mens i Sandefjord er utsalget lagt ned.

Tongerlo er søkt registrert som varemerke på det norske markedet, og er vel halvkjent for de som har frekventert belgiske barer. Ølet er i klosterstil fra bryggeiet Haacht. Såvidt jeg vet har ikke dette ølet vært tilgjengelig i Norge, og registrering av varemerke er heller ingen god indikasjon på hvorvidt det kommer.

Gulating søker etter nye drivere på finn.no for ikke mindre enn tre puber: i Ski, på Hamar og på Kongsberg. I alle tre annonsene lokker de med den idylliske hverdagen for en typisk pubdriver: «Du har fokus på gode gjesteopplevelser og eksepsjonell service. I rollen vil du kunne tilby øl-smaking med innslag fra lokale bryggerier, briljere med dine gode øl-kunnskaper, vise fotballkamper, arrangere quiz-kvelder og live konserter med lokale trubadurer!» Vakkert, ikke sant? Man trenger knapt å tenke på økonomi. Tidligere i høst søkte man også om franchisetaker til pub i Bodø og i Drammen. Om jeg skal være ørlite impertinent, vil jeg hevde at Gulating og rekrutteringsselskapet deres burde konsentrert seg om lete frem erfarne drivere, fremfor å lokke med vakre visjoner på finn.no, der de trolig helst fanger inn uerfarne entusiaster som er helt uforberedt på hvilken hard bransje pubdrift er.

Alversund Handverksbryggjeri har levert regnskapet sitt – godt over fristen. Det viser at inntektene falt fra 71 tusen i 2017 til 6 tusen i 2018. Forsåvidt faller varekostnad tilsvarende, mens avskrivninger og annen kostnad faller langt mindre, og dermed gikk driftsresultatet fra et underskudd på 23 tusen til et underskudd på 40 tusen. Begge deler er små tall. Dessuten er utstyret nesten nedskrevet, og selv om aksjekapitalen er brukt opp, flyter selskapet på gjeld til aksjonærer, men er uten gjeld utover det. Sånn sett er selskapet å regne for et dugnadsdrevet hobbybryggeri. I årsberetningen estimerer de at den deltids arbeidsinnsatsen fra de tre aksjonærene samlet utgjør ett årsverk, men det er formodentlig en copy-paste-feil fra tidligere årsberetninger for år med mer aktivitet. Bryggeriet hadde salgsinntekter på 153 tusen i 2016, mens 2015 var et oppstartsår.

Det Lille Brygghuset ved Vidar Andersen i Øygarden har fått statlig tilvirkningsbevilling. Utfra oppslag i pressen kan det virke som det har vært en prosess som har dratt ut litt i tid. Andersen forteller til bloggen at de ikke rekker å komme ut på markedet med juleøl i år, og at det første ølet trolig kommer i lokale butikkmarkedet og blir et amerikansk hveteøl med bringebær.

Drum Brew på Tromøy i like utenfor Arendal har ifølge Arendal Tidende besluttet å ta skrittet ut, og personen bak sier opp jobben for å konsentrere seg om å etablere bryggeriet. Han har frem til nå bygget opp merkevaren Drum Brew, som har vært bygget ved Arendals Bryggeri. Bryggeriet gikk omtrent i null med et salg på 374 tusen i fjor, og har hatt en aksjeemisjon som gir dem spillerom for et mindre bryggverk. Erlend Årsbog som står bak forteller han han opererer bevisst med langsiktige planer, så et bryggeri er neppe på plass før etter 2020. Frem til det vil han operere med leiebrygging, og for tiden har han på gang noe såpass uvanlig som en gulrot-gose.

Et 1000L bryggeri tilsalgs, annonsert på finn.no. Bryggeriet står nedmontert og lagret i Leikanger, men tross geografisk nærhet har det ikke noe med Balder Brygg å gjøre. Antatt selger har vært deleier i Ægir Bryggeri, men det ser ikke ut til at det er utstyr derifra heller – så opphavet er en liten gåte.

Ego Brygghus ilagt tvangsmulkt. Sakens kjerne er behovet for installasjon av klimaanlegg i lokalene. Bryggeriet har dette idag i kontordelen, men ikke i produksjonsdelen av bygget. Det ble avdekket av Arbeidstilsynet ved et tilsyn 22. november 2018, og de fikk deretter 5. desember varsel om 7 ulike pålegg med frist for å uttale seg 25. desember – som de ikke svarte på innen fristen. Deretter fikk de pålegg 3. januar med litt ulike frister. For ventilasjonsanlegget var det 30. april. Såvidt jeg kan se utfra saken har de svart med et udatert og usignert notat som fortalte at de hadde tenkt å flytte fra dagens lokaler innen utløpet av leiekontrakten, som var oppgitt til april 2020. Derfor har de ikke noe lyst til å installere ventilasjon der. Det kan man jo godt forstå, men man stopper ikke en slik sak fra å rulle videre ved å argumentere for utsettelse istedet for oppfyllelse. Følgelig kom det varsel om tvangsmulkt 12. juli 2019 med i overkant av én måneds frist – som ble oversittet. Deretter fikk de 28. juli 2019 vedtak om tvangsmulkt som begynner å løpe fra 1. april 2020, med mindre de involverer verneombud og fagkyndig bistand og presenterer en teknisk installasjonsplan. De trenger ikke en gang å ha det installert innen 1. april, bare at det er tilstrekkelig planlagt og prosjektert. Hva vil det koste dem å ikke installere ventilasjonsanlegg? Fra og med 1. april vil det i så fall påløpe 400,- kr pr hverdag, mandag til lørdag … 2600,- pr uke, eller 10400,- for hele april 2020. Dersom de faktisk kommer til å flytte til nye lokaler, så er vel dette en billig kostnad for å ha somlet og nølt med å følge pålegget fra Arbeidstilsynet i nesten halvannet år. Konklusjonene må være at Arbeidstilsynet til tider kan være utrolig tålmodige med saker som drar ut, og at EGO trolig har veldig lite spillerom å gå på med hensyn til ventilasjonsanlegg dersom de skulle bestemme seg for bli lengre i dagens lokaler. Mattilsynet har tidligere påpekt for EGO at det var muggproblemer i tak og slimete belegg på gulv, så behovet for ventilasjon er nok kanskje ikke helt grunnløst (se uke 44/2018).