Øl på 17. mai er som bløtkake på bursdagen
Her skal vi se på enda et sitat som impliserer at øl på 17. mai var ikke bare vanlig, det var nesten en forventet adferd. Det føyer seg inn i rekken av argumenter for at øl og 17. mai har hatt en tett kobling, i hvert fall frem til ett eller annet punkt i historien, der 17. mai blir mer is og brus. Historien knytter seg til fattigforsorgen i Stavanger, som ikke ville ha noe øldrikking.
Temaet er Forsorgskontoret i Stavanger, som på slutten av 1920-tallet var styrt av en særdeles iherdig og nidkjær leder. Historien er fortalt i årboka 1988 fra Arbeidernes Historielag i Rogaland, side 35: «De som tok seg råd til et kakestykke på fødselsdagen eller en flaske øl på 17. mai mistet retten til forsorgspenger.»
Stavanger i 1932, mon tro om ikke Forsorgs-forstanderen lusker bak hushjørnene for å sikre at ingen kjøper seg en øl.
Selv om det ikke er et direkte sitat, så er det betegnende at en øl på 17. mai sidestilles med et kakestykke på bursdagen. Og om den iherdige lederen ble det skrevet: «Selv på 17. mai gikk hun inspeksjonsturer i byen.» Det er en referanse til et intervju med henne i Stavanger Aftenblad 18. juni 1927, og der finner vi følgende, der hun forteller at hun fører nøye oppsyn med mottakerne av sosialpenger, for i sikre seg at ordningen ikke misbrukes:
– Er det sant at pengene også har en tendens til å ville gå til Tou? [dvs til øl fra bryggeriet]
– Jeg har saktens mer enn én gang holdt vakt utenfor bryggeriet for å kontrollere mistenkelige tilfelle. Den 17. mai var jeg ute på inspeksjon hele eftermiddagen og kvelden omkring i byen. En må i det hele være om sig for ikke å bli lurt.
Det ligger selvfølgelig en sterk formynderholdning under her. Stavanger holdt lenge på at sosialhjelp ble gitt etter personlig behovsprøving i fornedrende forhør, støttet opp av et angiversystem for å holde kontroll med såkalt misbruk. Ifølge historiker Torgrim Titlestad var nettopp dette medvirkende til at Stavanger kanskje var den mest politisk polariserte byen i Norge på 1930-tallet.
I en ølsammenheng er det kanskje ikke så overraskende å se at en streng Forsorgsforstander tenker på øl som unødvendig, men det er interessant at nettopp 17. mai er en dag hun mener det er spesielt viktig å passe på at sosialpengene ikke «misbrukes» til ølkjøp. Det er en klar indikasjon på en kobling mellom 17. mai og drikking av øl, skjønt hun var også et ivrig og livslangt medlem av Totalavholdsforeningen, så vi kan saktens mistenke henne for å la sin overbevisning styre vurderingene i jobben.
I forlengelsen av dette ligger det en diskusjon om alkohol er årsak til eller om det er symptom på sosial og annen elendighet. Jeppe formulerte det som: De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor Jeppe drikker, og siktet eksplisitt til sin kone. Å flykte fra problemene gjør dem sjelden mindre, enten flukten er til alkohol eller annetsteds – eller som noen formulerte det: Sorgene drukner ikke i alkohol, de lærer seg å svømme.