Ølets historiske plass samfunnet

I fjor på tiden på denne tiden kom nyheten om at Stortingets kantine ikke solgte så mye øl. Det hørtes ut som storm i et vannglass, og at ølentusiastene på tinget forsøkte å demme opp for at man kuttet ølserveringen i kantina. Men la oss grave i det, for temaet øl og 17. mai interesserer.

Saken kom først i pressen i VG 23. mai – få dager etter feiringen i 2022. Det var et anonymisert klageskrift på vareutvalget og ølserveringen i stortingskantina. Det er litt ... [Les resten: Skål for Grunnloven på Stortinget]

Her skal vi se på enda et sitat som impliserer at øl på 17. mai var ikke bare vanlig, det var nesten en forventet adferd. Det føyer seg inn i rekken av argumenter for at øl og 17. mai har hatt en tett kobling, i hvert fall frem til ett eller annet punkt i historien, der 17. mai blir mer is og brus. Historien knytter seg til fattigforsorgen i Stavanger, som ikke ville ha noe øldrikking.

Temaet er Forsorgskontoret i Stavanger, som på slutten av 1920-tallet var styrt av en sær... [Les resten: Øl på 17 mai er som bløtkake på bursdagen]

I 1932 var den moderne reklamebransjen i sin spede begynnelse. Samtidig flesket Bryggeriforeningen til med en diger reklamekampanje. De kjøpte annonseplass på forsidene i et hav av aviser, over en periode på rundt fire uker, i forkant av 17. mai. Og fokuset var at øl er bra for Norge.

Det startet noen uker før 17. mai i 1932. De første annonsene dukket opp 22. april, og så gikk de i ulike aviser utover våren, både nasjonale, regionale og endel lokalaviser, stort sett p... [Les resten: Typisk norsk med øl på 17 mai]

Her skal vi se på nok en indikasjon fra avisene på at øl og 17. mai hadde en spesiell forbindelse. I Bergen i 1946 var man ett år inn i freden. Det kunne fremdeles være mangel på mangt, og da bryggeriene hadde lite med flasker, så måtte det planlegges ekstra forut for 17. mai, siden det var en dag med ekstra stort forbruk av flasker, enten det var øl eller brus.

Her skal vi se på et sett annonser fra Hansa i Bergen Arbeiderblad fra 11. mai 1946. Det er ett år etter k... [Les resten: Flaskemangel forut for 17 mai i Bergen]

Dersom du skal ha øl, så må det kjøpes. Det å få tak i ølet i tide til 17. mai er et gjentagende tema i avisannonsene i gamle dager forut for 17. mai – især siden det ofte var lagt kommunale restriksjoner på salg og utlevering av øl. Det kunne være strevsomt og temmelig mye styr å få tak i noe så enkelt som øl endel steder i Norge. Øl måtte ofte bestilles i forkant, med leveringstid nb.no, avisdatabasen, Nordlands Fremtid 15. mai 1922

Til høyre er en... [Les resten: Jakten på øl til 17 mai]

En av de tidligste referansene til politikere, øl og 17. mai er hentet en historiebok om Schous Bryggeri, og jeg har sett den refereret til mange andre steder. Men det har alltid vært noe som har skurret i denne anekdoten, noe som ikke helt har rimet i fremstillingen. Men her har jeg gravd meg ned i den, og sannelig min hatt, det var noe som lå under.

Anekdoten er gjengitt i jubileumsboken for Schous bryggeri, som refererer til prof. N. Ryggs bok fra 1918 om Norges Banks hi... [Les resten: Stortinget på taproom på 17 mai]

Øl og 17. mai har lenge hengt sammen, og den kommende dagen er en god anledning til å grave litt i historien om øl til feiringen av 17. mai. Her skal vi i en serie med innlegg se på noen annonser og historier som er spredd ut i tid, og som i det minste gir anekdotisk understøttelse av at øl har vært en viktig del av 17. mai-feiringen.

Så lenge vi har feiret 17. mai, har nok øl vært involvert, simpelthent fordi det var alment tilgjengelig alkoholiske drikken. Men det e... [Les resten: Øl til almuen på 17 mai fest i Moss]

Forleden snublet jeg over en fornøyelig referanse fra den dansk-norske marinen, der øl lagret på ølfat ble kastet overbord. Passasjen er såpass kort at det er farlig lett å lese for mye inn i den, men utover det er den både fornøyelig og interessant.

La oss starte med teksten. Forfatteren er Ludwig Albrecht Gebhardi: Kongerigerne Danmarks og Norges samt Hertugdømmene Slesvigs og Holsteens Historie indtil vore Tider, femte bind, utgitt København 1795. Her er permanent link ... [Les resten: ol i trantonner]

Folk ved Fredriksten festing har vært ute og annonsert at et festningsbryggeri der på 1680-tallet var det første industrielle bryggeri i Norge. Jeg er skeptisk, ikke minst fordi det fantes endel bryggerier i Bergen. Her skal vi se på en kilde som kan kaste lys over om bryggeriet ved Fredriksten var så unikt og nyskapende.

Som illustrasjon for dette, henter jeg gullkorn fra en fotnote som strekker seg over sidene 462-464 i Etatsråd Høiers: Forsøk til femte Christians Historie... [Les resten: Fredriksten]

Jeg har tidligere argumentert for at i Bergen var «brygger» en reell profesjon, mens det i resten av landet oftere var en tilleggsaktivitet. Men hvor mye brygget man kontra hvor mye importerte man øl? Det er ikke lett å finne tall på dét, fordi det var mye hjemmebrygging og gårdsbrygging som går utenom alle statistikker. Men her er noen interessante tall som kan gi en pekepinn.

Her er kilden et særtrykk som Bergens Historiske Forening utgav i 1951 av et håndskrevet manuskr... [Les resten: Bergen 1650 54]

Fra tid til annen snubler man over beviser betydningen som Folkeaksjonen for Pilsen i 1979-1980 hadde. Jeg startet med å lete etter noe helt annet hos Nasjonalbiblioteket, men endte med Folkeaksjonen.

Det er i ettertid lett å overse Folkeaksjonen for Pilsen. De blokkerte en endring, og derfor er det i historisk sammenheng ikke fullt så lett å se deres betydning. Mens det stod på, gikk det imidlertid høylytt for seg, og om de ikke hadde vunnet frem, ville ølmarkedet i Norge ku... [Les resten: FolkeaksjonenForPilsen]

Da eksportølet kom på markedet våren 1949, var det ikke uten kamp fra avholdsbevegelsen. Helt frem til sommeren 1950 sloss de – og tapte. Et tap som på mange måter markerer et vendepunkt i norsk avholdshistorie.

Allerede da det ble klart at tillatelsene til å brygge eksportøl ville bli forlenget for 1950, kom det raskt protester fra avholdsbevegelsen. Stavanger Aftenblad rapporterer 2. desember 1948 fra en henvendelse fra Avholdsfolkets Landsnemnd. De fokuserte på ... [Les resten: AvholdMotEksport]

Passfrihet ble innført mellom Norge, Sverige, Danmark og Finnland 14. juli 1952. Fra da trengte ikke innbyggerne i disse landene pass når de passerte felles grenser. Det finnes en øl-vinkling på dét.

Allerede 19. juli rapporterte Haldens Arbeiderblad at de merket pågang av svensker som trakk over grensa for å kjøpe øl. Idag er det vel helst omvendt, at nordmenn drar til Sverige for å kjøpe alkohol, men i 1952 var forholdet omvendt. HA skriver under overskriften ... [Les resten: Norskehandel1952]

Politikerne var litt mer tydelige i gamle dager. Her er et brev fra 1963 fra Industridepartementet til Bryggeriforeningen med underforståtte, men temmelig lett forståelige trusler, for å overbevise dem om at man ikke burde legge ned flere bryggerier i distriktene.

Idag tenker vi på øl som distriktspolitikk, med mange småbryggerier rundt om. Men det var også distriktspolitikk i gamle dager, ikke minst som industriarbeidsplasser. Brevet som er gjengitt under er hentet fra jubil... [Les resten: BrevTilBROD]

Da jeg lette etter informasjon om Frydenlunds Kroneøl, snublet jeg over informasjon om et øl som ble etikettert med pengesedler. Det er en historie som er for god til ikke å grave i.

Sporet startet i Morgenbladet fra 12. oktober 1919, der man skrev at ved et sveitsisk bryggeri som brygget et øl som het «kroneøl» hadde man begynt å bruke østerikske en-kronessedler som etiketter. Merk at dette kroneølet neppe hadde noe med danske eller norske avholdsdrikker å gjøre, det va... [Les resten: penger som etiketter]

Øl er et gammelt produkt. Det er lett for oss som knapt husker murer-flaskene å forstå hvordan ølomsetningen foregikk for 50 eller 75 år siden. Her er noen bilder som gir et inntrykk av det.

Kolonialhandler Alf Helgerud med bryggeribil fra Frydenlund utenfor butikkenKilde: DigitaltMuseum, id=OB.R09847c, CC BY-SA Her er noen herlige øyeblikksbilder levering av øl fra Frydenlunds bryggeri til en kolonialhandel i Sandvika. Datoen er august 1959. Forretningen er Alf Helgeruds k... [Les resten: Oellevering]

Norsk øleksport foregikk på egne engangsflasker på 60-tallet. På denne tiden hadde Norge en diger handelsflåte, og en god del av øleksporten gikk til skipsagenter som solgte ølet tilbake til norske skipsmannskap. Her er historien om en slik flaske og musen som den rommet.

En god kollega av meg fortalte en artig historie fra slutten av 60-tallet. Han var i Marinen og tjenestegjorde på ubåt. Av en eller annen grunn hadde de i Tyskland fått tak i endel flasker med øl fra Rin... [Les resten: RingnesMusen]

Det er 24. desember og siste luke i jakten på julølet, og vi kan forsøke å konkludere. Fant vi juleølets kilde?

Vel, ja og nei. Etterhvert som vi gravde oss lengre bakover, ble sporet mer utydelig, og det ble vanskeligere å si noe håndfast. Hva vi kan si, er at juleølet for tusen år siden må ha hatt et litt annet bruksområde i forhold til juleølet idag. Sannsynligvis var det også helt annerledes rent teknisk – men dét er vanskelig å dokumentere dokumentere konkret, ... [Les resten: JJ24 Konklusjon]

Når vi ser på de gamle ritualene og hvem man signet ølet til, tegner det seg et bilde av at juleølet må ha sitt opphav som en rituell offergave i en fruktbarhetskult.

Vi startet på en reise for å finne juleølets opphav, og vi begynner å nærme oss kilden. Vi så i forrige luke at juleølet var et viktig kultisk element i før-kristen gudedyrking i Norge. Vi må ikke mistolke det som at ølet utelukkende var en del av gudedyrkingen, for ølet var nok til mat og fest også. M... [Les resten: JJ23 Fruktbarhet]

Hva sier de gamle norrøne lovtekstene om å brygge øl til jul og andre høytider? Faktisk forbausende lite i forhold til hvor ofte det er sitert. Og det er rom for tolkninger.

Vi hører hyppig om hvordan Gultingsloven og Frostatingsloven påbød alle bønder å brygge øl til jul. Om ikke annet er det et hyppig trivia som trekkes frem for å beklage seg over hvor undertrykket kulturdrikken øl er blitt i dagens samfunn.

Men hvor reelt var dette forbudet, sånn egentlig? Om v... [Les resten: JJ20 Frostating]

Hvordan drakk man juleølet i middelalderen? Ordet «gilde» betyr idag mest en overdådig fest, men i den katolske middelalderen var det mer navnet på organisasjonene som organiserte festene. Knapt noen gang har Norge vært så gjennomregulert som i middelalderen, også drikkekulturen.

Olav Kyrre opprettet det første kjente gildet i Norge, Miklagildet i Trondheim. Det må ha vært mellom 1066 og 1093. Drikkekulturen i Norge begynner å skifte mens vikingetiden dabbet av etter sla... [Les resten: JJ19 Gilder]

Når vi forsøker å se bakenfor 1800-tallet kommer vi inn i mer urent farvann. Jo lengre bakover vi ser, jo dårligere blir generelt kildematerialet. Før vi kikker videre, er det nyttig å se på noen problemstillinger rundt dette.

Det er noe underlig med tradisjoner. Vi oppfatter dem som gamle og uforanderlige. Men virkeligheten er ofte annerledes. De eneste tradisjonene som ikke forandrer seg er de som er dyttet i monter på et museum. Hver ny generasjon kommer til med ideer og ... [Les resten: TradEkstrapol]

Den eldste annonsen som nevner «juleøl», i hvert fall som jeg har kunne finne i det som Nasjonalbiblioteket har liggende online, er fra en brygger i Bergen ved navn Carl Johan Andersen.

Her er annonsen, fra Bergen Adressecontoir Efterretninger, 1. desember 1869 – midt mellom en annonsering av auksjon og en reklame for likkister. Annonsen der C. J. Andersen bruker «juleøl» som beskrivelse for varen Avisdatabasen til NB.no

Der står: Extra godt Juleøl i Tønde... [Les resten: JJ13 CJAndersen]

I går stilte vi spørsmålstegn ved om juleølet virkelig overlevde en 17 år lang bryggepause under og etter krigen, uten å bli justert ned eller i det minste bli litt endret på. Men kan vi være sikre på at juleølet på 30-tallet ikke ble justert og endret?

Vi kan egentlig ikke det. Gjennom 30-tallet skjer det en kollosal ekspansjon i markedsføring, også av øl. Der reklame tidligere var kjedelige rubrikkanonser som fortalte om tid, sted og pris for kjøp av produkter, der ... [Les resten: JJ09 30tallet]