Folkeaksjonen for Pilsen

Fra tid til annen snubler man over beviser betydningen som Folkeaksjonen for Pilsen i 1979-1980 hadde. Jeg startet med å lete etter noe helt annet hos Nasjonalbiblioteket, men endte med Folkeaksjonen.

Det er i ettertid lett å overse Folkeaksjonen for Pilsen. De blokkerte en endring, og derfor er det i historisk sammenheng ikke fullt så lett å se deres betydning. Mens det stod på, gikk det imidlertid høylytt for seg, og om de ikke hadde vunnet frem, ville ølmarkedet i Norge kunne sett ganske annerledes ut.

Jeg ble minnet på det mens jeg fiklet litt med Nasjonalbiblioteketets sider med N-Gram fra norske aviser og bøker. Det er en database over frekvensen av ord i bøker og aviser over tid. Jeg var i utgangspunktet ute etter å se hvordan ølnavn som bayer, bock og pilsner har gått opp og ned i fokus. Imidlertid var det en underlig topp for «pils» i 1980, og det måtte granskes nærmere.

Det var først etter at jeg også søkte etter «pilsen» og «folkeaksjonen» at sammenhengen ble tydelig. Se selv på denne grafen, som er hentet fra Nasjonalbibliotekets sider for aviser etter 1900:

Søkedata fra Nasjonalbiblioteket rundt Folkeaksjonen og Pilsen.

Her må det sies at det også fantes en folkeaksjonen mot utbygging av Alta-vassdraget, som ble stiftet i 1978 og lenkegjengen deres var i aksjon i 1979. Toppen rundt «folkeaksjon» faller sammen med at utbygningen starter i 1981. Men omtrent samtidig oppstod også Folkeaksjonen for Pilsen, som skulle forhindre at pilsen ble utvannet – i praksis at all øl sterkere enn sterkøl måtte selges fra Vinmonopolet. På dette tidspunktet var det i Norge tillatt med øl bare opp til 7,0%, men alt øl kunne selges i butikk.

Folkeaksjonen for Pilsen ble dannet i 1979 og vokste enormt raskt, for så å vinne i mai 1980 – da regjeringen skrinla planene for «utvanning» av pilsen. Da hadde folkeaksjonen fått 200.000 medlemmer på 7 måneder. Medlemmene rant inn i bøtter og spann og overdøvet alt hva avholdsbevegelsen noensinne hadde fått til. Den var også blitt en potent politisk maktfaktor som Regjering og Storting var redde for å legge seg ut med.

Som man ser av grafen, er det en betydelig topp for både «pils» og «pilsen». Toppen er enda større for «folkeaksjonen», men her må vi anta en stor andel har med Alta-aksjonen å gjøre. Toppen rundt 1953 var Folkeaksjonen mot Samnorsk. Man kunne jo for tydelighetens skyld ha ønsket seg at Folkeaksjonen mot utbygging av Altavassdraget og Folkeaksjonen for Pilsen lå lengre unna hverandre i tid – men det er allikevel god grunn til å anta utfra disse tallene at Folkeaksjonen for Pilsen var en grundig organisert aksjon som effektivt blokkerte en politisk endring.

Og siden vi om vel en uke får utnevningen av Året Ølhund 2018, kan det jo nevnes at Børre Eduard Werner – som tok initiativet til Folkeaksjonen for Pilsen – ble årets ølhund i 1982. Presidenten i Folkeaksjonen – Kåre Siem – var årets ølhund i 1975, men selvfølgelig ikke relatert til Folkeaksjonen. Og ikke minst ble Rolv Wesenlund Årets Ølhund i 1985. Han var president i Pilsens Venner, som var arvtakeren til Folkeaksjonen for Pilsen.

De som har lyst til å forsøke med ulike søk på Nasjonalbibliotekets N-gram-tjeneste kan finne den på https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/.