Julebryggingens merkedager
Underlig nok var man forbausende samstemte rundt om i Norge med hensyn når juleølet skulle brygges, smakes, drikkes og oppdrikkes. Og dagene er avmerket på primstaven.
I gamle dager brukte norske gårder primstaven som kalender. På den var det merket av dager med spesiell betydning. Samfunnet var tradisjonsbundet, og det var best å gjøre ting på gamle-måten.
Primstaven fortalte ikke bare om det religiøse festdagene som skulle overholdes, det var også en arbeidskalender som markerte tidene for viktige gjøremål på gården. Det var mindre slik at arbeidet var merket av på primstaven som at man visste til hvilke religiøse merkedager ulike gjøremål skulle vært unnagjort. Bryggingen var et slikt gjøremål.
Under er vist et utsnitt av en primstav fra Seljord i Telemark, trolig fra 1700-tallet. Juledagen – dvs 25. desember – er vist med et stort drikkehorn, mens Tomasmess – 21. desember – er markert med en tønne som det sitter en person oppå.
Primstav som viser Thomasdagen
Det som ikke er vist på denne primstaven, er Annadagen, til minne om Sta. Anna, jomfru Marias mor. Den er ofte markert 9. desember som et lite kvinnehode, men den kan også markeres med en kanne. Det var dagen da man skulle brygge juleølet.
Tomasmess er minnedagen for St. Thomas, apostelen som tok Judas' plass, og som kalles Tvileren Thomas. Dagen markeres med et kors, en hånd eller et ølfat. Denne dagen var den tradisjonelle dagen for oppskoke. På denne dagen skulle man smake på juleølet og tappe det om på serveringsfat fre gjæringsfatet. Symbolet som er brukt på primstaven over, er spennende. Et fat eller tønne som symbol er ikke uvanlig, men personen som sitter på det gir assosiasjoner til kong Gambrinus. Gambrinus er ølets sagnkonge – selv om flere har knyttet ham til historiske personer utfra navnelikhet. Han avbildes ofte sittende på – eller i det minste støttende seg til – et ølfat, med krone på hodet og kanne eller seidel i hånden. Disse attributtene er tilstede på symbolet for Tomasmesse på denne primstaven – selv om det også er en mulig tolkning at personen holder frem hånden sin, og han må da tolkes som Jesus.
Juledagen har blant annet drikkehorn som symbol, men også kandelabre, tønne eller et solsymbol kan brukes. I hvert fall drikkehornet kan knyttes mot juledagen som festdag.
På primstaven ser vi også helt til høyre en hest. Det er Brettedagen eller Bryggemess. Dagens skal være til minne om den keltiske Sta. Brettifa. På denne dagen skulle julematen brettes eller brytes, kokes i gryte og spises opp, og likeledes skulle juleølet drikkes opp. En overtro knyttet til denne dagen var at ting lett gikk i stykker, derav hesten, siden man ikke skulle kjøre med hest denne dagen, fordi den ville kunne brekke benet. Jeg mistenker at Sta. Brettifa er bragt inn i dette som alibi med navnelikhet for en eksisterende merkedag.
Juleølet skulle brygges 9. desember på Annadagen. Det skulle smakes på og helles på serveringstønner på 21. desember. Det er utbredt misforståelse at det var da ølet skulle brygges. For det første ville det ikke blitt ferdig til jul, og for det andre har vi mange og eksplisitte beskrivelser av at øl som ble satt denne dagen ikke bli dårlig. Det var smakingen, ikke bryggingen som gjaldt denne dagen.