Jæren Bryggeri (3/4)

Dette er tredje del i en serie på fire om historien til Jæren bryggeri. I første del så vi opp oppstarten og i andre del på bakgrunnen for de nye reglene og hvordan de rev forretningsmodellen til Jæren bryggeri bort under dem da de ble fastsatt under to uker før de trådte i kraft.

Problemene tårner seg opp

Departementet hadde eliminert muligheten for et bryggeriutsalg, og Jæren bryggeri var nødt til å be kommunen om en salgsbevilling. Behandlingen av bevillingen trakk ut gjennom februar. Riktignok kom det få sterke innvendinger fra offisielt hold, men ett problem med en kommunal bevilling var at det ville være en bevilling til å selge øl, ikke en rett til å selge kun sitt eget produkt. Om Jæren Bryggeri fikk bevilling, ville de også kunne selge andres øl. Rent teknisk ville man gå fra et bryggeriutsalg for egne produkter til en generell ølbutikk … og ølbutikk hadde de allerede én av i Klepp kommune. Man ville ikke ha flere. Den eksisterende ølbutikken var vel heller ikke begeistret for en konkurrent.

Et annet poeng som få ser ut til å ha viet særlig oppmerksomhet på dette tidspunktet, er at man hadde øl i skatteklasse 2 og 3. Pilsen lå i klasse 2, men sterkølet, på 4,8%-7,0% ABV, var i skatteklasse 3. Jæren Bryggeri brygget pilsner, men hadde tatt opp brygging av juleøl i klasse 3 på høsten. Dessuten hadde man begynt å brygge et eksportøl i klasse 3. Etter sommeren var det sterkølene som solgte best. Jæren trengte derfor bevilling for begge skatteklasser.

Den 2. mars innstiller Helse og sosialstyret på at det blir gitt salgsbevilling til Surdal, 6 mot 1 stemme … KrFs. Saken kom opp i formannskapet like før 14. mars, og bevillingen ble vedtatt med åtte mot én stemme … KrFs. Mandag 26. mars er saken oppe i kommunestyret og Surdal får salgsbevilling for eget øl av klasse 2 hverdager 9-17 og lørdager 9-13. Samtidig får han bevilling for å selge juleøl i klasse 3 i desember. Vedtaket skjer uten debatt, for den er tatt i forkant. Det er tilsynelatende ingen utenom KrF som protesterer på søknaden om salgsbevilling.

Riktignok ønsket man ikke å ha ølsalg mer enn ett sted i Klepp kommune, men når forhistorien var som den engang var, ser holdningene ut til å peke mot at man kunne leve med to utsalg. Men Surdal fikk ikke det han søkte om – det hadde blitt redigert på forslaget underveis, noe ikke alle kommunestyrerepresentantene var klar over da de stemte. Det var prototypen på uryddig saksgang. Han fikk en bevilling, men ikke den han trengte, og ansvaret for det hele smuldret liksom bort og var «ingens» feil. Klepp kommunestyre spesialsydde en bevilling som ville tillate Jæren Bryggeri å fortsette som de hadde gjort frem til nyttår, men som ignorerte ytterligere ekspandering og Surdals forretningsplaner.

Kunne Surdal leve uten salgsbevilling for klasse 3? Da ville man måtte holde seg til svakere øltyper. Det var helt klart en fordel å ha et bryggeriutsalg etter de gamle reglene. Da trengte man ikke bevilling og man kunne følge de generelle åpningstidene. Med de nye reglene ble åpningstidene innskrenket, man måtte betale årlig avgift, og bevillingen kom bare for noen få år av gangen. Jæren Bryggeri mistet akkurat den forretningsfordelen som lå til grunn for hele forretningsidéen. Og det aller verste var bortfallet av salget av sterkøl.

På den andre siden, det gamle systemet ville aldri kunnet fortsette særlig lenge. Flere enn Surdal ville ha benyttet seg av det. Dersom alle og enhver kunne selge på 7,0% ABV, nesten når som helst og hvor som helst, bare det var gjæret under samme tak som utsalget, ville 1990-tallet ha blitt en en stor og lykkelig bryggeriboom. Det ville aldri vart lenge, for det hadde ikke vært rikspolitisk spiselig.

Dessuten var det andre endringer på gang. Sterkølet skulle inn på Vinmonopolet, og det ville uansett ha fremtvunget en endring à la den innsnevringen som Surdals salgsbevilling fikk i kommunestyret.

På bryggeriet på Tjøtta må Surdal ha vært sint og frustrert over behandlingen. Ikke minst hadde han 8000 liter med ferdig gjæret eksportøl på tank, til en salgsverdi på 240.000 kroner, eller 10 kr flaska. Dette hadde han ikke lengre lov å selge. Det kunne distribueres til andre butikker, men da ville marginene forsvinne eller ølet bli mye dyrere. Dessuten hadde ingen i området lov til å selge hans øl i klasse 3. Det vil si, ironisk nok ingen utenom Tou bryggeris ølutsalg, siden Tou produserte mer enn den magiske grensa på 8000hl.

Tappelinja med flaskevasking bakerst og flaskatappinga fremst ©Torstein Surdal, gjengitt med tillatelse

En ukes tid senere, 6. april uttaler han til Jærbladet: Det hadde vore meir humant å tatt livet av meg med ein gong. Det vedtaket formannskapet i Klepp har gjort nå, er å seia at eg kan få leva, men at eg ikkje skal få mat. Han varsler en slags sivil ulydighet: Han vil fortsette med å selge unna eksportølet. Han baserer det på uttalelser fra departementet om at de nye reglene ikke var ment å ramme eksisterende bryggerier, men bare hindre nyetableringer fra å utnytte et smutthull i lovverket. Han mener det ikke gjelder for Jæren Bryggeri som var under oppstart før loven ble vedtatt, og var i produksjon før forskriftene ble vedtatt.

Neste trinn kunne vært å få politiet på døra, men kommunestyret i Klepp hadde gjennom sin redigering gjort et vedtak som de ikke hadde lov til, nemlig å bestemme hvilke produkter salgsbevillingshaver Surdal kunne selge fra ølutsalget sitt. De hadde begrenset det til kun øl fra bryggeriet til bryggerieier Surdal. Et kommunestyre kan ikke bestemme at f.eks REMA bare får lov å selge Sopps spaghetti, og ingen andre merker. Dermed var det en saksbehandlingsfeil, og politiet rullet poteten tilbake til kommunestyret.

Saken hangler videre frem til 27. juni. Da var det slutt og alle «ankemuligheter» oppbrukt og avklaringer gjort. Surdal måtte da helle ut 3500 liter med eksportøl i skatteklasse 3. Det var dette ølet som ble mest populært, og det hadde steget til en salgsandel på 70% på det tidspunktet da bryggeriet til slutt ble tvunget til å la være å selge det.

Samtidig fikk Surdal medhold i sin tolkning av loven om at han kunne selge alle varianter øl i klasse 2, ikke bare egenprodusert. Egentlig ønsket han å selge egenbrygget øl i klasse 3, men han endte opp med å måtte selge andres øl i klasse 2 for å få det til å gå rundt. Det var en løsning som både Surdal, kommunestyret og ikke minst det andre ølutsalget i Klepp ikke ønsket. Det var en klassisk lose-lose-løsning.

Omvisning, tankene på 5000L gir et inntrykk av størrelsen ©Torstein Surdal, gjengitt med tillatelse

Hvor mye mindre problemer hadde ikke alt dette vært om bare departementet hadde innsett at det faktisk fantes et bryggeri som brygget under 8000hl? Eller om Bryggeriforeningen hadde fortalt dem om det da de ble spurt, i stedet for ikke å kjenne til noe slikt? Eller dersom departementet hadde vært i stand til å rydde opp etter at de hadde gjort en tabbe?

De eneste som faktisk stod opp for bryggeriet, var politiet. De så hvordan en liten bedrift ble ignorert og ofret for avholdspolitikk og de så bryåkratiets motvilje mot å rydde i egne feil. De så sannsynligvis også at det ikke var spesialølet fra dette bryggeriet som skapte eventuelle alkoholrelaterte problemer i distriktet. Politimesteren ved Rogaland Politikammer sendte et nærmest refsende brev til Sosialdepartementet.

Ville Jæren Bryggeri kunnet overleve? Slikt er alltid vanskelig å vurdere, selv i ettertid. De støtte på det samme problemet som andre bryggerier har opplevd: Øl på 4,7% smaker ikke like godt som øl rundt 6-7%. Det som en gang i tiden var en temmelig vilkårlig inndeling i skatteklasser er blitt den viktigste berlinmuren i norsk bryggeribransje, og mangt et bryggeri har ufrivillig endt opp i på østsiden av den muren.

Men sett at Jæren Bryggeri hadde fått leve videre, hadde fått etablert seg og holdt det gående noen år. Hvilken ypperlig posisjon ville de ikke vært i ved nedleggelsen av Tou? Både Lervig og ølbryggingen hos Berentsen oppstod i vakumet etter Tou-nedleggelsen. Hva om det hadde fantes et eksisterende – om enn lite – bryggeri i området? Et bryggeri med troverdighet og lokal tilhørighet … slik som Jæren Bryggeri.