Innlegg merket med «lovverk»
Disse innleggene er merket med «lovverk»:
Det brygger opp til mer trøbbel rundt ølbokser. Forrige måned var det ombruk av emballasje som var stridstema. Denne måneden er det innholdet av BPA – bisfenol-A – i belegg i innvendig foringen av boksene. Strengt tatt er dette et enda mer utfordrende tema å takle, for nå handler det om hormonhermere og eventuelle helseskader her og nå, ikke om klimanøytralitet i 2050.
Det er som fra en skrekkfilm, når du tror du endelig har klart å drepe «the bad guy», og du senker skuldrene ... så kommer det noe krypende opp av grava: gjenbruksflaska som pantes og vaskes er tilbake. Nåja, fullt så ille er det ikke, skjønt noen i ølbransjen sikkert vil mene det. Dette gjelder en revisjon av et EU-direktiv, men dessverre sklir diskusjonen raskt ut i munnhuggeri for eller mot det gamle pantesystemet med ombrukbare flasker i glass.
Her kommer … godt forsinket … fasiten for den forrige quiz'en, som var i uke 39.
Eksportølet ble tenkt ut i 1948, som en alternativ og mindre alkoholsterk vei fremover etter at bokkølet ble stoppet i 1947. Det ble brygget vinteren 1948-49 – men ville det overleve?
Passfrihet ble innført mellom Norge, Sverige, Danmark og Finnland 14. juli 1952. Fra da trengte ikke innbyggerne i disse landene pass når de passerte felles grenser. Det finnes en øl-vinkling på dét.
Det påstås at perioden 1850-1880 var det lyse britiske ølets glansperiode. Hvordan skal man kunne brygge øl fra denne perioden på en autentisk måte? Vel, der kommer man til mange problemstillinger, og ett av dem handler om byggslag.
Blant bloggingens enklere gleder inngår det å bli gjenstand for oppmerksomhet fra en spesiell gruppe: de som har et produkt å selge, men ikke lov til å fortelle om det på grunn av reklameforbudet. Om du blogger om øl eller vin, så kan det hende at det vanker både vareprøver og spesialinvitasjoner til arrangementer. Men er det lovlig?
Dette er fjerde og siste del i en serie postinger om Jæren bryggeri, som brygget øl fra sommeren 1989 frem til nyåret 1992. I første del så vi på oppstarten, i andre del på hvordan regelverket endret seg og rev bort det økonomiske grunnlaget for driften, og tredje del så på problemene med å få en kommunal salgsbevilling som man kunne leve med.
Endgame for Jæren
Protesten fra politimesteren ved Rogaland Politikammer på Jæren Bryggeris vegne skapte bølger. Enkeltpe
Dette er tredje del i en serie på fire om historien til Jæren bryggeri. I første del så vi opp oppstarten og i andre del på bakgrunnen for de nye reglene og hvordan de rev forretningsmodellen til Jæren bryggeri bort under dem da de ble fastsatt under to uker før de trådte i kraft.
Problemene tårner seg opp
Departementet hadde eliminert muligheten for et bryggeriutsalg, og Jæren bryggeri var nødt til å be kommunen om en salgsbevilling. Behandlingen av bevilling
Dette er andre del i en serie på fire om Jæren Bryggeri som produserte øl i tiden fra forsommeren 1989 frem til nyåret 1992. I første del så vi på oppstarten av bryggeriet. Mye bakgrunnsmateriale finnes på en side der Surdal har samlet avisutklipp.
Del 2: Det brygger opp til storm
Etter viraken rundt åpningen sommeren 1989 hører vi ikke så mye mer om Jæren Bryggeri i pressen om vi ser bort fra indignerte leserinnlegg. Etter utepilssesongen synker interessen be
Hva sier de gamle norrøne lovtekstene om å brygge øl til jul og andre høytider? Faktisk forbausende lite i forhold til hvor ofte det er sitert. Og det er rom for tolkninger.
Akkurat idet vær og føre igjen truer med å tillate håndbrekkssladder, så forsvinner en annen sladd: ølsladden over bilder av flasker og glass med øl. Eller gjør den egentlig det?
Har du hørt om totalforbruksmodellen eller totalforbruksteorien? Ikke? Da er du neppe alene. Likevel er det en av grunnpilarene i norsk alkoholpolitikk. Dersom du synes Helsedirektoratet og avholdsbevegelsen har et irrasjonelt forhold til øl og alkohol, så er det kanskje fordi du aldri har fått med deg hva totalforbruksmodellen går ut på.
Eva Beate har vært i utlandet og besøkt en pub der de hadde en krittavle der man kunne få notert opp at man spanderer en øl på andre, som så kan komme innom og hente ut sin øl. Det er jo fint og hyggelig, men ville det være lovlig i Norge, undrer hun.
Frem mot 1990 konkurrerte vin og sterkøl i klasse III (4,8-7,0%) fra år til år om hvem som solgte mest. Sterkøletsalget var opp mot en sjettedel av pilsnersalget. Så kollapset det fullstendig i løpet av få år. Hva skjedde?
Kvinnen hadde rødbrunt hår som rakk til skuldrene, blå kjole og hudfarget strømpebukse med sølvskimmer. Hun hadde ikke på seg sko. Kvinnen satt på den lange disken. Over disken hang det flere taklamper, noe som gjorde området lett oversiktlig, og kvinnen godt synlig.
Vi stilte oss opp ved veggen rundt fem meter fra området for å observere. Kvinnen satt på disken og pratet i mobiltelefonen. Kvinnens kjole skled opp langs lårene og hun satt med trusen synlig. Blikket hennes
Regjeringen har noe i ermet. Landbruksminister Sylvi Listhaug satte ned en gruppe for å se på regelverket, og de har konkludert med at det finnes smutthull. Et smutthull som går utenom Vinmonopolet.
EØS-regelverket tvinger Norge til å la flaskesalg av vin og øl over 4,7% gå via Polet. Men strengt tatt er det dette noe som Norge selv har insistert på utfra hensynet til folkehelsa. Få EU-land har lignende begrensninger, men EU er opptatt av det det skal være like regler for al
If privacy is a crime, only criminals will have privacy, lyder et gammelt fyndord som renner meg i hu når jeg ser bryggerienes og utestedenes ulovlige alkoholreklame.
Alkoholreklame er forbudt – sånn omtrentlig med unntak av nøktern produktinfomasjon på etikett og papirmeny, samt bryggerimerker på serveringsutstyr. Jeg tror grå- og svartsone-alkoholreklame blir den største strategiske fordelen for de bryggeriene og utestedene som er villige til å bryte forbudet på tilstrekk
Mark-hva-for-noe? Høøl … Hø-øl. Det er dansk for øl med høy. Det danske bryggeriet Herslev har brygget et øl der de bruker høy i stedet for humle. Det er til og med nominert til prisen for Årets danske Ølnyhed for 2014. Og så begynte problemene.
Problemer? Javisst. Det viste seg nemlig at Fødevarestyrelsen – som vel tilsvarer vårt Mattilsynet – ikke kunne finne at høy var på EUs liste over godkjente ingredienser i matvarer. Omtrent der står saken ennå, og Hersle
Tilgift er et av de ordene som man tidvis snubler over, som har en klar juridisk betydning, men som få egentlig forstår. Tilgift er en ekstrafordel du får med på kjøpet. I utgangspunktet høres det ikke så ille ut, men ofte gis det med for å overbevise, lure eller forvirre kjøperen. Har du kjøpt ny TV, forsøkt å prute uten å får gjort noe med prisen, men du får med på kjøpet lynsikring, spesialkabel og eksklusive skjermrensingsremedier til en samlet utsalgspris på tilsammen
Ting er i bevegelse. Regjeringen leter med lykt og lupe etter de alkoholpolitiske tiltakene som både åpner opp den restriktive alkoholpolitikken samtidig som det er innenfor avtalen med støttepartiene (les: KrF) om at grunnlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast. Man vil ha symbolsaker som ikke rokker grunnvollene.
En av tingene som derfor er i svak og sakte bevegelse er reklameforbudet. Det kommer på ingen måte til å bli opphevet, men det blir noen lettelser på område
Bryggerifestivalen i Trondheim ble lagt ned idag formiddag – til stor fortvilelse og meget sinne blant dem som rakk å få nyheten med seg før festivalen gjenoppstod på ettermiddagen. Selv Jesus brukte tre dager på denslags, så det er temmelig godt gjort å klare det på tre timer … selv om det kanskje sier mest om at nyhetsyklene går stadig raskere. Men hva skjedde egentlig?
Det virker som om festivalen hadde søkt om bevilling for å kunne kjøpe direkte fra grossist, dvs a
Et sjekketips i gamle dager var høyfjellshotell og inkluderte øl eller annen alkoholisk drikke. Opphavet var den geografiske overlappingen mellom der man ønsket å bygge høyfjells- og turisthoteller på den ene siden og fordelingen av avholdsfolk på den andre siden. Begge deler synes å ha en overhyppighet i avsidesliggende, vakker natur.
Løsningen på dette ble at selv om kommunestyrene kunne gi regler om salg og skjenking av alkohol – deriblant å forby det for å tørrlegge
Tidvis kan det synes som om skjenkelovgivningen i stor grad handler om å leke sisten i et bisart regelverk der man mistenker at det er om å gjøre for kontrollørene å score flest mulig «poeng» snarere enn å se til at utskjenkingen foregår i ordnede former.
Jeg husker én Trondheimspub som lekte katt og mus med skjenkemyndighetene, og lot det gå sport i å forsøke å vise så mye reklame som mulig uten å bli tatt for det. Langt om lenge måtte de ta ned Spitfire-effektene, m