Unnskyld, lukter du godt?

Nei, dette er ikke snikreklame for deodoranter. Jeg mener ikke «lukter» i passiv, men aktiv betydning. Når luktet du sist aktivt på noe … virkelig snuste inn og forsøkte å tolke hva luktesansen din fanget opp?

Å lukte er bare én av sansene, og den vi bruker minst bevisst, muligens sammen med smakssansen. «Lukt» forbindes gjerne med noe negativt, for det er vanligvis ikke positivt at noe lukter. Og selv med parfyme er det en underliggende mistanke om at det er noe man forsøker å skjule. Rett nok har vi positive følelser knyttet til lukten av blomster, kaffe, nybakt brød og mye annet, men den generiske positive lukten er «minst mulig».

Sånn sett står smakssansen høyere i kurs, for det er generelt positivt at noe smaker, selv om mye av det vi kaller smak egentlig er luktesans.

Opplevelsen av et øl koker ned til sansene, først og fremst smak, lukt og munnfølelse. Dersom du du gjennom mange år har ignorert og undertrykket luktesansen din, tar du trolig med deg en snevrere opplevelse av ølet du drikker enn hva mange andre tar seg. Luktesansen er som så mye annet: den må trenes.

Hvordan kan du trene luktesansen? Trinn én er å innse hva du går glipp av. Se deg rundt akkurat nå, og blink ut fem ting. Det kan for eksempel være håndbaken din, et papir, nøkkelknippet du har liggende i lomma, plasten på den enheten som du leser denne loggen med, eller trekket på stolen du sitter på.

Stikk dem oppunder nesa din. Trekk bestemt men rolig inn gjennom nesen, samtidig som du konsentrerer deg 100% og hva du lukter. Vent litt – gjerne et par minutter og lukt på noe annet imens – før du gjentar. Da vil du oppdage at det aller meste faktisk har en lukt. Til og med en lukt du kanskje kobler mot ett eller annet minne, og samtidig en lukt du neppe ville fanget på en halvmeters avstand. Og ikke minst en lukt du kanskje ikke ville klart å forbinde med noe om du ikke samtidig så hva du luktet på, men som er kjempelett å kjenne igjen når du vet hva det er.

Luktesansen sitter i stor grad i øynene. Vel, selvfølgelig ikke, men med den spissformuleringen mener jeg at det vi ser med øynene – sansen vi kanskje stoler mest på – påvirker hva vi forventer å fange av sanseinntrykk når vi lukter. Forsøk selv, lukter du på noe som du samtidig ser hva det er, er det også lett å lukte seg frem til hva det er. Men forsøk å la noen blindteste luktesansen din, da blir det verre.

Her er tre øvelser du kan trene på:

1. Neste gang du går ute i en by, eller på et kjøpesenter: Bruk luktesansen mens du beveger deg gjennom rommet - gjerne med øynene lukket (men obs: det kan være farlig). Konsentrer deg om hvilke lukter du fanger opp. Merker du når du går fra grøntavdelingen over til avdelingen for oppvask- og vaskemidler? Ja! Hvor langt unna kan du merke fiskedisken? Lørdagshandelen kan bli morsom, men kanskje ikke så effektiv.
2. Neste gang du kjeder deg på et møte eller en forelesning, begynn å lukt på ting … men diskret, selvfølgelig, du vil jo ikke bli tatt for å være en pervertert møtesabotør. Lukt på pennen, på papiret, på kaffen, på en mynt du har gnidd på osv.
3. Lag deg en duft-samling, små flasker el.l. med ulike dufter på. Det er en fordel om de er formlike, for da kan du lettere blindteste deg selv og se hvor lett det er å gjenkjenne ulike dufter. Samle på dufter som ligger enda nærmere opp til hverandre etterhvert som du klarer å skille kaffe fra bringebær og tjære fra aceton.

Så kan du vurdere å slutte med parfymerte vaskepulver, tøymykner, deodorant og håndsåper. Alle sørger de for å omgi deg med en basis lukt som drukner andre dufter. Dersom du har lyst til å oppleve lukter, kan du ikke bygge din egen portable duftmessige støysender.

Til slutt en advarsel. Når du har begynt å legge merke til dufter, er det kanskje for sent å klare å ignorere dem, og du risikerer å irritere deg over dem. For eksempel må jeg bruke hansker når jeg fyller diesel, ellers kan de neste 4-5 timene av livet mitt være ødelagt. Men det er et overkommelig offer for å oppdage luktesansen.