Historien til et bryggeri

Forretningsidéen var å unngå skatt på ølet. Pengene skulle komme fra folkefinansiering. Folkene bak var flinkere til å prate enn til å brygge. Stedet var Sagene. Alle de andre bryggeriene hatet dem. Og tidspunktet var 1860-tallet. Dette er det bedrøvelige historien omkring Kristiania Potølforening, og underveis skal vi lære noe om pottølet.

Ringnes er ikke kjent for å brygge under andres varemerker, og norsk juleøl er ikke kjent for å være tilgjengelig utenfor Norge og utenfor julesesongen. Men alle tre ting har faktisk skjedd – og samtidig. Her er historien om da Ringnes ville inn i britiske butikker.

Til januarmøtet sitt inviterte Det gode øls klubb i Trondheim biskop Erik Varden til å fortelle om det engelske trappistølet Tynt Meadow. Han er idag katolsk biskop i Nidaros, men før det var han abbed i trappistklosteret Mount St. Bernard samtidig som de startet opp klosterbryggeriet som brygger Tynt Meadow.

Guinness hadde en lenge reklame som hadde slagordet «Guinness is good for you» som gjennomgangstema, men om jeg har forstått rett, måtte de kutte slagordet ned til «Guinness is good» da det ikke kunne tilstrekkelig dokumenteres at øl var bra for helsa. Imidlertid, et team av forskere i USA mener nå å kunne koble et moderat alkoholforbruk mot positive helseeffekter.

Da jeg lånte masteroppgaven til Bjarte Solheim om oppstarten og den tidlige driften av E. C. Dahls Bryggeri fra biblioteket, tok jeg meg den frihet å scanne den for personlig referanse. Den er imidlertid så interessant at jeg tror mange vil ha stor glede av å lese den, så jeg har spurt Bjarte Solheim om å få legge ut PDF'en på bloggen, og det fikk jeg lov til.

Jeg snublet over en forunderlig bemerkning i Bjarte Solheims utmerkede hovedoppgave om E. C. Dahls. At bryggeriet hadde planer om en ølhall – i København! Kanskje var det løse og ikke helt seriøse planer, men det var noe E. C. Dahls selv funderte på. Sånne løse tråder er det alltid moro å se hvor fører hen.

Dette er femte og siste del i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I fjerde del – Nye øltyper – så vi hvordan de forsøkte å markedstilpasse seg med blant annet rusbrus. I denne delen skal vi s

Dette er del 4 av 5 i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunnen og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I denne delen skal vi se på hvordan de forsøker å møte utfordringene, ved å skape nye og kreative øltyper.

Dette er del 3 av 5 i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstarten – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I denne tredje delen skal vi se at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klar for å prøve noe nytt.

I denne delen av historien om Akershus bryggeri ser vi på hvordan bryggeriet etter pang-starten forsatte en kometkarriere utover i 1993. Tidligere er publisert første del – Oppstart.

Mange lever i en villfarelse om at norske mikrobryggerier startet med Nøgne Ø, men selv før dem var det flere småbryggerier, dog ofte kortlivede og med fokus på pilsner. I en serie på fem postinger skal vi se på ett av de tidlige mikrobryggeriene: Akershus Bryggeri – og som forøvrig ikke må forveksles med dagens Oslo og Akershus bryggeri.

Tredje del i serien om E. C. Dahls og Sukkerhuset. De to foregående delene var E. C. Dahls og Sukkerhusetom oppstarten på bryggeriet, samt Sukkerhuset i Trondheim om Sukkerhusets historie før E. C. Dahl kjøpte det.

For å kunne si noe mer om hvorfor og hvordan E. C. Dahl kjøpte Sukkerhuset, og om det skjedde før eller etter han kom på idéen om å lage et bryggeri, må vi først se nærmere på Sukkerhusets historie og funksjon før 1851. Det bringer oss til Karibia og et særlig dystert kapittel i norsk og dansk historie.

Hva kom først, høna eller egget? Eller rettere sagt, hva kom først av E. C. Dahls bryggeri og Sukkerhuset der det først lå? Spørsmålet som opptar meg for tiden er om E. C. Dahls kjøpte Sukkerhuset for å starte bryggeri, eller om bryggeriet var en etterutviklet plan B etter at sukkerraffineringen ikke viste seg å ha drivverdig fremtid.

Hamar Bryggeris logo er i sentrum for en interessant krangel om eierskap. Ironisk nok har ikke Ringnes meldt seg på, men Hamar Bryggeris Venner har i det minste et rimelig langt og tett forhold til logoen. Den andre interessenten er en privatperson som også forsøkte å få eierskap til dette varemerket i 2014.

(Dette er en gjesteblogging ved Gustav Foseid, ølbokforfatter (og oppfølgeren), norgesmester i hjemmebrygging, erfaren øldommer, tidligere leder i Norbrygg, og ikke minst: omreisende ølnerd. H

Vi har tidligere sett på de to fasene av Studenten: med Hansa som «Studenten Joh. Albrecht Brygghus» og som selvstendig under navnet «Studenten Bryggeri». Men det hang én løs tråd i lufta: hvor ble bryggverket av. Det var nesten som en påskekrim.

I går så vi på Studenten Joh. Albrecht Brygghus på Karl Johans gate og det første, turbulente driftsåret. Idag skal vi se på andre fase av dette bryggeriet, etter at det fikk nye eiere, nytt konsept, nye og og nytt navn: Studenten Bryggeri.

Et bryggeri som på det aller nærmeste har gått i glemmeboka er Studenten Joh. Albrecht Brygghus i Oslo, senere omdøpt til Studenten Bryggeri. Vi snakker om et av de tidligste bryggeriene i den moderne mikrobryggeribølgen i Norge. Hva var dette bryggeriet og hvorfor forsvant det?

Når jeg graver i Norske Kundgjørelsestidende, så er det tidvis historier rundt bryggerier som bare ramler ut, vokser seg store og blir et helt eget innlegg. Historien om Molde eller Rauma Bryggeri er en slik notis som bare este ut jo mer jeg gravde. Her kommer den.

Vi har sett på Agder Bryggeri i Risør, med del 1 om oppstarten av bryggeriet. Vi så i del 2 at koordineringen kunne vært bedre og i del 3 så vi at det hele ble komplisert av at avholdsbevegelsen ødela for bryggeriet. Det siste problemet var en stadig mer mektig bryggeriforening, der bryggeriene holdt fremtidig konkurranse nede.

Agder Bryggeri etablerte seg i et distrikt der avholdsbevegelsen stod sterkt. Det var ikke alene grunnen til at bryggeriet aldri ble noen suksess, men det kan vanskelig ha dratt i riktig retning. I del 1 så vi på oppstarten av bryggeriet, og i del 2 så vi at koordineringen kunne vært bedre.

Hvorfor gikk det så galt med Agder bryggeri, ikke bare én gang, men to ganger, med en lang brakk-periode imellom? I del 1 så vi på oppstarten av bryggeriet. La meg nå trekke frem til tre spesifikke grunner til problemene: menneskelig overmot, avholdsbevegelsen og Bryggeriforeningen. Først skal vi se på forretningsidéen bak bryggeriet.

Risør ligger ytterst ved en fjord, plassert der i en tid da transport og reise gikk per skip. Om du tar av fra dagens landbaserte hovedvei, E-18, har du et kvarters kjøretur ut til trehusbyen Risør. Midtveis på turen passerer du en diger teglsteinsbygning. Det er restene av Agder Bryggeri.