four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 21. desember 2015

Juleølets timing

Juleølet synes å komme tidligere og tidligere i forhold til jula. Det er nok tilfelle, og har sine grunner som ikke bare er øltekniske. Men heller ikke jula har hatt en uforandrerlig tidfesting om man ser på det i langt nok perspektiv.

Som jeg viste i innlegget for merkedager for brygging av juleølet har det tradisjonelt vært slik at juleølet skulle brygges på Annadagen, dvs 9. desember. Det skulle være oppskoke på Thomasmesse, dvs 21. desember. Da skulle man tappe juleølet fra gjæringskar til serveringstønner, og ikke minst skulle man smake på ølet – gjerne sammen med naboene. Så skulle juleølet drikkes i jula, og det som ikke var drukket til Brekkedagen, dvs 11. januar, det skulle drikkes opp da. Det gir en sesong på juleølet som strekker seg fra solvervsdagen og ca tre uker fremover.

Idag kommer juleølet allerede i oktober. Faktisk er jula nesten et lite antiklimaks for juleølet, for det har vært så mye fokus og trøkk på det gjennom november og innover i desember, at det nærmest er av ren pliktfølelse vi drikker på og etter julaften. Jeg har i hvert fall ikke lystbetonte planer om å drikke det i store mengder i romjula, og på nyttårsaften kan jeg absolutt tenke meg noe annet. Så jeg pakker det heller bort til neste jul fremfor å drikke det opp innen 11. januar. Jeg tror jeg er typisk i så måte.

Gamle juleølannonser viser at man annonserte for juleølet frem mot jul, ofte fra midten av desember. Det kan jo forsåvidt også tolkes som at noen forsøkte å få opp omsetningen på et lager med sesongvarer som man risikerte å brenne inne med. Likevel er volumet av annonser både for juleøl og andre julevarer såvidt stort i de siste ukene før jul, at det er nærliggende å tolke det som at det var da man kjøpte inn varer for jula. Annonser for juleøl tidlig i desember var ofte mer rettet mot å ta opp bestillinger av juleøl for levering senere.

Ser vi på litt nyere annonser fra 30-tallet og fremover, slippes juleølet helt i slutten av november, nærmest som et «adventsøl». Vi må imidlertid huske at store deler av landet var tørrlagt i denne tiden, og mange måtte få sitt øl via agenter. Det vil si at de rent juridisk måtte bestille det hos og få det levert fra bryggeriet, men at det rent praktisk kunne håndteres av en lokal agent. Agenten kunne imidlertid ikke ha noe lokalt varelager eller forhåndsbestille noe øl for å korte ned på leveringstiden. Dermed kan vi anta at bryggeriene satte starten for salgstiden for juleølet litt ekstra tidlig, for at det skulle være tilstrekkelig med tid for bestilling gjennom agenter uten at det var behov for fordyrende ekspresslevering.

Grunnen til at juleølet idag kommer i oktober er Vinmonopolet. De har slipp seks ganger i året, i starten av odde-nummererte måneder. Det vil si at øl til jul må komme helt i starten av november. Siden juleøltestene er så ekstremt viktige, må juleølet helst ut til journalister og ølsmakere i forkant av slippet, så juleølet må være på plass i slutten av oktober. I tillegg er det en solid logistisk operasjon å få alt ølet ut. Det sikrer oss mot å få helt ferskt juleøl til julematen, i hvert fall fra bryggeriene med moderat omsetning. Bryggerier med stor omsetning kan nok brygge flere batcher suksessivt frem mot jul, og ølet deres er bedre stilt.

I utgangspunktet var nok Polets gruppering av nye varer et spørsmål om å forenkle prislistene. Går vi tilbake til før 90-tallet hadde de produktlistene sine på papir, og siden de ikke hadde selvbetjente butikker, var disse produktlistene ofte det eneste kunden kunne «browse» i butikken. Prislistene kom endog med lydskrift for å lette kommunikasjonen med ekspeditørene rundt franske viner med vanskelige navn.

I dag er prislistene på papir borte, men Polet har et sterkt fokus på prosess rundt produktvalg, ikke minst for å kunne imøtegå eventuell kritikk om at de forskjellsbehandler noen produkter fremfor andre. Prosessen skal være objektiv og forutsigbar. De bimånedlige slippene henger trolig igjen av den grunn. Vi kan forsåvidt leve med det, men det hadde vært bedre om Polet flyttet slippene til likenummererte måneder, eller om man la inn et ekstra slipp av juleøl i starten av desember.

Følgelig kommer juleølet tidligere på høsten jo nærmere vi kommer vår tid. Snodig nok fortsetter denne trenden også om vi går den andre veien: bakover. Jula har nemlig ikke alltid vært feiret rundt 24. og 25. desember. Vi fortelles ofte at «jul» var en hedensk fest som kristendommen arvet. Det er forsåvidt korrekt, men den hedenske julen lå opprinnelig som et midtvintersblot i dagene frem mot vinterdag, rundt 14. januar. Dette var også månedskiftet mellom månedene mørsugur og torre. Vi har fremdeles midtvinterdag 14. januar, liksom vi har, midtsommerdag 14, juli. Det er ikke egentlig fordi det er midt på vinteren eller sommmeren, men det faller midt i det gamle vinterhalvåret og sommerhalvåret. Dermed er 14. april sommerdag eller første sommerdag – igjen, ikke fordi det er så sommerlig, men fordi det er første dag i sommerhalvåret. Dessuten er det også slik at disse to tidspunktene er «midt i» årstiden: for 14. juli er høysommer, og er 14. januar er temmelig midtvinters.

Det var Håkon den Gode som flyttet midtvintersblotet fra 14. januar til 25. desember. Håkon var oppfostret i England og hadde vel et ønske om å kristne Norge. Men om han ikke fikk tvunget igjennom den nye religionen, så fikk han i det minste justert gammel skikk så den passet bedre til kristendommen. Opprinnelig hadde man visstnok skilt mellom midtvintersblotet midt i januar, og en solvervsfest, men i praksis ble disse to kombinert med den kristne julas tidspunkt. I tillegg kom elementer av Oskoreia og Lussi Langnatt som var skumle og farlige nattlige tradisjoner når året var på sitt mørkeste. Det er intuitivt å legge det til solvervsdagen, men rent subjektivt er året på sitt aller mørkeste senhøstes før snøen har kommet, ikke midtvinters.

Ennå snakker man om trettende dag jul som «gammel juledag», men dette er ikke en referanse sålangt tilbake som den opprinnelige plasseringen av jula. Det skyldes istedet den gregorianske kalenderreformen som i Danmark-Norge ble innført i 1700. Da hoppet man over elleve dager i forhold til den julianske kalenderen som man startet år 1700 med. Helt rett blir det ikke, for gammel juledag skled sammen med festdagen etter, som var 6. januar. Uansett ville juliansk juledag falt på 5. januar på 1700-tallet og på 6. januar på 1800-tallet.

Hvor lenge kunne man holde på å drikke juleølet? Jeg vil tro det surnet etterhvert, så det begrenset seg selv. Kalendermessig er det noen tradisjoner som sier at trettende dag jul (dvs 6. januar eller Helligtrekongersdag) skulle ølet være oppdrukket. Andre mener det er tyvende dag jul (dvs 13. januar eller Knutsdag). Noen tradisjoner strekker det helt til Kyndelsmesse som er 2. februar.

Selv synes jeg noen kraftige juleøl har stort potensiale for å lagres et år eller mer.

Stikkord: , .
©2015 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - Creative Commons CC BY-SA 4.0