Musa i flaska med øl fra Ringnes
Norsk øleksport foregikk på egne engangsflasker på 60-tallet. På denne tiden hadde Norge en diger handelsflåte, og en god del av øleksporten gikk til skipsagenter som solgte ølet tilbake til norske skipsmannskap. Her er historien om en slik flaske og musen som den rommet.
En god kollega av meg fortalte en artig historie fra slutten av 60-tallet. Han var i Marinen og tjenestegjorde på ubåt. Av en eller annen grunn hadde de i Tyskland fått tak i endel flasker med øl fra Ringnes eller Frydenlund. Ølet var greit nok, men én av flaskene hadde en mus på bunnen.
Ja … en mus. De fleste ville vel kastet den, men marinegaster er snartenkte, og sparte på den til de kom til Oslo. Da spanderte de på seg drosje opp til bryggeriet og fremviste flaska.
Forklaringen de fikk, var at ølet som ble eksportert ble tappet på særegne engangsflasker med tynnere gods. Maskinene for flaskevask var ikke kalibrert for å vaske disse engangsflaskene. Disse eksport-flaskene hadde svært kort, konisk hals. (Digitaltmuseum har et bilde på digitaltmuseum.no/011012894151.) Siden dette var engangsflasker, skulle de være rene rett fra fabrikk, og derfor ble de ikke vasket før tapping. Musa må ha forvillet seg ned i flasketuten. Den har enten sultet ihjel før tapping eller druknet under tapping.
Her må det bemerkes at noe aldri endrer seg. Mang en norsk mikrobrygger kan fortelle historier om lange og frustrerende prosesser med å kalibrere et tappeanlegg for en flasketype. Flaskevask er ikke det spor enklere enn flaskefylling. Et digert tappeanlegg er faktisk en av de aller mest fascinerende delene av et bryggeri.
Kunne dette skjedd idag? Tja, engangsflasker er på vei tilbake, og gjenbruksflasker og flaskevask er på vei ut. Det er vel strengt tatt liten grunn til å tro at det er mindre sannsynlig idag enn på 60-tallet. Riktignok brukre mange av mikrobryggeriene flasker som er konstruert som flerbruksflasker for panteordninger. Dermed er godset tykkere, og følgelig er åpningen trangere for en mus å komme ned gjennom. Sannsynligheten er uansett ikke så stor at man trenger å begynne visuelt å inspisere ølflaskene man drikker. Men forøvrig, akkurat dét er faktisk en av fordelene med flasker fremfor boks. Jeg har flere ganger oppdaget en infisert eller defekt flaske før åpning, gjennom visuell inspeksjon.
Og gastene på ubåten? De fikk selvfølgelig rikelig med øl mot et underforstått løfte om å holde kjeft – og det var vel egentlig også hva de fisket etter.