Jæren Bryggeri (1/4)

I en serie postinger skal vi se på historien rundt Jæren Bryggeri, startet av Torstein Surdal. Bryggeriet produserte øl fra april 1989 frem til nyåret 1992. I denne første delen skal vi se på oppstarten av bryggeriet. Mye bakgrunnsmateriale finnes på en side der Surdal har samlet avisutklipp.

Del 1: Et bryggeri på Tjøtta

Det første avisoppslaget jeg har funnet om Jæren Bryggeri er i Stavanger Aftenblad 18. februar 1989. Det har over seg et lite snev kuriosa og nytt fra distriktene. Mellom linjene kan det leses som at det er en særing som vil starte bryggeri. Journalisten avslutter da også litt dystert og jantelovaktig: 40-åringen er kjent for en rekke prosjekter på Jæren. Han har blant annet drevet med bilsalg, med bord-produksjon, med plantemøbler og med ulike former for fjøsinnredninger. I de fleste tilfellene har han solgt både produksjon og utstyr når produksjonen har kommet i gang. Det høres ut som journalisten ikke helt har troen på dette … og om bryggeriet skulle bli noe av, selger han vel seg ut.

Journalisten omtaler det som en «øl-fabrikk», selv om Surdal selv siteres på «bryggeri». Ordet «mikrobryggeri» brukes ikke i disse artiklene. I stedet bruker man gjentatte ganger «minibryggeri». Rett nok fantes ordet «mikrobryggeri» på norsk rundt denne tiden, ikke minst gjennom Oslo Mikrobryggeri som startet tre måneder etter Jæren Bryggeri. Men det er verd å huske at de norske mikrobryggeriene kom fra to ulike utgangspunkt. Jæren Bryggeri og de fleste andre småbryggeriene ønsket å spise små markedsandeler fra de store, og de brygget klassiske norske øltyper. Den andre gruppen var de som tok utgangspunkter i den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen, og som hadde amerikanske øltyper og kanskje i beste fall en slags pilsner som supplement.

I februar 1989 ble både lensmann og rådmann i kommunen oppsøkt av journalisten. Rådmannen hadde ikke hørt om bryggeriet som var i ferd med å materialisere seg. Han var tidligere politijurist og etter å ha forvisset seg om at dette ikke var noen aprilspøk konkluderte han raskt med at det var lovlig. Lensmannen som var nabo av bryggeriet, hadde plukket opp ryktene dagen før journalisten ringte ham. Han hadde også sjekket, men hadde ikke funnet noe som brøt med lover og regelverk. Det var nemlig ikke ulovlig å drive fabrikkutsalg av egne varer.

Eier og brygger, Torstein Surdal, ble sitert på at han ikke var ute etter å utkonkurrere de store, men han hadde likevel et ambisiøst lokalt mål for bryggeriet sitt på Tjøtta: Jeg er fornøyd hvis jeg klarer å dekke 25-30 prosent av markedet på Jæren. Lokalområdet var målet, og det lå også implisitt i strategien med et bryggeriutsalg som den primære måten å få distribuert ølet på.

Surdal innså at han ville få motstand fra avholdsfolket, men som han påpekte overfor journalisten: det måtte vel spille liten rolle om ølet kom fra Tou eller fra Tjøtta. Så kraftig kan man altså feilberegne sitt publikum…

I avisa i februar skisseres en plan om å starte selve bryggingen i mai. En bryggerimester fra Danmark skulle være konsulent i startfasen. Tappeanlegget var på plass, og tankene var under produksjon lokalt. Det første produktet skulle bli Jæren Pilsner. Etikettene var klare. De viste «Jæren» og «Pilsner» over og under en tegning av et jærlandskap, med bygg og humle i forgrunnen. Det var stilrent og enkelt.

Så er det stille en lang stund, før det kommer en oppfølgingsartikkel i Stavanger Aftenblad 2. mai. Journalisten er på besøk mens ølet for første gang blir brygget 29. april. Bryggerimester Jürgen Kwast og produksjonsmester Frank Rask-Jendresen fra Harboe Bryggeri i Danmark er tilstede som konsulenter i startfasen. Surdal forteller at målsetningen er å brygge 150-200.000 liter øl i året. Det første ølet er en pilsner i skatteklasse 2, men på grunn av karamellisering av vørter i utstyret, blir den noe mørkere enn vanlig pils.

Det lokale Jærbladet var også tilstede under bryggingen, og dagen etter kom de med en artikkel med ytterligere detaljer. Bryggingen var basert på maltekstrakt, og gjæren har man hatt med fra Harboe. Utstyret er kjøpt brukt fra Danmark for en halv million. Planen er tappe øl annenhver uke, og det ble regnet med 150.000 liter i årsproduksjon. Det gir en batchstørrelse på tappe-anlegget på opp mot 6000 liter, men det er usikkert om man da tapper mer enn én produksjonsbatch om gangen.

Maltektrakt? Ja, faktisk. Begge avisene beskriver hvordan man brukte maltektrakt fra et stålfat, visstnok fra Harboe i Danmark. Jæren Bryggeri fortsatte med denne produksjonsformen, men hadde planer om å bygge om for å brygge på malt med mesking.

På dette tidspunktet går fremdeles bryggerioppstarten stort sett under radaren. Eller kanskje det er noe man «ikke snakker om». Det er tydeligvis Surdal selv om har bedt med journalistene på første brygging. Men ikke alle er begreistret for bryggeriet. Kanskje håper man at det går over av seg selv. Det legges på dette tidspunktet ingen hindringer i veien, for dette er faktisk lov. Det trengs ingen bevilling for å selge øl i Norge i 1989, sålenge du har et bryggeri og selger ditt eget øl.

Bakgrunnen for at Surdal kunne åpne bryggeri uten at lokale myndigheter ble involvert er litt spesiell. I tiden før første verdenskrig stod avholdsbevegelsen svært sterkt. Deres strategi var å tørrlegge landet en kommune av gangen. For bryggeriene ville det være ekstremt problematisk dersom et kommunestyre skulle kunne legge ned en bedrift. Ølproduksjon var noe som kommunen ikke kunne regulere, mens ølsalg lå inn under kommunens myndighetsområde. Imidlertid var ølsalg direkte fra bryggeriet en del av bedriftens rettigheter, ikke en handelsvirksomhet som falt inn under kommunen mandat å regulere.

Dermed var det teknisk sett mulig å etablere et bryggeri i en kommune der alkohol var strengt regulert, og du kunne til og med selge øl der – men bare fra bryggeriet. Ivaretakelse av denne retten er trolig grunnen til at alle de store norske bryggeriene har brukt ha sitt eget ølutsalg. Det er en hevdvunnen rett som er grei å ha og som man nødig vil miste. På den andre siden sørget nok Bryggeriforeningen for at bryggeriene ikke misbrukte denne retten.

Jæren Bryggeri lå ikke i en tørrlagt kommune, men Klepp var allikevel ikke et sted der alkoholen fløt fritt. Det var bare to faste serveringsbevillinger og en salgsbevilling i kommunen. Det var dermed kun ett sted i kommunen du kunne kjøpe en flaske øl over 2,5% over disk. Jæren var fra gammelt av et kjerneområde for haugianere og andre religiøse pietister, og slikt sitter i lenge. Det var intet naturlig sted å starte et bryggeri. Skulle du ha alkohol, burde du egentlig reise til Stavanger eller Kristiansand.

På den andre siden er jærbuene kjent for å være viljesterke, gjennomføringsdyktige, ressursutnyttende og ikke de som gir seg bare fordi det blåser litt. De er kanskje ikke så høylytte, så de virker mer standhaftige enn kranglevorne. Surdal hadde bryggeriplaner, og han hadde ikke tenkt å gi opp. Han hadde en sunn forretningsplan, og han hadde loven på sin side. Hva mer trengte han?

Den 14. juni står det en ny reportasje i Jærbladet. Ølet skal tappes og salget kan begynne.

16. juni ble så ølet lansert: 20000 flasker à 33cl med Jæren Pilsner. Lanseringen skjedde på Thime Station Mad og Vinstove, og salget over disk startet dagen etter. Igjen ble det poengert at ølet bare blir tilgjengelig fra fabrikkutsalget, samt for servering på én lokal restaurant.

22. juli forteller Stavanger Aftenblad at ølet er kronisk utsolgt. De første batchen ble solgt unna på få timer. En batch på 13000 flasker ble solgt unna i løpet av to dager i starten av måneden. Surdal har fått mange forespørsler om distribusjon, men vil holde seg til sitt bryggeriutsalg så lenge han ikke kan produsere nok for det lokale markedet – for det er jo tross alt et jær-øl.

Surdal forteller at planen er å tappe 15000 flasker, dvs 5000 liter, hver tiende dag. Det er en produksjon som tilsvarer omkring Austmann bryggeris for 2015, om vi ser bort fra eksportandelen deres. Det er med andre ord ikke et lite mikrobryggeri man har planlagt.

Alt er fryd og gammen, eller er det så? I samme nummer som Jærbladet rapporterer fra settingen av den aller første batchen, har Odd Narve Grude fra KrF, leder i Sosial- og Helsestyret i kommunen latt seg intervjue på førstesideplass: Eg beklager salet av pils frå bryggeriet på Tjøtta sterkt. Men det er tilsynelatande eit hol i lova som gjer slikt sal mogleg. Statlege styremakter bør revurdere dette punktet i lova. Han så helst at det ikke var noe alkohol. Alternativt burde det vært mest mulig styrt og begrenset. Det faller ham tungt for brystet at noen kan bare åpne et bryggeri og selge øl, til og med uten å trenge å fortelle kommunen om det.

Grudes ønske om å få tettet dette hullet skulle på nesten magisk vis bli oppfylt, fortere enn noen trodde.