Høring rundt reglene for alkoholreklame

Ting er i bevegelse. Regjeringen leter med lykt og lupe etter de alkoholpolitiske tiltakene som både åpner opp den restriktive alkoholpolitikken samtidig som det er innenfor avtalen med støttepartiene (les: KrF) om at grunnlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast. Man vil ha symbolsaker som ikke rokker grunnvollene.

En av tingene som derfor er i svak og sakte bevegelse er reklameforbudet. Det kommer på ingen måte til å bli opphevet, men det blir noen lettelser på områder som idag rammes sterkere enn intensjonen var da reklameforbudet ble innført. Det er et høringsnotat ute. Jeg har lest det, og her er mitt inntrykk.

Her finner du høringsnotatet (lokal kopi). Jeg oppfordrer alle til å laste ned og lese igjennom, og gjerne gi tilbakemeldinger på høringen.

Til de som tror at dette betyr en fundamental ny politikk ifm alkoholreklame og produktinformasjon: nei, det gjør ikke det. Det blir i praksis en presisering av endel konkrete situasjoner som listes som eksplisitt lovlig, spesielt der man de siste årene har hatt en glidende utvikling i retning av å forby informasjon i nye medier.

Hva ser ut til å bli lovlig:

Små informasjonsfoldere om øl generelt og som presenterer ølutvalg blir tillatt. Men de må holdes i et «nøkternt språk», så det går greit å skrive at man har brukt Cascade- og Columbus-humle, men man får kanskje ikke lov til å beskrive dem som «vidunderlige amerikanske sitruspregede humler». Folderne må være «ikke produktspesifikke», som jeg tolker dithen at du ikke kan informere om bare ett eller et par produkter, men må enten la være å nevne konkrete produkter, eller man må presentere hele produktspekteret med samme tyngde.

(Og langt inne i byråkratiet må en eller annen gammel grinebiter fryde seg over å ha fått inn «nøkternt språk» som kritierium for alkoholinformasjon … siden nøktern egentlig betyr edrulig. Men for all del, la dem dele ut de fornærmelsene de kan.)

Informasjonsmateriellet kan bare deles ut på forespørsel, eller på steder det er unaturlig å frekventere om man ikke ønsker å kjøpe øl. Det vil si at det kan ligge i baren ved siden av tappetårnet, og det kan henge ved siden av pallen med øl i ølkroken på supermarkedet. Men det kan definitivt ikke ligge i kassa på supermarkedet, og det kan kanskje ikke ligge på bardisken dersom etablissementet ikke er en ren pub, men for eksempel en familie- eller lunsjrestaurant som også har øl. Det tillater slikt materiell i endel klare tilfeller, men det åpner også for gråsonetolkninger i så mange tilfeller at jeg frykter at mange serveringssteder ikke tør å benytte seg av muligheten.
Tilsvarende informasjonmateriell blir også tillatt på nettsider, men igjen er det to tåkete betingelser. Det må kun være på sider som forbrukerne selv oppsøker, det må ligge på produsent eller distributørs egne hjemmesider, og det må være i et nøkternt språk. Eventuelle bilder må ha nøytral bakgrunn og kan bare brukes dersom det også brukes på hele produktspekteret. Hva om du får det opp mens du egentlig søkte på noe annet på Google? Blir det krav om innlogging og aldersbegrensning? Uansett, det blir lov til å liste og beskrive produktene, selv om det ikke er lov til å fortelle at de er velsmakende eller bruke andre «alkoholpositive» vendinger.
Det blir lov med illustrasjonsbilder på informasjonsmateriell, både på papir og på Internett. Men bildene må være nøkterne og må ikke kobles til konkrete produkter.
Menyer blir fremdeles tillatt, men igjen er det begrensninger. Menyen må inneholde alkoholfri alternativer, hvilket er et mindre problem enn at den må være helhetlig på tvers av hele varespekteret. Derfor er ølmenyer i snever forstand fremdeles forbudt, men det åpnes for f.eks en øl- og matmeny. Men i god tradisjon må imidlertid øl-delen av helheten være samlet og diskret plassert, så man i minst mulig grad snubler over den og blir angrepet av et anfall av lyst på en pils, mens man egentlig bare ville se på pizza-menyen.
Menyen kan ligge på bordene, men kanskje bare dersom man også tar bestillinger ved bordene, for informasjonen skal være begrenset til å være tilgjengelig som grunnlagsmateriale for å ta en beslutning om hva man vil bestille.
For det første kan disse menyene nå ligge på Internett, og for det andre er det tillatt med produktinformasjon utover pris, bryggeri, produktnavn, abv-styrke, volum, opprinnelsesland og kanskje øltype. Men beskrivelsen må være nøktern, og den kan ikke være alkoholpositiv.

Stort mer er det ikke. Dvs, det er nok første runde i en lang kamp om småbryggerienes levevilkår. Det kommer nok til å gå igjennom, for alle de politiske signalene er selv KrF er med på endringer som fjerner endel idiotiske konsekvenser av dagens regime, sålenge endringene er små og generelt ubetydelige. For KrF er dette skadebegrensning: det er bedre å fjerne de verste utvekstene nå, enn å blokkere alt frem til en ny stortingssammensetning kan plukke opp saken og gjøre mer omfattende endringer, og der man kanskje ikke har blokkerende posisjon som støtteparti til Regjeringen.

Det er også verd å legge merke til at de fleste endringene ikke er presentert som en endring, men som presisering av tolkningen av regelverket. Med andre ord, det sies da implisitt at det har vært slik hele tiden, og at de er som har stått for den strenge tolkningen som har overtolket og tatt feil. Det er tross alt en liten seier for oss som i lang tid har hevdet at kommunene praktiserer regelverket for strengt.

På den andre siden har det også eksistert praksis rundt om som det nå presiseres ikke er lov. Dermed blir denne lempingen på reklamereglene for alkohol samtidig også en slags innstramming for mange. Helsedirektoratet har lenge unnlatt å slå ned på endel ting, utfra at de selv så at praksisen strengt tatt var ulovlig mens all fornuft tilsa at det burde vært lovlig.

Det har gjort at bryggeriene har blitt utsatt for ulik praksis. Små bryggerier har gått under radaren til både prikkbelasterne og de som brevinnmelder til Helsedirektoratet, mens de store har måttet rette seg etter påleggene fordi de er mer synlige.

Neste runde kommer nok ikke før vi ser neste stortingssammensetning. Det er kun FrP som har programfestet nærmest totalsanering av lover og regler rundt alkohol. Alle de andre partiene vil generelt beholde hovedlinjene, men åpner i varierende grad for liberalisering på konkrete punkter der idiotien er spesielt grell og prangende.

Endringene i denne omgang gir utesteder og bryggerier sårt tiltrengt forutsigbarhet og lar dem navigere i det som tidligere var et tåkehav av varierende praksis og halvsovende paragrafer. Dermed kan utesteder igjen ha ølmenyer uten å være redd for å få prikker – ikke fordi det egentlig var forbudt, men av frykt for at feil fyr fra skjenkekontrollen kommer på besøk. Det er noe fundamentalt feil dersom arbeidet med å lage noe så enkelt som en ølmeny for gjestene må starte med å hyre inn et advokatfirma.

Dessverre åpner de nye reglene for nye gråsoner og tvilstilfeller, så helt rosenrødt blir det vel ikke.

Praksisen endres ikke i forhold til «importert» reklame i tidsskrifter, utenlandsk internett, TV-kanaler eller gjennom sportssendinger. I et ølmarked som blir stadig mer globalisert, blir det en økende hemsko for norske bryggerier at de ikke kan informere på samme måte som deres utenlandske konkurrenter. EØS-avtalen hindrer norske myndigheter å diskriminere borgere og bedrifter fra andre medlemsland, men ironisk nok hindrer den ikke å diskriminere egne borgere.

En stor fordel med disse endringene er at det fastslås at Internett ikke er forskjellig fra papir, og at Polet i praksis får de samme reglene som alle andre som selger alkohol over nett.

Omfanget og retningen på endringene er slik at jeg tror bryggeriene er fornøyd, men ikke forsynt. Dog, ikke forvent at noen fokuserer på neste fase før dagens endringer er vedtatt og implementert. Og ikke forvent nye endringer før vi har en ny stortingssammensetning.

Selv om den politiske realitetene er slik at dette kommer til å gå igjennom, så kan vi forvente masse gråt og tenners gnidsel, samt forsøk på uthaling fra avholdsorganisasjonene. Departementet lister 80-90 høringsmottakere, hvorav ca 30 er organisasjoner som mer eller mindre jobber med avholdssaken. Dersom vi ser bort fra handelsstanden og deres medlemsorganisasjoner, er forbrukerne i høringslista kun representert ved Norbrygg, Norske vinklubbers forbund og Pilsens venner. Sistnevnte eksisterer vel knapt, men man kan håpe at arvtakeren NorØL plukker opp tråden – de var i hvert fall en gang i tiden ment som en forbrukerorganisasjon og vaktbikkje for øldrikkerne.

Dersom du er medlem i en forbrukerorganisasjon eller lignende med fokus på øl eller brygging (f.eks en ølklubb), vil jeg oppfordre til at du ber organisasjonens ledelse om å plukke opp og behandle denne høringen og gi sitt egen høringstilbakemelding. Det er bare ved å engasjere seg at man blir synlig for myndighetene. La ikke avholdsorganisasjonene ha monopol på synlighet overfor myndighetene.

(PS: Pilsens Venner eksisterer fremdeles som organisasjon, men synes å være lederløs etter at Rolv Wesenlund døde. Websider finnes visst ikke.)