Øl er et gammelt produkt. Det er lett for oss som knapt husker
murer-flaskene å forstå hvordan ølomsetningen foregikk for 50 eller 75
år siden. Her er noen bilder som gir et inntrykk av det.
Her er noen herlige
øyeblikksbilder levering av øl fra Frydenlunds bryggeri til en
kolonialhandel i Sandvika. Datoen er august 1959. Forretningen er Alf
Helgeruds kolonialforretning. Forretningen var en skikkelig kjøpmann
på hjørnet – bokstavlig talt. Byningen ble revet og erstattet av et
nytt og digert bygg rundt 1970, kalt Helgerudgården. Forretningen er
videreført via ulike ledd til dagens Meny-butikk i dette bygget. På
første bilde tar kjøpmannen imot bryggerilastebilen. Legg merke til
hvor nyvasket lastebilen er. Det er nok ikke bare til ære for
fotografen, for datidens ølleveranser var seriøse saker. Det sees også
i sjåførlua med bryggerimerke – samme som på bildøra. Dette merket er
forøvrig interessant. «ML» står for Mads Langgaard, som startet
Frydenlunds bryggeri i 1859. På de vertikale strekene i M'en står det
«Fabrik Mærke». Visstnok er dette varemerke det aller første
beskyttede varemerket i Norge – liksom Bass-bryggeriets røde trekant
var det første beskyttede varemerke i Storbritannia. De største i
bryggeribransjen var særdeles langt fremme på 1800-tallet. Varemerket
er innskrevet i en sekskantet stjerne, som vi idag først og fremst
forbinder med noe som er jødisk. Imidlertid var en slik sekskantet
stjerne et mye brukt merke for bryggere bakover i historien, og det er
trolig ad den veien Frydenlund har fått denne stjernen.
På dette bildet ser vi hvordan
sjåføren bærer inn kassene til kolonialhandleren. Sjåførlua er
fremdeles på, men han har tatt på seg et kraftig lærforklede for å
beskytte seg mot søl. Forkleder av den typen du av og til kan finne i
butikker og puber, selv i våre dager. Ølet leveres i trekasser à 24
flasker. Legg merke til det runde hullet øverst på kortsiden av
kassene. Jeg vil tippe at det er for å kunne tre noe igjennom, for å
kunne sikre kassene med øl under transport på bil eller skip. Hullet
var på begge kortsider av kassa, men underlig nok plassert diametralt
i forhold til hverandre. Det gir bare mening dersom dette var et hull
for å kunne sikre eller feste kassene, for de sitter for høyt oppe til
å være trygt å løfte kassene etter dette hullet.
På det siste bildet i denne
serien ser vi dem inne i butikken. Serien har forøvrig totalt seks
bilder, men fire av dem viser Helgerud utenfor butikken i prat med
sjåføren. Kassene er plassert i et stativ. Skrekk og gru, flaskene er
plassert nesten liggende! Nesten som på Polet med sine skråstilte
hyller nede ved gulvet. Vi kan også lese prisene: halvflaske lagerøl
(dvs lettøl, klasse 1) er 56 øre, halvflaske pilsner (dvs klasse 2) er
på 99 øre, mens det er vanskeligere å lese prisen på halvflaske med
lys eksportøl (klasse 3) og helflaske med pilsner – utover at det
begge koster mer enn en krone. Kassen for helflasker som er vist
nederst var litt mindre og tok 12 flasker.
Legg også merke til flaskene fra Nora i bakgrunnen. Spesielt i den
nederste kassen ligger flaskene stablet på en vanlig måte i gamle
dager. Når flaskene har relativt lang og tynn hals, så var det dels
for at de kunne stables «mot hverandre» slik at halsen på en flaske
ble liggende mellom bunnene til fire andre flasker. Det er et lite
puslespill å konstruere flasker som kan stables slik. Ved Cantillion
bryggeri i Brussel stabler de flaskene sine slik for lagring, ofte en
hel vegg og i betydelig høyde, 1,5-2 meter. Det er ikke alltid
innlysende å forstå utformingen på produktene vi omgir oss med, men av
og til koker det ned til noe som jordnært som at det skal være lett å
stable tett i en diger haug som er stabil.
Her er et bilde til, som ikke er
tatt hos Helgerud, men viser hvordan flaskene ble stablet i nesten
liggende i butikken. Bildet er fra 1963 og viser kasser med
halvflasker. Legg merke til hvordan kassene fungerer både for
ølflasker for salg, og lagring for pantede tomflasker. Når sjåføren
kom, tok han ut kassene med tomme panteflasker og satte inn en kasse
med fulle flasker.
Flaskene med Coca-Cola i bakgrunnen er stablet på brett, slik som
vi er vandt til i våre dager. Kjøpmannen brukte ledige stunder til å
sortere flaskene og skyfle dem rundt i riktige kasser for å
optimalisere plassen og lette arbeidet for bryggerisjåførene. Det er
avslørende hvor tett varene står, i motsetning til våre dagers
butikker, hvor det viktigste ofte er at en emballasjekasse enkelt skal
kunne plasseres rett inn i hylla.
Bildene kunne vært tatt ut av en av de eldste Olsenbanden-filmene,
kort og godt fordi disse ble spilt inn ikke så mange år etter disse
bildene ble tatt, og fordi Olsenbanden var lagt til en setting av
allerede dengang litt gammeldags by-miljø. Det er faktisk veldig mye
spennende å lære om du titter på kulissene i Olsenbanden. Det er til
og med en øl-relasjon der. Fengslet som Egon Olsen alltid løslates
fra er det gamle Botsfengselet. Like bakenfor ligger det som i dag er
Oslo Fengsel avd B, populært kalt «bayern» fordi Christiania
Actie-Ølbryggeri holdt til her frem til 1931 (under navnet
Aktiebryggeriet i Oslo fra 1925).
