EØS-smutthullet for sider men ikke øl

Regjeringen har noe i ermet. Landbruksminister Sylvi Listhaug satte ned en gruppe for å se på regelverket, og de har konkludert med at det finnes smutthull. Et smutthull som går utenom Vinmonopolet.

EØS-regelverket tvinger Norge til å la flaskesalg av vin og øl over 4,7% gå via Polet. Men strengt tatt er det dette noe som Norge selv har insistert på utfra hensynet til folkehelsa. Få EU-land har lignende begrensninger, men EU er opptatt av det det skal være like regler for alle. Dernest har regjeringssamarbeidet valgt å ha hovedtrekkene i eksisterende alkoholpolitikk som grunnlag, og det er vanskelig å komme rundt uten at det blir bråk. Men ingen skal påstå at Landbruksminister Sylvi Listhaug ikke prøver …

I det siste har det kommet signaler fra Regjeringen, og spesielt fra FrP-hold om at man planlegger å bore et lite men signifikant hull i Vinmonopolet. Her er noen sitater:

I Lierposten 17. febuar formulere det som: Per i dag er det bare Vinmonopolet som gjennom EØS-avtalen får solgt såkalt sterksider - fruktbasert alkoholdrikke over 4,7 alkoholprosent. Et ekspertutvalg som ble utnevnt av landbruksminister Sylvi Listhaug har imidlertid konkludert med at cider, fruktvin og øl uten malt er å regne som produkter utenfor EØS-bestemmelse, og dermed åpner opp for at gårdene kan få selge dette lokalt. Derfor mener hun også det er viktig for at høringen om å åpne for gårdsutsalg snart.
I Aftenposten 15. januar [] listes ekspertutvalget som bestående av professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted på Senter for Europarett. Der er de sitert på: For alkoholholdige drikkevarer som ikke er omfattet av EØS-avtalen, kan norsk lovgiver etter vårt syn fritt innføre en utvidet adgang til nisjesalg også over 4,7 prosent alkohol. Det omfatter i praksis særlig eplebøndenes produksjon av sider (men ikke eplebrennevin), samt alle andre gjærede produkter, basert på frukt eller annet (med unntak av vin laget på druer). Det omfatter også mjød. Dette anser vi for å være en ganske klar konklusjon.
VG konkretiserer 16. januar: Det vil si eplesider, pæresider og andre gjærede drikker basert på frukt og bær, men også øllignende drikker basert på andre råvarer enn malt.
Dagligvarehandelen.no 16. februar skriver Sider er utenfor EØS-avtalen. Det kan imidlertid være store EØS-rettslige utfordringer ved å tillate nisjesalg av produkter som er innenfor EØS-avtalen, det vil si vin buasert på druer, øl og brennevin.
Nasjonen skriver i oktober: […] EØS-avtalen [omfatter] i grove trekk bare […] øl og brennevin, mens vin laget på druer og «andre gjærede drikkevarer» faller utenfor EØS-avtalens dekningsområde. […] Vin laget ved gjæring av andre typer frukt [enn epler] og bær, og mjød, vil også kunne selges direkte fra småskalaprodusenter. For drikkevarer som sterkøl og brennevin er situasjonen en annen. […] Dersom man åpner for nisjesalg av slike produkter, vil norske produsenter få en salgskanal som utenlandske ikke har, og norske produkter vil få et fortrinn framfor utenlandske.

Så med andre ord, det virker som produsenter av alkoholholdig drikk over 4,7% kan selge produktene fra egne lokaler, helt opp til 20%, under visse forutsetninger:

at det er noe man selv har produsert.
at det har en høy grad av videreforedling av råvarer fra egen produksjon … vel, det er noe jeg formoder, for jeg har ikke sett det eksplisitt nevnt.
at det ikke inneholder destillater, for da blir det brennevin.
at det ikke inneholder vindruer eller malt, for da omfattes det av EØS-avtalen.

(Her må det skytes inn at vi får avvente grunnlagsdokumentene for høringen før vi kan konkludere med hva detaljene er. Men inntil videre må det være tillatt å se saken i lys av hva politikere har sagt og aviser har referert.)

Det høres dermed ut som det blir fritt frem for salg av egenprodusert sider, mjød og fruktvin. Ja, selv øl over 4,7% kan omgå Polet, om den bare ikke inneholder malt. Ja. du leste riktig, egenprodusert malt-fritt øl kan kan formodentlig selges fra egne lokaler, under visse betingelser.

Aller først, finnes det øl uten malt? Ja, selv om det koker ned til et definisjonsspørsmål. Det finnes mange definisjoner på øl, men mange av dem svever rundt noe slikt som: alkoholisk drikk, hovedsaklig basert på kornstivelse som er konvertert til sukker. Du trenger ikke malt for å lage øl innenfor den definisjonen. Sake er et malt-fritt øl etter den definisjonen. Det samme gjelder amazonsk chicha, og en rekke afrikanske tradisjonsøl. Dersom man tenker stivelse generelt, kan man lage bananøl og potetøl. Noen definisjoner vil akseptere tilsetning av sukker, og da passer ingefærøl og strengt tatt alt av fruktviner.

Dersom dette er tilfelle, kan for eksempel Nøgne Ø plassere sin sake på 16-19% i egne hyller og selge til besøkende. Det vil si, vi har ennå ikke sett hva Regjeringen vil sende ut på høring, og det kan tenkes at det blir et krav om at man har laget råvarene, ikke bare produsert drikken. Og Nøgne Ø dyrker jo ikke ris.

Forøvrig, Dr. Olav Sopp ivret for øl brygget etter hva han kalte «med orientens mug», eller med «maltmug», i praksis var det stivelserike emner konvertert med Aspergillus oryzae, som er det man også bruker i sake. Da kunne man bruke bygg, hvete, ris, mais, poteter, pasta, gryn … ja alt av stivelse. Tilsett A. oryzae og gjær, og vips har man øl, et slags øl i hvert fall.

Jeg ser for meg at småbryggerier med den foreslåtte regelendringen må tenke seg om. Skal de gripe sjansen til å overskride 4,7%-grensa ved å lage øllignende produkter uten malt? Dr. Sopp eksperimenterte med umaltet korn og Aspergillus, og mente han fikk et ølaktig drikke. For mikrobryggere er hverdagen fyllt med brutale prioriteringer, og dersom dette er hva som skal til for å selge IPA og Porter på 7-9% ifra egen lokaler, så er valget kanskje ikke så vanskelig. På den andre siden kan jeg ikke komme på noe bryggeri som i dag virker å ha flaskesalg fra egne lokale som en stor og viktig del av omsetningen.

Magefølelsen blir ikke bedre av at fruktviner er tatt med. Er det én drikk som gjennomgående har et dårlig rykte, så er det de såkalte fruktviner på siste halvdel av 1800-tallet og frem mot Krigen. Forresten er fruktvin bare en forskjønnelse av begrepet laddevin, og konseptet omfatter litt for ofte moderate mengder bær, rikelig med sukker og en gjær med høy alkoholtoleranse.

La meg ikke være entydig negativt. Det er ikke dumt å slippe kreativiteten løs. Det er fullt mulig å lage god vin på lokale frukt og bær, men lavt sukkerinnhold i råvarene gjør at man må tilsette sukker. Det man kommer nærmest med, er mjød, sider og rabarbravin. I gamle dager laget Fuhr flere ypperlige rabarbraviner.

Er det så farlig om gårdsbutikker får selge produktene sine helt opp i hetvinsstyrke? Det er flere problemerstillinger:

For det første er det produktspesifikt, der maltøl er utelukket. Maltøl er tross alt det absolutt viktigste historiske alkoholproduktet som norske gårder har produsert, og det virker bakvendt å starte med å diskvalifisere det.
For det andre ekskluderer dette muligens produsenter som ikke baserer seg på egendyrkede råvarer. Det vil si at selv om maltbasert øl hadde vært med, så ville de aller fleste bryggeriene kankje vært ekskludert, siden de ikke malter eget korn. Øl er en teknisk komplisert prosess der det er naturlig med arbeidsdeling på de ulike fasene. Det ville være en stor ulykke for ølbryggeriene om bryggere skulle tvinges til å dyrke korn og humle og skulle malte selv, bare for å unngå noen tilfeldige regler.
Hva er en gårdsbutikk? Flere steder har gårder slått seg sammen om én felles gårdsbutikk, og det gir mening, siden én gård tross alt bare kan produsere et mindre antall ulike varer og en butikk lett kan betjene salget for flere gårder. Vil ikke forslaget føre til at det blir mange, men små og subkritiske, gårdsutsalg?
En positiv ting med mikrobryggeriene og andre småprodusenter er at de er så godt spredd. Med en utvidet tillatelse til å selge egne produkter fra eget gårdsutsalg vil det være de gårdene som ligger mest sentralt til som får den største fordelen. Idag ser vi hvordan ølbutikker bringer avsidesliggende bryggeriers produkter ut til en stor kundegruppe. Det har selvfølgelig sin pris å ligge avsides, men man har alltids kunnet bringe varene sine til butikker og distributører for videresalg. Dét er ikke mulig med denne ordningen, og det vil slå svært ujevnt ut for produsentene. Dermed drifter nøkkelen til suksess ifra «distribution» og i retning av «location».

Det er sikkert endel som frykter at dette kan det bli en rusbrus-bonanza med «hetvinspol» i annenhver bygd. Jeg er avventende, for det springende punkt er hvorvidt norske gårder kan lage og selge 20% hetvin som i pris og tidsbruk kan konkurrere med en tur til et pol og et kjøp av en tilsvarende hetvin.

Men vil ikke markedet luke bort de som lager dårlige produkter? Det største problemet er prinsippielt, ved at «ymse-kategorien» slippes fri helt opp til 20%, mens kvalitetsproduktene druevin og maltøl over 4,7% er handicappet. Dermed er det ikke noe fritt marked med like regler. Markeder med sære rammebetingelser skaper kreative – men ikke nødvendigvis gode eller rettferdige – løsninger for å komme rundt underlighetene.

Stortinget bidro sterkt til å drepe norsk tradisjonsbrygging i store deler av landet, da de i 1816 frislapp hjemmebrenningen. Det var først i 1999 at hjemmebryggingen ble tillatt uten krav om at man maltet selv, og det er først de aller siste årene at hjemmebryggingen har tatt igjen hjemmebrenningen i mange deler av landet. Det føles feil på så mange nivåer med et regelverk som gir fruktviner, mjød, sider og maltfritt øl et frikort som gårdsutsalgsvare, men tvinger maltøl ned på en unaturlig lav styrke. Det kan umulig være til fordel for øl og tradisjonsbrygging, men kanskje det vil gi et kraftig dytt i ryggen til norsk vinlegging.

Tenk deg en gård der man kan lage en kirsebærvin på 15% og fritt selge den, men dersom de brygger en IPA på 6,5% på egen malt og humle, så kan den ikke settes på samme hylla i gårdsbutikken – på grunn av frykt for forskjellsbehandling – av utenlandske bryggerier.

Forskjellsbehandling? Er det ikke forskjellsbehandling når ulike produkter behandles forskjellig, bare fordi de har ulike kilder for sukkeret som gjæres? Da sterkølet kom inn på Polet på 90-tallet, var det nettopp med argumentet om at man ikke kunne ha sterkøl i butikk dersom svakvin av samme styrke var henvist til Polet. Dengang var det motviljen mot forskjellsbehandling som tvang sterkølet inn på Polet. Nå når forskjellsbehanding mellom ulike produktgrupper er blitt OK, så har bordet (eller EØS-avtalen) fanget sterkølet i polhyllene. Hvilken ironi!

Bryggeriene er allerede kvalitetsmessig handicappet ved at mange av ølene burde vært brygget i intervallet 5.0%-7.0%, mens regelverket og markedsmulighetene i fellesskap tvinger dem til å måtte brygge ølet tynnere enn man burde, for å komme ned i 4,7%.

Dette smutthullet er en helt uventet kanin som Listhaug har trukket opp av hatten. Store deler av det politiske miljøet ønsker en status quo i norsk alkoholpolitikk, mens FrP ønsker nærmest en sanering av Polet. Å forskjellsbehandle produkter og produsenter er å fiske etter saker for EFTA-domstolen, og det kan gjøre at man får underkjent ordningen med Polet. Denne måten å rugge i båten er ett av de få virkemidlene som står til rådighet for Listhaug. Da fremprovoseres det støy og bevegelse som kan skape åpninger og muligheter for å komme videre mot målet, som trolig er en full eliminering av Polet.

(Og forøvrig … jeg mener at den viktigste endringen som vi trenger i alkohollovgivningen på kort sikt er å flytte butikkgrensa fra 4,7% til 7,0%, dvs der den lå gjennom mesteparten av 1900-tallet.)