four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  søndag 20. desember 2015

Frosta- og Gulating

Hva sier de gamle norrøne lovtekstene om å brygge øl til jul og andre høytider? Faktisk forbausende lite i forhold til hvor ofte det er sitert. Og det er rom for tolkninger.

Vi hører hyppig om hvordan Gultingsloven og Frostatingsloven påbød alle bønder å brygge øl til jul. Om ikke annet er det et hyppig trivia som trekkes frem for å beklage seg over hvor undertrykket kulturdrikken øl er blitt i dagens samfunn.

Men hvor reelt var dette forbudet, sånn egentlig? Om vi ser på Gulatingsloven først. Dere finner den her, den relevante passasjen er på side 6, kapittel 6. Det går på sambæringsøl eller sammenskuddsøl før allehelgensmesse. Sambæringsøl betydde at minst tre bønder skulle gå sammen om en felles markering eller fest. De som ikke overholdt det, måtte betale bot på 3 øre og allikevel holde det senere. De som allikevel ikke gjorde det, måtte betale en bot på 3 mark. Det tilsvarer ca 650 gram sølv. En mark bestod av 8 øre. Det er spesifiert at ølet skal signast Krist og Sankta Maria til takk, til godt år og fred. (Oversettelsen er hentet fra Knut Robbestads oversettelse fra 1937.)

Kapittel 7 gjelder juleølet. Det har en lignende tekst, men det er allikevel noen forskjeller. Der allehelgensmesse-ølet var et sambærerøl, altså en felles ølfest, så er juleølet en gårdsspesifikk fest, uten at det er krav om at det skal koordineres mellom flere gårder. Videre er bøtene strengere. Kravet for juleølet er man skal signa det jolenatti Krist og Sankta Maria til takk, til godt år og fred. Her er boten for ikke å ha gjort det 3 mark.

Mens boten for allehelgensmesse-ølet først økes til 3 mark om man har somlet med det i tolv måneder, blir boten for juleølet 3 mark om det ikke er gjort på julekvelden. Dessuten er det det beryktede boten for å ha forbrutt seg tre år på rad: at man mister gården.

Det er imidlertid rom for fortolkning her. Sitatet over etterfølges umiddelbart av: Men um so ikkje er gjort, då skal det bøtast 3 merker for det til biskopen. Eller i originalen: En ef eigi er sva gort, þa scal bøta firi þat. morcom .iij. biscope.

Problemet er hva «det» refererer til. Det kan referere til at man ikke har brygget øl, eller det kan referere til at man unnlatt å signe ølet til Jesus og Sta. Maria. Det er fullt mulig å tolke det dithen at det var signingen som var den viktige handlingen, og at bryggingen bare var et nødvendig skritt på veien for å kunne signe ølet til «de rette makter». Det er også relevant å påpeke at dette står i den delen av Gulatingsloven som går under navnet «Kristendomsbolken», og at pålegget må tolkes som mer religiøst betont enn det er praktisk eller ernæringsmessig.

Innen kristendommen er det intet teologisk fokus på øl, så det er strengt tatt ingen religiøs grunn til å pålegge noen å brygge og signe øl til Jesus og jomfru Maria. På den andre siden har kirken vært flink til å okkupere tidligere religioners symboler og ritualer. Det er sannsynligvis i dét lyset man må tolke dette pålegget.

Så var det Frostatingsloven og juleøl, da. Det er enkelt og kortfattet. Det finnes ikke, til tross for at det er hyppig referert til i diverse kilder. Vel, jeg burde vel være litt forsiktig her, for å unngå at noen slår meg i hodet med en referanse til en lovtekst. På den andre siden hadde akkurat dét vært helt greit, for jeg klarer faktisk ikke å finne den selv.

Imidlertid, det som jeg klarer å finne, og som jeg tror er opphavet til forvirringen, er II.21 (let etter «Vm ions messo ol» i denne teksten). Der står det:

Vm ions messo ol.

xxi. Sva er oc mællt at bonde huær skal æiga ol at ions vaku tuæggia mæla. En erkibiskup hæfir þat lofat at þeir skolu vera fleiri saman er vilia en þeir fære er fære uilia oc eigi þo aller eða giallde .iij. aura biskupi ef eigi er att firir iol.

Det går noe slikt som at: hver bonde skal brygge øl av to mæler (rommål på ca 16 liter, refererer nok til korn eller malt, ikke ferdig øl) til St.-Hansaften, det var mulig å gå sammen flere bønder om dette, og dersom det ikke var gjort innen jul, skulle man bøte tre øre til biskopen. Med andre ord er det vanskelig å tolke dette som å ha noe med jul å gjøre utover at man hadde seks måneder på seg til å holde jonsok-ølet. Også dette påbudet står sammen med en rekke religiøse påbud.

Tidreferansen her også relevant. Etter Gulatingsloven skal bryggingen av det første ølet være ferdig før Allehelgensmesse, men ikke nødvendigvis til Allehelgensmesse. Dermed er det mulig å tolke tidsintervallet for dette ølet til «en gang på høsten». I den settingen blir det nesten som om det er synonymt med jonsok-ølet i Frostatingsloven, som må være gjennomført før jul.

Nå har jeg ikke tenkt å trekke i tvil at juleølet var viktig på denne tiden. Men jeg vil gjerne pirke i det som ofte trekkes frem som kronargument: at det var nedfelt i ikke mindre enn to lovtekster at man skulle brygge juleøl. Det var i beste fall nedfelt i én lovtekst, og selv der kan det tolkes som at det er signingen av ølet fremfor bryggingen som er det sentrale.

Stikkord: , , .
©2015 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - Creative Commons CC BY-SA 4.0