Enkrones-sedler som øletiketter
Da jeg lette etter informasjon om Frydenlunds Kroneøl, snublet jeg over informasjon om et øl som ble etikettert med pengesedler. Det er en historie som er for god til ikke å grave i.
Sporet startet i Morgenbladet fra 12. oktober 1919, der man skrev at ved et sveitsisk bryggeri som brygget et øl som het «kroneøl» hadde man begynt å bruke østerikske en-kronessedler som etiketter. Merk at dette kroneølet neppe hadde noe med danske eller norske avholdsdrikker å gjøre, det var trolig bare en navnelikhet. Saken var at etikettene kostet 10 sveitsiske centimes stykket, mens på grunn av den økonomiske kollapsen i Østerrike kostet ikke den østerrikske krona mer enn 7½ sveitsiske centimer. Med andre ord både billig og oppsiktsvekkende … ifølge Morgenbladet.
Saken kan følges til østerriksk presse, der den synes å ha sitt opphav i Neues Wiener Tagblatt fra 2. oktober 1919, side 12, øverst i venstre spalte. Der kobles saken til en direktør Heinrich Brand, som via bekjentskaper hjemkommet fra reise skal ha fått nyss om at man ved et bryggeri i byen Olten i Sveits kjøpte opp østerrikske en-kronessedler for bruk som etiketter. Hans bryggeri hadde en gullkrone som logo og ølet som er referert til skulle hete «Kronenbier». Bryggeriet syntes visstnok at en østerriksk krone-seddel passet bra som etikett.
Olten er en liten sveitsisk by med middelalderske aner. Den har i overkant av 17000 innbyggere idag. På en oversikt over sveitiske bryggerier er ikke mindre enn elleve bryggerier listet for denne byen fra midten av 1800-tallet og frem til år 2000. Noen av dem har ikke vært i drift i 1919, men vi finner en god kandidat i et «Brauerei zum Krone», som ser ut til å ha vært eid som familiebryggeri av Schmid-familien, men solgt til en Heinrich Hempele i 1900. Det var visst et Gästhaus zum Krone med tilhørende restaurant og bryggeri, liggende på hjørnet ut mot et lite torg på hovedgata i bakkene ned mot den middelalderske, overbygde trebrua over elven Aare, rett før den møter sideelven Dünnern. Det høres idyllisk ut.
Idag huser bygget MacDonalds. Men det er fremdeles veldig idyllisk der – litt sveitsisk skikkelighet over det.
Det har vel neppe vært noe stort produksjonsbryggeri, men mer et vertshus med egen brygging, kanskje med litt salg. Kanskje det endog knapt var tapping på flasker, men mest salg i kanne à la medbrakt kanne – growler som vi kaller det i dag? Kanskje penge-etikettene var mest for show-off-effekten?
Og pengeseddelen som de brukte? Her er den:
Østerriksk-ungarsk en-kronesseddel fra 1916, overstemplet i 1919 for bruk i Østerrike etter keiserdømmets fall.
Bakside av samme som over.
Den er riktignok datert desember 1916, men fordi det østerrikske keiserdømmet falt fra hverandre etter første verdenskrig, overstemplet østerrikerne sedlene med «Deutchösterreich" i 1919. Opprinnelig var sedlene på tysk og ungarsk på den ene siden, og med hele åtte alternative språk på den andre. Og her hjemme klager vi over bokmål og nynorsk.
Det kan nok være at dette er historien som var litt bedre enn den var sann. Men var den sann? Tja. Neues Wiener Tagblatt har det fra en forretningsmann som har det fra en forretningsforbindelse som har hørt det selv. Dessuten er det kun rapportert at han jakter etter en-kronessedler, ikke at han har sett de etiketterte flaskene. Det er ikke akkurat grave-journalistikk på sitt beste. Men historien har truffet en nerve hos leserne og blitt kopiert i mer eller mindre nedkortet form av tallrike aviser – datidens variant over «likes» og «going viral».
Bedre vibber blir det ikke av at Neues Wiener Tagblatt etter å ha skissert historien går over i en lengre anklagende jeremiade over den dårlige økonomien. Dette er et aspekt som stort sett er kuttet ned på når historien er gjengitt andre steder. Vi kan jo mistenke at journalisten blåser historien litt opp for å ha en angrepsvinkel for et politisk partsinnlegg om økonomien.
Historien illustrerer uansett hvordan den østerrikske økonomien var gått av hengslene. Det må ha vært både pirrende og sjokkerende å se hvordan en pengeseddel bokstavelig talt var mindre verd enn papiret den var trykket på, og det har sikkert hjulpet til å få historien spredd. De skulle bare visst hva de påfølgende to-tre tiårene skulle bringe.