four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  onsdag 2. juli 2014

Festivalgjenoppstandelse

Bryggerifestivalen i Trondheim ble lagt ned idag formiddag – til stor fortvilelse og meget sinne blant dem som rakk å få nyheten med seg før festivalen gjenoppstod på ettermiddagen. Selv Jesus brukte tre dager på denslags, så det er temmelig godt gjort å klare det på tre timer … selv om det kanskje sier mest om at nyhetsyklene går stadig raskere. Men hva skjedde egentlig?

Det virker som om festivalen hadde søkt om bevilling for å kunne kjøpe direkte fra grossist, dvs at de kunne operere som en kommersiell aktør på Horeka-markedet (dvs Hotell, Restaurant og Kafé). Det er vel egentlig ikke så mye forlangt, men dette fikk de avslag på.

På den andre siden var ikke dette noen diger bombe, for jeg mener å huske at det var likedann i fjor, og at alt sterkølet måtte via Polet. Det ekstra pol-leddet var formodentlig delvis grunnen til at prisene var såvidt høye da.

Men det var en enda verre effekt av det: bryggeriers sterkøl som ikke var inne på Polets lister ble heller ikke med på festivalen. Dermed mistenker jeg at noen bryggerier falt ut. Det er ikke så gøy å ha sin bod mellom Håndbryggeriet og Nøgne Ø, og kun få lov til å servere 4,7% mens nabobodene flesker til med noen artigheter på både 8 og 9%. Da er det faktisk bedre å forsøke å glimre med sitt fravær.

For en vilkårlig ølfestival ville det vært til å leve med. Men bryggerifestivalen i Trondheim sam-arrangeres med Matfestivalen i Trondheim, der fokus er på små og lokale leverandører, og helst av tradisjonsmat. Au! De bryggeriene som i praksis ekskluderes av den bevillingen som kommunen opprinnelig ønsket å gi er nettopp de bryggeriene som passer best inn i Matfestivalens profil.

Og det var ikke bare de små bryggeriene som led under dette. Selv Dahls ble handicappet. Det gikk rykter om at de kanskje ville stille med et eksperimentelt brygg, men sålenge de ikke hadde mulighet for å kanalisere dette ut gjennom polsystemet, så vil jeg tro at tanken var fullstendig urealiserbar. Dermed fikk vi ikke sjansen til å smake hva Dahls ønsket å brygge, men måtte nøye oss med ting fra Oslo og Kjøbenhavn. Ikke noe galt sagt om de to byene, men jeg skulle gjerne visst hva Dahls eksperimenterte med på bakrommet her i byen.

Men tilbake til saken. Man får nesten inntrykk av at dette problemet oppstod idag, men dette må ha vært kjent lenge. Dels var nettopp dette betingelsene ifjor, dels har de hatt møter med eierskapsenheten i kommunen – den som tildeler bevillinger, dels har de fått avslag og har klaget. På den andre siden kan man litt kynisk trekke på skuldrene og spørre om det ikke kan arrangeres etter samme betingelser som i fjor, da de tross alt gikk svært så bra. Og på den tredje siden kan man litt kynisk mistenke dem for å stikke en kort lunte i saken og rulle den ut i offentligheten nå i agurktiden med en forhåpning at den ville bli plukket opp av regjeringsjuniorpartner FrP, som febrilsk er på jakt etter symbolsaker i alkohollovgivningen.

FrP får ikke lov til å røske skikkelig opp i lovverket, for da mister regjeringen KrF som støtteparti, men saker som denne er ideelle for dem: Den er liten og lokal, den er fundert på forskjellsbehandling mellom kommuner, og den er innlysende på rett side av lovens intensjon. Det er ingen som tror at noen drar på bryggerifestivalen for drikke seg dritings – når Rema 1000 på den andre siden av torvet selger halvlitersbokser med pils for mindre enn festivalkostnaden til en smaksprøve på en deciliter.

Videre må vi huske at det er viktig hvordan slike saker blir «frame'et i media» som det heter på godt norsk. Måten det kom ut på var «Paragrafryttersk eierseksjon tyner liten lokal festival», og «helteaktig politiker rydder opp i tolvte time». Men selv om bryggerifestivalen er ung og relativt liten, så er Matfestivalen gammel, etablert og slett ikke uten hverken kontakter og pondus. Jeg klarer ikke helt å fri meg fra at nedleggelsen av bryggerifestivalen vel så mye var trekk i spillet om den beste bevillingsformen.

Men så endte det godt allikevel. Fungerende ordfører Fagerbakke plukket opp saken og trykket tydeligvis på de rette knappene, slik at det hele ble revurdert og utfallet reversert … med grunnlag i noen formaliteter. Yngve Brox fra Høyre kommenterte tørt til Adressa at Fagerbakke gikk ut over stillingens myndighet, men alle ser visst gjennom fingrene med det, for alle er enige i utfallet.

Og strengt tatt burde kommunen hatt litt ekstra kustus på eierskapsenheten. De har tidligere begått paragrafrytteri langt utover det som normalt utvises av tørre byråkrater. Kroneksemplet er menytavla på Trondhjem Mikrobryggeri, som fikk prikkanmerking fordi den bare inneholdt informasjon om mikrobryggeriets egne øl og ikke om andre og sterkere alkoholholdige drikker som de også solgte.

Mindre kjent er det at TMB i etterkant av denne anmerkningen utformet en ny menytavle i samarbeid med eierskapsenheten, men at de likevel fikk ny prikk på den nye tavla. Man kan i sannhet bli paranoid av mindre.

Men så blir det trolig ølfestival til høsten. Det hadde jo vært forunderlig om ordføreren gråt sine modige tårer over tapte industriarbeidsplasser på E. C. Dahls, samtidig som små og nystartede lokale bryggerier i praksis ble forhåndsekskludert fra en festival med lokalt øl som tema, bare fordi kommunen ville være best i klassen på kreativt streng fortolkning av alkohollovgivningen.

Det er kanskje for tidlig å oppsummere, men Matfestivalen og Bryggerifestivalen har utvist en medie-savvy sans for timing og lovende evner til å trigge sosiale medier, Fagerbakke har vist at han kan stokke bena fort, ja han har til og med lovet å delta på festivalen. Og eierskapsenheten sitter igjen med bæsj oppover leggene … enda en gang.

Full disclosure: Jeg var såvidt med initielt i planleggingen av bryggerifestivalen i 2013, men trakk meg ut på et tidlig stadium da jeg så at pappapermen ikke var i nærheten av å gi nok fritid til å kunne være med.