Øl til fest på 17. mai
Øl og 17. mai har lenge hengt sammen, og den kommende dagen er en god anledning til å grave litt i historien om øl til feiringen av 17. mai. Her skal vi i en serie med innlegg se på noen annonser og historier som er spredd ut i tid, og som i det minste gir anekdotisk understøttelse av at øl har vært en viktig del av 17. mai-feiringen.
Så lenge vi har feiret 17. mai, har nok øl vært involvert, simpelthent fordi det var alment tilgjengelig alkoholiske drikken. Men det er allikevel noe med øl og 17. mai som virker litt ekstra tett knyttet.
Følgende beskrivelse stod i avisen Moss Tilskuer den 17. mai 1846, side 1, og tro om ikke noen og enhver gjenkjenner mange elementer som har overlevd de 177 årene siden da. Dette er fra en artikkel datert 16. mai, men publisert på den 17. mai:
Morgendagens Høitideligheder vil, efter hvad der er os berettet, begynde med Kanonade og Flagning Kl. 6 Morgen, ligesom Dampskibene ved deres Ankomst ville blive hilsede med Musik og Salut. Efter Forlydende vil derpaa flere av Byens Indvaanere samles paa Raadhuset, for i Procession, med Musik, Faner og Flag at drage gjennom Byen. Til Middag ville de Fattige og Asylbørnene blive bespiste, ligesom efter Sigende ogsaa Kommiteen til Dagens Høitideligholdelse skal have indkjøbt et Oxhoved godt Øl til Uddeling blant Folket ved de Forlystelser, der som nedenfor anført ville finde Sted om Eftermiddagen. Efterat derhos Middagsselskab er afholdt i Selskabet «Den gode Hensikts» Lokale, der denne Dag ogsaa er aabent for Andre, end Selskabets Medlemmer, vil om Eftermiddagen paa Sanden blive arrangeret endel Folkeforlystelser, bestaaende i Klatren, Løben i Sæk og deslige, ligesom endelig Folket vil faa Andledning til at forlyste sig ved Dands paa fri Mark, efterat Legene ere sluttede.
Noe slikt var det vel man serverte øl fra i Moss.
.jpg){kind=link}
Noen forklaringer. Et oksehode er et mål for flytende varer, og tilsvarer 240 potter, og en pott er like i underkant av en liter, så oksehodet var på rundt 230 liter. Det var vel ikke nok til å drikke så veldig mange utørste. De nevnte asylbarna er nok lett å misforstå idag. Jeg ville tippet at det var snakk om barnehjemsbarn, men i Moss var visst institusjonen Asylet en slags kombinert barnehage og skole for arbeidende foreldre.
Ølet de serverte må ifølge Moss Byleksikon ha vært Gudes Bryggeri, som ble opprettet i 1838, og som fusjonerte det konkurrerende Moss Bryggeri til De Forenede Bryggerier i 1903, etter 1910 under navnet Moss Aktiebryggeri, og på hvilket tidspunkt familien Heilmann kom inn i selskapet. Medlemslistene i Bryggeriforeningens 25-års jubileumsbok synes å indikere at fusjonen skjedde i 1904, og at Gudes Bryggeri på det tidspunktet allerede hadde skiftet navn til Victoria Bryggeri.
Uansett har øl vært koblet mot 17. mai, kanskje mest fordi øl har vært en vanlig måte å forlyste seg på for almuen. De mer dannede drakk kanskje heller vin. Avholdsfolket drakk formodentlig kaffe. De hardbarkede holdt seg trolig mer til sprit. Det var store volumsvingninger på 1800-tallet, trolig knyttet til konjunkturendringer og ikke minst under forbudstiden. Etterhvert kom den forferdelige laddevinen, men la oss ikke ødelegge stemningen ved å snakke om den.
Bortsett fra det med gratis utdeling av øl, så kunne det aller meste av dette vært tatt ut av en 17. mai-feiring i våre dager, med sekkeløp, kanonsalutter, tog med flagg og musikk, med unntak av utdelingen av øl. Det var ikke uvanlig at ved store hendelser, som kroninger, bryllup og til og med fødselsdager, så ble det spandert mat og drikke på «almuen». Kroneksemplet var da Edvard VII ble kronet i 1902, og en halv million mennesker ble bespist med et middagsmåltid – selvfølgelig i tillegg til de egentlige festmiddagene for de fine.
Mennesket har alltid brukt mat og drikke som ramme for store festligheter, og festmåltidet er et sosialt lim som binder oss sammen. Sånn sett var det den naturligste ting av verden å dele ut mat og drikke ved en slik anledning, spesielt i et samfunn med store forskjeller mellom fattige og rike.
Og så må vi huske at Grunnlovsdagen ble feiret som «fødselsdagen» til Grunnloven, og som en motvekt til en av de virkelig store festdagene på den tiden: Kongens fødselsdag. Da noen begynte å feire Grunnlovsdagen, så må det nærmest ha blitt oppfattet som en fiendtlig handling mot kongen, ettersom Grunnloven var fundamentet som begrenset kongens makt, til fordel for Stortinget. Den friheten som ble besunget før og rundt 1814 var i utgangspunktet primært en frihet fra eneveldig kongemakt, mens aspektet med nasjonal og kulturell frihet kom sterkere frem senere.
Om Henrik Wergeland ved et mirakel hadde dukket opp på Karl Johans gate på 17. mai i våre dager, ville han nok bli stående sjokkert å måpe barnetoget. At det marsjerte rett forbi Stortinget langs den ene sidefløyen, for så å sikte seg inn på høydepunktet: å gå foran slottet, rundt rytterstatuen av Karl III Johan, og under slottsbalongen med hurra-rop, mens kongen vinket til tilbake. Det var jo liksom ikke dét som opprinnelig var meningen. Men verden endrer seg ustanselig, og tradisjonene endrer seg med de også.
Bortsett fra at øl hører med til fest.