Tulleartikkel i Dagbladet

En indikasjon på at øl er tendy og på vei inn er at journalister skriver om det, gjerne i ren forakt for fakta og virkelighet. Dagens eksempel kommer fra Dagbladet, der en journalist formodentlig har kombinert ferietur og litt lett artikkelstoff. «Lett» fordi det mellom linjene skinner igjennom at det meste er kopiert fra informasjonen han formodentlig fikk på den den guidede turen. Denslags burde være under en seriøs avis' verdighet.

Det er for mye her til å gå igjennom alt, men vi kan ta noen få tullemomenter i artikkelen. For det første sies det at gjæren voktes som en statshemmelighet. Dessverre er den ikke så veldig hemmelig, da den (ifølge visstnok allvitende Mr.Malty) kan kjøpes som WLP004 Irish Ale Yeast fra White Labs eller 1084 Irish Ale fra Wyeast. Dette er de to fremste kildene til fersk ølgjær for hjemmebryggere. Forøvrig var vel flasker med Guinness en av favorittkildene til gjær for britiske hjemmebryggere for noen tiår tilbake, sammen med White Shield. Så den statshemmeligheten er nok ikke fullt så hemmelig.

At direktøren skulle ha en skvett gjær stående i en safe på kontoret sitt i påkommende tilfeller er en påstand som mangler enhver troverdighet – spesielt dersom det skulle være den gamle oppskrapte Olsen-banden-safen som bildeserien viser. a) Man ønsker å oppbevare gjær under temperaturkontroll. b) En liter eller to hjelper ikke i påkommende tilfeller når mengden du trenger best måles i tonn. Og c) av frykt for infeksjoner ville de ikke sluppet noen til en gjær de noensinne planla å bruke. Derimot er det en fin myteskaping for lettlurte turister og journalister.

Og at 10 dager skulle være veldig imponerende og omfattende arbeid for å brygge en porter er også tull. Tiden høres rimelig ut, men jeg vil tro at innsatsen er helautomatisert. I tidligere tider tok porteren svært mye lengre tid, hvilket journalisten sannsynlig uten å vite det er inne på når han skriver at tidligere blandet man gammel, velmodnet og litt syrlig porter inn i den nye porteren. Akkurat dette er en teknikk som var vanlig i London for porterbryggingen. For det er ikke Dublin, men London som er porterens opprinnelse.

Ellers er vel korrekturlesing à la fagkonsulenter fremdeles utenfor rekkevidde for avisene, dessverre. Da ville de kunnet luke bort slike innlysende feil som «Arthus Gunness» og «Fargen kommer fra brent bygg, som gjennomgår produksjonen uten gjæring». Dersom journalisten sjekker notatblokka si fra bryggeriomvisningen, finner han trolig at det står «uten malting» i stedet for «uten gjæring». Det er mulig irene på Guinness vinkler dette som en gimmick, men egentlig var det vel helst for å omgå skatt på malt.

La meg bare til slutt ta med et siste sitat: «De fleste av verdens ølmerker lages på gjær fra tyske produsenter. Men enkelte merker, som Heineken og Guinness, har sin egen gjær.» Hadde det enda vært fullstendig og direkte feil, men nei, det er er så ufrivillig forvrengt og misforstått at det gjør vondt. Det stiller i samme klasse som gullkorn fra norskstiler i barneskolen.

Sukk, jeg må slutte å irritere meg over slikt.