four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  søndag 21. februar 2016

Frydenlunds Kroneøl

Du har neppe smakt Frydenlund Kroneøl. Det er kanskje ikke så rart. Det er omkring hundre år siden de sluttet å brygge det. Men det er en god anledning til å fortelle litt om dette ølet.

Selve navnet og konseptet stammer – som så ofte før – fra Danmark. Før vi i Norge begynte å etterape hva svenskene gjorde, var det Danmark, vår tidligere storebror, som var det kulturelle forbildet.

Her er et referat fra en tale som en dansk avholdsmann holdt sommeren 1900, referert i Asker og Bærum Budstikke fra 8. august 1900, side 2. Jeg gjengir det hele, for det illustrerer forskjellene mellom norsk og dansk avholdsbevegelse:

En Afholdskongres har været afholdt i Kristiania, hvortil var fremmødt Deltagere baade fra Danmark og Sverige. En dansk Afholdsmand holdt et Foredrag, gaaende ud paa, hvorvidt Brugen af ikke berusende Ølsorter kunde formenes at være skadelig for Afholdssagen Fremme. Af dette hidsættes: De mest kjendte og bedste skattefrie Hvidtølsorter, som siden Ølskatloven er bragt i Handelen i Danmark, er det saakaldte «Hesteøl», «Kroneøl» og «Kronepilsner». Samtlige Hvidtølsorter nydes af det langt overveiende Flertal af danske Afholdsfolk baade som Lædske- og Nydelsesdrik. «Kroneøl» indeholder 1.66, «Kronepilsner» 1.80 Procent Alkohol; extraktindholdet i begge er ca. 8½ Procent. De nye danske Hvidtølsorter er et i alle Maader ypperligt Produkt, der er overgjæret i Modstning til bayersk Øl. Personlig vilde Tal. gjerne være den strengeste Afholdsmand; men for Massernes Skyld vilde han lade den praktiske Fornuft raade, og han følte tilstrækkelig, at Charmen og Duften vilde gaa af Afholdssagen, hvis de, der af forskjellig Grund er knyttet til den, skulde føle, at der hvilede et uretfærdigt og unødvendigt Fanatismens Præg over den. Og dernst vilde man, i alfald i Danmark, fuldstændig umuliggjøre Afholdsbevægelsen ved at forbyde dem, der tilhører den, at drikke det ikke berusende «Hvidtøl». Vil man i et Land, som er velsgnet med Ølskatlov, bygge en Afholdsbevægelse op, der skal brede sig ud over Landet, maa man lade Afholdsmændenes Grænse være den, som Loven foreskriver som skattefri Grændse; thi ellers vil man miste Fodfæstet for Bevægelsen og Taget i Befolkningen. Det skattefrie Øl har ogsaa i høi Grad fremmet Ædrueligheden blandt Befolkningen udenfor Afholdssagens Rækker.

Det kan være interessant å legge merke til at her brukes hvidtøl som navn på en styrkeklasse, hvori øltypen hvidtøl var den mest sentrale. Dette kan jo også skyldes en forvirring hos den norske referenten av foredraget.

Varemerke for Frydenlund Kroneøl Varemerke for Frydenlund Kroneøl
Nasjonalbiblioteket

Frydenlunds bryggeri må ha plukket opp idéen rundt «Kroneølet» fra Danmark da de begynte å brygge det i 1906, men her i Norge ble den brygget som alkoholfritt. Tre år før var Schous bryggeri kommet med vørterølet, som vi fremdeles har. Avholdsbevegelsen roste dette alkoholfri ølet og gjorde det så bryggeren, Laurits August Braaten, endog fikk kongens fortjenestemedalje i gull for bragden i 1915.

Det er det er nærliggende å anta at Frydenlund ville konkurrere med Schous om alkoholfri-markedet, og at det var motivasjonen for Kroneølet. Frydenlund registrerte varemerke for det nye ølet, og trolig var dette varemerket i praksis ølets etikett.

Da Frydenlund kom med ølet sitt, var det viktig å overbevise kjøperne om ølets sunnhet og lave alkoholinnhold. Det var vanlig dengang å leie inn stadskjemikeren til å analysere ølet og så publisere rapporten i avisene. Her er hva Frydenlunds bryggeri satte inn av reklame flere ganger utover i 1906 for å annonsere det nye ølet.

Annonse for Frydenlund Kroneøl Annonse fra Frydenlunds bryggeri for Kroneøl.
Avisarkivet til nb.no, Aftenposten den 11. april 1906, side 3

Legg merke til at ekstraktgehalten – det vil si sukkerinnholdet er oppgitt med fire siffers nøyaktighet, men alkoholprosenten er «0» – altså med ett siffers nøyaktighet. Rent teknisk kan verdier helt opp 0,49% avrundes til 0%. Mer sannsynlig er det kanskje at Frydenlund har laget et vørterøl, men unngått varemerkeproblematikk ved å kalle det noe annet. Legg også merke til at annonsen starter med «For at tilfredsstille de stadig stigende Krav paa alkoholfri Drikke ...». Det synes å indikere at de dilter etter noen, mest trolig Schous Vørterøl.

Vi ser at det danske ølet var på 8,5% ekstrakt og 1,66% alkoholstyrke – trolig ABW, som tilsvarer rundt 2,0% ABV. Det må være et søtt og fyldig øl med lav alkohol. Til sammenlikning var Frydenlunds Kroneøl uten alkohol men med nesten 12% ekstrakt, hvilket må tilsvare omtrent ugjæret bayerøl - og betydelig søtere og fyldigere.

Man kan spørre seg hvorfor Kroneølet forsvant. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har en mistanke. Det finnes en rekke annonser for Kroneøl frem mot 1909, og de siste annonsene jeg har funnet er fra 1911. I 1912 var Bryggeriforeningen i ferd med å koordinere øltypene i Norge i forbindelse med totaloverhalingen av lovverk og det meste annet rundt øl. Kanskje var Kroneøl og vørterøl tilstrekkelig like til at alle norske bryggerier standardiserte på den ene øltypen? Standardisering av ølutvalget var en forutsetning for den kartelliserte salgsoppdelingen av landet mellom bryggeriene. Kanskje er svaret på forsvinningen så enkelt? Det er forresten noe rart med vørterølet og Schous Bryggeri.

Dessuten har vi ofte sett at alkoholsvake øl mister markedsandeler og jevnlig må «gjenoppfinnes» med nytt navn og i ny innpakning. Kanskje Kroneølet bedre på tegnebrettet enn i glasset?

Stikkord: , , .
©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - Creative Commons CC BY-SA 4.0