four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 4. januar 2016

Øllevering i 1959

Øl er et gammelt produkt. Det er lett for oss som knapt husker murer-flaskene å forstå hvordan ølomsetningen foregikk for 50 eller 75 år siden. Her er noen bilder som gir et inntrykk av det.

Kolonialhandler Alf Helgerud med bryggeribil fra Frydenlund utenfor butikken
Kilde: DigitaltMuseum, id=OB.R09847c, CC BY-SA
Øllevering til Helgerud
Her er noen herlige øyeblikksbilder levering av øl fra Frydenlunds bryggeri til en kolonialhandel i Sandvika. Datoen er august 1959. Forretningen er Alf Helgeruds kolonialforretning. Forretningen var en skikkelig kjøpmann på hjørnet – bokstavlig talt. Byningen ble revet og erstattet av et nytt og digert bygg rundt 1970, kalt Helgerudgården. Forretningen er videreført via ulike ledd til dagens Meny-butikk i dette bygget. På første bilde tar kjøpmannen imot bryggerilastebilen. Legg merke til hvor nyvasket lastebilen er. Det er nok ikke bare til ære for fotografen, for datidens ølleveranser var seriøse saker. Det sees også i sjåførlua med bryggerimerke – samme som på bildøra. Dette merket er forøvrig interessant. «ML» står for Mads Langgaard, som startet Frydenlunds bryggeri i 1859. På de vertikale strekene i M'en står det «Fabrik Mærke». Visstnok er dette varemerke det aller første beskyttede varemerket i Norge – liksom Bass-bryggeriets røde trekant var det første beskyttede varemerke i Storbritannia. De største i bryggeribransjen var særdeles langt fremme på 1800-tallet. Varemerket er innskrevet i en sekskantet stjerne, som vi idag først og fremst forbinder med noe som er jødisk. Imidlertid var en slik sekskantet stjerne et mye brukt merke for bryggere bakover i historien, og det er trolig ad den veien Frydenlund har fått denne stjernen.

Innbæring av ølkasser til Helgeruds kolonialforretning
Kilde: DigitaltMuseum, id=OB.R09847d, CC BY-SA
Innbæring av ølkasser
På dette bildet ser vi hvordan sjåføren bærer inn kassene til kolonialhandleren. Sjåførlua er fremdeles på, men han har tatt på seg et kraftig lærforklede for å beskytte seg mot søl. Forkleder av den typen du av og til kan finne i butikker og puber, selv i våre dager. Ølet leveres i trekasser à 24 flasker. Legg merke til det runde hullet øverst på kortsiden av kassene. Jeg vil tippe at det er for å kunne tre noe igjennom, for å kunne sikre kassene med øl under transport på bil eller skip. Hullet var på begge kortsider av kassa, men underlig nok plassert diametralt i forhold til hverandre. Det gir bare mening dersom dette var et hull for å kunne sikre eller feste kassene, for de sitter for høyt oppe til å være trygt å løfte kassene etter dette hullet.

Helgerud foran ølkassene i kolonialforretningen
Kilde: DigitaltMuseum, id=OB.R09847f, CC BY-SA
Øl
i kolonialforretning
På det siste bildet i denne serien ser vi dem inne i butikken. Serien har forøvrig totalt seks bilder, men fire av dem viser Helgerud utenfor butikken i prat med sjåføren. Kassene er plassert i et stativ. Skrekk og gru, flaskene er plassert nesten liggende! Nesten som på Polet med sine skråstilte hyller nede ved gulvet. Vi kan også lese prisene: halvflaske lagerøl (dvs lettøl, klasse 1) er 56 øre, halvflaske pilsner (dvs klasse 2) er på 99 øre, mens det er vanskeligere å lese prisen på halvflaske med lys eksportøl (klasse 3) og helflaske med pilsner – utover at det begge koster mer enn en krone. Kassen for helflasker som er vist nederst var litt mindre og tok 12 flasker.

Legg også merke til flaskene fra Nora i bakgrunnen. Spesielt i den nederste kassen ligger flaskene stablet på en vanlig måte i gamle dager. Når flaskene har relativt lang og tynn hals, så var det dels for at de kunne stables «mot hverandre» slik at halsen på en flaske ble liggende mellom bunnene til fire andre flasker. Det er et lite puslespill å konstruere flasker som kan stables slik. Ved Cantillion bryggeri i Brussel stabler de flaskene sine slik for lagring, ofte en hel vegg og i betydelig høyde, 1,5-2 meter. Det er ikke alltid innlysende å forstå utformingen på produktene vi omgir oss med, men av og til koker det ned til noe som jordnært som at det skal være lett å stable tett i en diger haug som er stabil.

Ølkasser fra Frydenlunds bryggeri i Oslo-butikk, 1963
Kilde: DigitaltMuseum, id=OB.Ø63/0487, CC BY-SA
Ølkasser
i Oslo-butikk
Her er et bilde til, som ikke er tatt hos Helgerud, men viser hvordan flaskene ble stablet i nesten liggende i butikken. Bildet er fra 1963 og viser kasser med halvflasker. Legg merke til hvordan kassene fungerer både for ølflasker for salg, og lagring for pantede tomflasker. Når sjåføren kom, tok han ut kassene med tomme panteflasker og satte inn en kasse med fulle flasker.

Flaskene med Coca-Cola i bakgrunnen er stablet på brett, slik som vi er vandt til i våre dager. Kjøpmannen brukte ledige stunder til å sortere flaskene og skyfle dem rundt i riktige kasser for å optimalisere plassen og lette arbeidet for bryggerisjåførene. Det er avslørende hvor tett varene står, i motsetning til våre dagers butikker, hvor det viktigste ofte er at en emballasjekasse enkelt skal kunne plasseres rett inn i hylla.

Bildene kunne vært tatt ut av en av de eldste Olsenbanden-filmene, kort og godt fordi disse ble spilt inn ikke så mange år etter disse bildene ble tatt, og fordi Olsenbanden var lagt til en setting av allerede dengang litt gammeldags by-miljø. Det er faktisk veldig mye spennende å lære om du titter på kulissene i Olsenbanden. Det er til og med en øl-relasjon der. Fengslet som Egon Olsen alltid løslates fra er det gamle Botsfengselet. Like bakenfor ligger det som i dag er Oslo Fengsel avd B, populært kalt «bayern» fordi Christiania Actie-Ølbryggeri holdt til her frem til 1931 (under navnet Aktiebryggeriet i Oslo fra 1925).

Stikkord: , .
©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - Creative Commons CC BY-SA 4.0