four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  søndag 11. januar 2015

Alkoholtilgiftsgizmoer

Tilgift er et av de ordene som man tidvis snubler over, som har en klar juridisk betydning, men som få egentlig forstår. Tilgift er en ekstrafordel du får med på kjøpet. I utgangspunktet høres det ikke så ille ut, men ofte gis det med for å overbevise, lure eller forvirre kjøperen. Har du kjøpt ny TV, forsøkt å prute uten å får gjort noe med prisen, men du får med på kjøpet lynsikring, spesialkabel og eksklusive skjermrensingsremedier til en samlet utsalgspris på tilsammen 1197 kroner? Da har du sannsynligvis fått varer for 150,- for å få det til å høres ut som du prutet deg til en god pris. Det er én variant tilgift.

Tilgift ble tillatt – men ikke nødvendigvis etisk – ifra 1. juni 2009. Men det er fremdeles ikke tillatt å gi alkohol som tilgift, eller å gi tilgift med kjøp av alkohol.

Likevel gjøres det – av ingen ringere enn Vinmonopolet.

Her er hva Helse- og omsorgsdepartementet sier om gjeldende praksis rundt tilgift ifm alkoholholdig drikke i høringsnotatet om endringer i bestemmelsene rundt alkoholreklame, på side 43 i høringsnotatet. Dette ble utgitt i fjor. Det ligger dessverre ikke lengre ut, så jeg tar meg den frihet å legge det ut selv. Merk eksemplene de bruker.

Reklameforbudet innebærer at det ikke er tillatt med tilgift ved kjøp av alkoholholdig drikk. Tilgift, en tilleggseffekt til produktet, er ment å skulle fremme et salg og er således å regne som foretatt i markedsføringsøyemed.

Eksempler på tilleggseffekter er lodd, kjølekåper, vesker, lykter, serveringsutstyr, gaveesker med klare tilleggsfunksjoner utover å være emballasje mv. Tilleggseffektene vil være å anse som tilgift selv om de har en funksjon i tilknytning til produktet som for eksempel kjølekåper og serveringsutstyr. Tilleggseffektene vil regnes som tilgift selv om de utgjør en del av emballasjen til den alkoholholdige drikken. Det har formodningen for seg at emballasjen har fått den spesielle utformingen for å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet. Tilleggseffekter som ikke har en tilleggsfunksjon, men kun er ment å tiltrekke kjøpers oppmerksomhet, som for eksempel pynt som henges rundt flaskehalsen, vil også være å anse som tilgift. Gjenstandene vil, selv om de ikke har en egen funksjon, virke salgsfremmende.

Her er noen ferske eksempler på hva jeg nylig fant på polet i Søndre gate i Trondheim.

Tilgift Tilgift Tilgift Tilgift

Ifra venstre ser vi et sløyfebånd på Fetzer Valley Oaks Zinfandel 2007/2010, små biter at det jeg formoder er drueranker på Zaccagnini Montepulciano d'Abruzzo 2011/2012, en liten plastokse på Coronas 2010/2011, og til slutt pose og et hjerte på en Bottega Petalo Ii Vio dell'Amore Moscato 2011.

Men er det så farlig da? Litt plastjuggel eller to cm med inntørket vinranke for å live opp litt? Vel, rent personlig mister jeg ikke akkurat nattesøvn over dette og synes disse eksemplene er storm i et vinglass. Jeg heller til den mening at lover kan være mer eller mindre fornuftige. Men: dersom de er mindre fornuftige eller direkte dumme, er det ikke rett reaksjon å ignorere at de finnes og formode at resten av verden gjør det samme. Da er det bedre å akseptere lovens bokstav, men tydelig påpeke idiotien. Og om man ønsker å bryte dem som en demonstrasjon mot deres idioti, får det heller være som sivil ulydighet, ikke som situasjonsbetinget hva-er-praktisk-for-meg.

Joda, paragrafer kan også være sovende, og det er forsåvidt greit. Men dette er ikke en sovende paragraf, selv om den knappest håndheves. Dersom departementet for i fjor beskrev den som over, så kan den umulig sies å være sovende. Den kan i beste fall sies å være ligge lurende i skjul.

Man kan alltid argumentere rundt slikt som at tilgiften er så bagatellmessig, og den er ikke spesielt rettet mot norske forhold, og det er unfair om de ikke kan selge vinen i Norge bare fordi det henger en ubetydelig gizmo rundt halsen, og vi kan jo tross alt ikke hindre handelen internt i EØS-området bare på grunn av dette. I så fall virker det veldig feil for meg dersom disse bestemmelsene skal gjelde for norske bryggerier, mens utenlandske vinprodusenter slipper unna fordi det blir for mye styr over noen bagateller.

Tilgift fungerer. Jeg vet hva som skjer dersom jeg kommer inn på Polet sammen med ungene og ser champagneflaska med Petalo med rosa hjerte som avbildet over:

Storesøster(4): Pappa, pappa! Jeg vil ha en sånn! (peker på flaska med rosa hjerte og matchende glitterbehengt pose)

Meg: Vi skulle ikke kjøpe en slik idag.

Storesøster(4): Jeg vil, jeg VIL!! (Vibrerende underleppe varsler at snarlig nedsetting på gulvet med påfølgende hylskriking og trusel om å trekke nomineringen til verdens-beste-pappa, varsling av snarlig død, og vurdering av å melding flytting hjemmefra.)

Meg: Sukk, okda. (Hmm, dette er ikke tid og sted for å ta akkurat denne kampen. Vinen er sikkert ok, og vel drikkes en eller annen gang, eller gis bort i gave eller noe slikt. Og hjertet og posen kan sikkert demonteres umiddelbart etter betaling, så blir det stille.)

Lillebror(2): Jeg vil også ha. Jeg også!!

Meg: Akk og sukk. (Resignerer og griper enda en flaske.)

Ok, vanligvis yter jeg litt mer motstand en i scenariet over, men du skjønner tegningen. Spesielt storesøster er flink til å snurre pappa rundt lillefingeren. Det er et eksempel på noe man ønsker å unngå med et forbud mot tilgift: at en litt irrasjonell der-og-da-higen etter en verdiløs men kul gizmo fører til at man kjøper noe som man ellers ikke ville kjøpt, og som man kanskje ikke har bruk for.

Facons Gammel Brygd, som riktignok gikk inn i 1996, kom med en liten årstallsmerket flaskeåpner med potensiale som samlerobjekt hengt rundt flaskehalsen er klassisk tilgift, selv om den er funksjonell. Brewdog Sink the Bismarck med påsettbar propp er sannsynligvis også ulovlig utfra at der er alkohol med tilgift, og argumentasjonen om at man skal slippe å drikke den i en runde holder ikke. Sannsynligvis vil til og med den brune posen til Brewdog Tactical Nuclear Penguin kunne være å regne som tilgift. Rørene som f.eks Nøgne Ø Dark Horizon kommer er nok ikke under tilgift, selv om de er nyttige og ikke minst øker eksponert reklameflate i butikkhylla.

Enkelte tilgifter er vanskeligere å regulere. Laphroaig har en gimmick med at dersom du registerer flaskenummeret, så får du med i Friends of Laphroaig og får «eierskap» til en kvadratfot av en skotsk torvmyr og et kult sertifikat, dog uten rettigheter til utvinning av torven for bruk til tørking av malt for whiskyproduksjon. Jeg mener man tidligere sendte inn foilien på toppen av flasken forsegling, men det er ikke slik nå. Destilleriet omtaler deg som Laird (Lord) og plikter for all fremtid å stille med slagstøvler om du vil besiktige din besittelse. Er det tilgift? Ja, men det ligger trolig utenfor norsk jurisdiksjon. Ikke er det spesielt rettet mot Norge heller, men det er i hvert fall ikke lov for butikker eller puber i Norge å fokusere på det.

Underberger har et tilgiftsprogram – Die Underberg Treueprämien – der man kan få bestemte «gaver» når man har drukket et visst antall av deres små 2cl bitterflasker. Med 48 flasketopper får du en kortstokk eller et etui med plass til to Underberger-flasker, med 96 får du et Underberger-glass, osv helt opp til 384 kapsler som gir deg en porselenstallerken med et urtemotiv som finnes i 12 ulike utførelser, slik at du trenger 4608 kapler for fullt sett. Du må vel nærmest ha hotell med modne tyskere som hovedklientell for å nå så langt. Og i så fall kan du i hvert fall ikke stille premiene ut, for da blir det reklame og dobbelt ulovlig. Faktisk trippelt ulovlig, for det er vel fremdeles generelt forbudt å bruke tilgift som slår inn etter et visst antall kjøp, dvs kjøp fem stk og få X med gratis?

Hvorfor slipper Polet slike produkter som de fire overnevnte vinene inn i hyllene, når de på en så direkte måte kolliderer med regelverket? Det er Polet selv som setter varene ut i hyllene, det er Polet selv som godkjenner alle produktene.

Riktignok har Polet en slags blålysrettighet rundt alkoholreklame. Liksom brann-, politi- og sykebiler, som kan skru på blålyset og bryte trafikkreglene etter egen vurdering, så har Polet et selvadministrert unntak fra reklameforbudet. Det er mye tuftet på en forventning om at Polet ikke misbruker det, og at de i praksis overholder essensen i reklameforbudet. Forøvrig er det åpnet for endringer i de nye reglene, slik at det som Polet til idag har fått lov til, også vil gjelde andre i samme stilling.

Jeg kan fint akseptere at Vinmonopolet i lys av sin spesielle stilling har en særrett til å legge produktinformasjon ut på web, men jeg kan ikke forstå at de skal ha lov til å føre produkter som bryter med reklameforbudets regler som bruk av tilgift ved kjøp av alkoholdig drikke. Eller er det bare nok et eksempel på at departement og direktorat har én oppfatning av regelverket, mens resten av landet, Vinmonopolet inkludert, har en annen oppfatning?