Agder Bryggeri starter med friskt mot
Risør ligger ytterst ved en fjord, plassert der i en tid da transport og reise gikk per skip. Om du tar av fra dagens landbaserte hovedvei, E-18, har du et kvarters kjøretur ut til trehusbyen Risør. Midtveis på turen passerer du en diger teglsteinsbygning. Det er restene av Agder Bryggeri.
I 1900 ble bryggeriet startet med en aksjekapital på 240.000,-, hvorav en god restanse fremdeles gjenstod da de startet opp. Det tok litt tid å komme igang. Innbydelse til tegning for aksjonærer gikk ut høsten 1898, og først 14. april 1899 ble selskapet stiftet. Bryggingen kom neppe igang før sent i 1900. Bryggeriet var anlagt i en diger, nyoppført industribygning. I tillegg var det et ishus, kaianlegg, vann av god kvalitet, muligheter for iskutting og et eget kraftverk.
Det gikk dårlig for bryggeriet fra starten av. I en dom fra Kristiania Byrett av 14. september 1901 har en Thoralf Øvergaard forsøkt å få annulert sin tegning av aksjer i Agder Bryggeri, med henvisning til at han var så beruset da han signerte at det ikke kunne være bindende. Han fikk ikke medhold, men det er noe som skurrer ved bryggeriet – både rekrutteringsmåten og ønsket om å komme seg ut. Man slet med å få nok aksjonærer, og man slet med å få dem til å kjøpe store nok aksjeposter.
Den godeste Øvergaard satt nok på innsideinformasjon om tingenes elendige tilstand, for allerede 11. desember 1901 kunne Romsdals Amtstidende fortelle at bryggeriet var overlevert til konkurs.
Så var heller ikke ølsalget var noe å skryte av. Andreas Vevstad har ettergått revisorraporter og regnskaper og sammenfattet det i en årsskriftet for 1985 for Søndeled og Risør Historielag. Man hadde forestilt seg en årlig omsetning på over 200.000,- og et overskudd på rundt 40.000,-. I de første 11 månedene av 1901 frem mot konkursen ble det imidlertid bare solgt øl for i overkant av 72.000,-. Man klarte kort og godt ikke å selge nok øl, samtidig som bryggeriet var blitt kronisk underfinansiert ved aksjetegnelsen og derfor hadde tatt opp gjeld som måtte betjenes.
Videre, den 11. mars 1902 kunne Norges Sjøfartstidende melde at bryggeriet var solgt til disponent Paulsen-Selvig pr kommisjon for 121.000,-. Ifølge Kysten 31. august 1903 var bryggeriet kommet i hendene til Risør Sparebank og Søndeled Sparebank. Det ble på denne tiden solgt videre til Egelands Værks Interessentskab for 60.000,-. Det er uvisst om man brygget i denne perioden, men jeg tror anlegget lå brakk etter konkursen mot slutten av 1901. Vi ser at bryggeriet stadig faller i verdi. Det er neppe fordi det forfaller, men fordi man innser at dets evne til inntjening ikke er så god.
I Aftenposten 6. september 1904 er det listet under «Sluttede Boer» med status at det ikke var utbytte til uprioriterte Kreditorer. Dette er formodentlig resultatet av konkursen i desember 1901.
Norges Sjøfartstidende kan melde 11. april 1906 at Agder Bryggeri ved Risør er i disse Dage kjøbt af et Aktieselskab, hvori en Del Kristianiakjøbmend er interesserede. Bryggeriet vil i en nær Fremtid atter blive sat i Drift. Kjøbesummen dreier sig om 70,000 Kroner.
I 1906 kan Norsk Kundgjørelsestidende melde 14. september:
Herved tillader vi os at anmelde det uansvarlig Selskab Aktieselskabet Agder Bryggeri, hvis Formaal er Drift af Agder Bryggeri og Mølle pr. Bosvig i Søndeled.
Aktiekapitalen er indtil 80,000 Kroner, fordelt paa fuldt indbetalte paa Navn lydende Aktier à 250 og 125 Kr., hvoraf 40,000 Kr., er tegnet og indkaldt til Indbetaling.
Selskabets Kontor er i Søndeled
Direktionen bestaar af:
1) Høiesteretsadokat Ludvig Lumholtz, Villa Granli, pr. Bestum,
2) Ingeniør Peder Arnold Hansen, Egelands Verk pr Risør,
3) Kjøbmand Wilhelm Westblad, Vogts Gd. No. 19, Kristiania,
med Suppleanter:
1) Consul Jacob Wetlesen Prebensen, Risør,
2) Kjøbmand Andor Egner, Schwigaards Gd. No. 60 B, Krisiania
Selskabet forpligtes ved Underskrift af 2 Direktører.
Bekjentgjørelse til Aktionærerne sker ikke i de offentlige Tidender.
Selskabets Love af 9de April 1906 samt Udskrift af Forhandlingsprotokollen vedlægges.
Kristiania, 30te Juli 1906.
Ludv. Lumholtz. W. Westblad. A. Egner
Risør den 2den August 1906.
P. Arnold Hansen. J. W. Prebensen.
Som et lite trivia kan nevnes at A. Egner er kjøpmann Andor Egner, onkel til forfatteren Thorbjørn Egner.
Det er lett å mistolke formuleringen «vi anmelder uansvarlig Selskap», men vi må huske at å anmelde opprinnelig betydde å innberette eller informere om, og «uansvarlig» betydde «ansvarsløs» i bokstavlig forstand, ikke «useriøst». Suppleanter betyr vel i praksis vara.
Bryggingen kan ha strukket seg fra høsten 1906 frem til sommeren 1909, og vi kan kalle dette for bryggeriets viktigste bryggeperiode.
6. september 1909 forteller Bratsberg-Demokraten at Agder Bryggeri skal nedlegges og at maskiner og inventar er solgt til «Bryggeriringen», hvilket tidvis brukes synonymt med Bryggeriforeningen. Navnet er ikke så ofte brukt, og referer tilsynelatende til et slags samarbeid mellom bryggeriene – spesielt hovedstadsbryggeriene – på blant annet pris og andre markedskrefter. Når det benyttes, har uttrykket ofte en klar negativ klang.
Etter dette ble planen å bruke anlegget til oppdrett av ørret. Tidligere bryggeribestyrer Styrmo i Drammen planla å sette ut ørret i en rekke mindre vann nær bryggeriet efter at Gjedde og al anden Fisk paa det omhyggeligste er fjernet. Ørreten skulle så fôres i tre år, fanges, fryses og eksporteres til Hamburg og Berlin. Igjen er det kraftverket, vinterisen, ishuset, utskipingshavnen, nettet av vann og innsjøer som er grunnlaget for driften.
Bryggeribestyrer Styrmo har trolig vært tilknyttet Styrmoes Bryggeri og Mineralvandfabrik i Drammen. Denne bedriften la ned i 1903. Det er ingen indikasjoner på at Styrmo hadde noen bryggeambisjoner for bryggeriet – som forøvrig bare bestod av bygningsmassen, siden det var strippet for bryggeutstyr.
Likevel heter bygningen «Agder Bryggeri» på folkemunne, og så sent som 28. september 1918 forteller Flekkefjordsposten at Bryggeriet er solgt til Fabrikkeier Arne Rønneberg og B. og P. Romsø fra Stavanger i 1917. Salget var formidlet av H. Grønn i Kristiania. Da hadde bryggeribygningen ligget ubrukt noen år, trolig etter at fiskeopprettsanlegget gikk konkurs rundt 1913. Stavangermennene tenkte på å lage en fabrikk for elektriske varmeovner i bygningen, hvilket trolig ble den første egentlige suksessfulle aktivitet i dette industribygget.