Bryggerifestivalen 2014

Da er Trondheim bryggerifestival for 2014 over og det er på tide å oppsummere. Kort fortalt: veldig bra! Mens fjorårets var en igangdraing av en ny festival, så var årets festival den vanskelige andregangsarrangeringen. Én gang til, og man har et årvisst arrangement.

Så kan vi ta det litt mer punktvis:

Inventaret var bra, så som panelerte bakvegger og skikkelig bardisk. Det er gjort en investering i slik infrastruktur, og det meste kan gjenbrukes til neste år. Det er bra med slik langsiktig tankegang.
Prisene var langt mer overkommelige i år enn i fjor. Dessuten var det essensielt ikke noen inngangsavgift utover at man måtte kjøpe festivalglass.
Det var eget festivalglass med inngravert logo, mens i fjor var det muligens plastglass. Det er en stor forbedring. Personlig ville jeg foretrukket en mer tulipanaktig form på glassene, men jeg ser at det da er vanskeligere å treffe målestrekene.
Det var høyt kompetent personale stod for skjenkingen, ikke bare representanter fra bryggeriene og distributørene, men også lokale ølnerder og servitører fra noen av byens beste ølbarer som hadde inngående kjennskap til ølene. Det er en av de tingene som virkelig styrker denne festivalen og som må tas vare på.
Plasseringen var nydelig, og fungerte som en integrering med matfestivalen. I fjor var festivalen litt bortgjemt. Jeg vil tro at årets plassering er sterkt delaktig i økt besøk.
Logoglassene ble visst solgt ut, og man måtte samle inn etterlatte glass og vaske dem. Kanskje man kunne ha hatt pant på glasset?
Speaker's corner var nytt av iår. Tanken bak var en scene der man med lav terskel skulle kunne lufte ulike tema og der tilhørerne kunne delta uten kostnad. Problemet var vel at scenen var for godt integrert med resten av området, så det var støy og mange tilhører som ikke visste at de benket seg på Speakers Corner. Tanken er utrolig bra, men man må nok tenke litt for å få det inn i en egnet form.
Det var mange spennende foredrag, men festivalen har ikke helt funnet stilen sin som en foredragsarena. Der er det også et potensiale å hente ut. Foredragene blir også lett dyre når det er smaking.
Utvalget av bryggerier hadde tyngdepunkt på lokale bryggerier. Vi savnet trønderske brewpuber, men det er jo en bevillingsmessig problematikk rundt det som kanskje kan jobbes med til neste år. Siden festivalen er så tett knyttet til matfestivalen, er det viktig at den har et fokus som noenlunde matcher den, med lokalt og kortreist og småskala og håndverk som ledetråder. Festivalen har potensiale til å bli de facto primære arena for trønderske bryggerier.
Det var null fyll såvidt jeg kunne se. Folk smakte på ølet, og mange tok turen innom for å spise sammen med litt ølsmaking. Bordene var satt opp i langbord-formasjon som oppfordret til samsnakk med andre gjester. Dét tror jeg også bidro til en hyggelig og lystig stemning. Mange brukte muligheten til å smake på nye øl og nye bryggerier.
Det var definitivt ikke bare ølnerder som kom til festivalen. Faktisk var «vanlige folk» i overvekt, og det er veldig positivt.
Det var jevnt trykk store deler av dagen, men lite kø. Logistikken så ut til å fungere veldig fint, ikke minst fordi de frivillige var innsatsvillige og flinke.
Innen festivalområdet var det kun To rom og kjøkken som serverte småretter. De lager vidunderlig mat, men til neste år går det an å tenke seg et utvidet område der man har flere leverandører av småretter. Festivalområdet grenser opp mot både San Sebastian og Ågot Lian, som begge ville kunne bidratt med hvert sitt cuisine inn i festivalen.

Generelt var det en stort skritt fremover i forhold til fjorårets festival. I fjor viste man at det gikk an å arrangere festival. I år har man vist at den er levedyktig som årlig arrangement. Samtidig er det potensiale for videre vekst i fokus og gjennomføring. Forsetter man det arbeidet med kvalitetsforbedring man har gjort siden i fjor, så har knesatt festivalen som et årlig arrangement.

Det er også mulig å plukke opp tråden med trøndersk mesterskap i håndverksbrygging. Siden sist det ble arrangert har det kommet til så mange nye bryggerier at dette vil være en meget kompetitiv tittel.

Jeg savnet også bryggerier fra Jämtland. Matfestivalen har jobbet tett med det interregionale samarbeidet mellom Jämtland og Trøndelag, og det er naturlig å tenke mattradisjoner også på tvers av grensen ved Storlien. Jämtland har mange spennende bryggerier i tillegg til andre mattradisjoner, og vi ser dem gjerne på ølfestivalen.

Det var én utstiller av hjemmebryggutstyr, og festivalen har potensiale til å plukke opp noe mer rundt hjemmebrygging, uten at jeg helt ser eksakt hvordan. Tidligere har Norbrygg hatt stand på matfestivalen, og kanskje man skulle gjort noe slikt igjen. Man kunne informert om øldommerutdanning og kanskje hatt usmaks-verksted?

Alt i alt var det en bra festival, og jeg sender en stor takk til de mange som har jobbet hardt og lenge med å realisere den.

… og forøvrig er det fremdeles en gåte for meg at ingen har forsøkt å lage et par belgiske klosterøl over St. Olav som tema – men det er kanskje en hengemyr både opphavrettsmessig og på andre måter? Kanskje munkene på Munkeby ved Levanger kunne gjøre det – de lager allerede en vidunderlig ost som kan gå til et klosterøl.