Kom ordet murerøl fra Danmark?
Dersom ordet murerøl ikke har så lange aktive røtter i norsk, kan det tenkes at vi har importert det fra et annet språk? Ja, siden ordet – og det beslektede murerbajer – har en mye lengre tradisjon i dansk språk. Der ser det ut til å ha dukket opp, eller i det minste fått økt bruk i etterkant av første verdenskrig. Men er det sannsynlig at det har emigrert til norsk?
I forrige innlegg ble ordene murerpils og murerflaske sporet tilbake til tidlig 1970-tall, med en slags indirekte tidlig referanse allerede i 1968. At uttrykket er eldre enn bruken i avisene er innlysende når det brukes på en måte som det forventes at leseren skal forstå uttrykket uten gis noen forklaring. Men hvor mye eldre? Har det kanskje levd som slanguttrykk i et mindre miljø i mange år, eller var det noen som myntet det like før i et radio- eller TV-program, og som spredde begrepet til mange?
Denne mureren har ikke en øl, men så var det da også en norsk murer.
En kilde til import av et slikt uttrykk er våre naboland. Svenske og spesielt danske ord kan gli friksjonsløst inn i norsk språk fordi språkene er så nært beslektede – i hvert fall sammenlignet med engelske låneord, som lettere viser sitt opphav. Kan vi ha fått murerøl og beslektede former fra svensk eller dansk? Det er ikke umulig, og vi skal først se på et eksempel fra svensk, og deretter på tilsvarende ord som er brukt i dansk.
Det finnes nemlig ett interessant unntak i avisdatabasen for bruk av «murerøl» før 1968, og som helt klart er hentet fra svensk. Avisen Norges Fremtid var organ for det høyreradikale Fedrelandslaget. Den 6. oktober 1930 hadde den en artikkel om streiker i Stockholm. Den er oversatt til norsk og gjengitt på førstesiden. Gitt kilden, er det ikke overraskende at man øser edder og galde over de streikende arbeiderne. Det skrives blant annet:
Murernes ølrasjoner på ottetimersdagen har som bekjent ikke alltid Ekmansdrikkens uskyldige alkoholprosent. Murerøllet er blandet med gjærende ingredienser som ikke skjelden fører til arbeidskonflikter.
Det siste eksempel på dette er en grotesk blokade som blev satt iverk overfor et bygg. Blokaden gav ikke bare anledning til stans av bygget, men grovarbeiderfagforeningen har gitt sitt styre et mistillitsvotum.
Det hele begynte med at murerne på bygget en dag som vanlig sendte en av håndtlangerne avgårde til en kafé i nærheten for å kjøpe det vanlige antall øl. Budet ble imidlertid, av en eller annen årsak, borte så lenge at verksmesteren blev opmerksom på hans selvbestaltede permisjon og fant sig beføiet til å meddele mannen at man ikke lenger behøvde hans tjenester.
Men den avskjedigede kom allikevel igjen dagen efter, og da han igjen blev sendt ivei, gikk han til grovarbeiderfagforeningens tillitsmann i Stockholm og klaget over avskjedigelsen, og denne var selvfølgelig skjedd uten grunn.
Jeg kutter sitatet her, for resten handler om streik og politikk, og lite om øl. Merk forøvrig forskjellen mellom murere og håndtlangere. Murerne var de egentlige håndverkerne, mens håndtlangerne var muskelkraft som bar murstein og mørtel. En rekke beskrivelser peker på at mureryrket var så hardt at man ble veldig tørst, men strengt tatt var det vel håndtlangerne som burde bli aller tørstest. Sånn sett har jeg mer tro på murerøl som sosial pause på arbeidsplassen, enn utelukkende som tørsteslukker – litt som kaffepausene i våre dager.
Streiken beskrevet over ender med blokade av aktiviteten på byggeplassen. Vi må ha i bakhodet at avisen var høyreradikal og sterkt mot arbeiderbevegelsen. Det interessante her er bruken av ordet «murerøllet», som riktignok er oversatt fra svensk, men tydeligvis beskriver øl man drikker i arbeidstiden – men da kanskje mer settingen rundt drikkingen eller selve drikken. Referansen til Ekmansdrikken er til den alkoholsvake maltdrikken med klengenavnet Ekmansdricka, som kom i handelen i Sverige i 1928, uten å bli noen stor suksess. De gjærende ingrediensene som murerølet ble sagt å være blandet med, er nok en referanse til politisk konfliktstoff, ved at de bruker gjæring som litterært bilde på arbeids- og samfunnskonflikter med opphav i at man diskuterte politikk på arbeidsplassen – men la oss hoppe over de politiske aspektene.
Artikkelen over er trolig hentet og oversatt fra Svenska Dagbladet 22. september 1930, og i originalen brukes ordet «murarölet». I den svenske avisdatabasen finner vi dette ordet brukt bare to ganger. Den andre gangen det treffes på, er 1947 ifm avholdspolitikk. Så ordet fantes på svensk, men var tilsynelatende lite i bruk. Som eksempel på bruk av ordet murerøl på norsk teller referansen i denne avisen knappest, fordi det er direkte oversatt fra svensk og typesatt som sitat. Men det viser hvor lett lånord kan sive fra ett skandinavisk språk til et annet.
I flere av forklaringene rundt murere og drikkfeldiget dukker Danmark opp litt perifert. For eksempel skriver Wikipedia om murerpils at dette uttrykket antakelig kommer fra Danmark, mens lokalhistoriewiki om murer formulerer seg mer bastant. Så la oss se om vi kan finne noen ledetråder i Danmark rundt murere og øl.
Som et personlig intermezzo kan jeg nevne jeg selv snublet over forestillingen om danske mureres drikkfeldighet for noen år siden. Vi bodde i en gammel bygård, og vi skulle panelere et kott som adde vært en del av en baktrapp. Snekkeren som stod for jobben måtte stille om gjærsaga nesten for hvert eneste kutt, for ingen vinkler var helt rette – og han var av den samvittighetsfulle typen. «Dette her må ha vært bygget av danske murere» kommenterte han, for han mente de pleide å drikke og jobbe i fylla.
Men var danske murerne rundt første verdenskrig drikkfeldige? Joda, det er mange historier som virker sannferdige og som forteller om stort ølkonsum blant murere, i hvert fall tilbake til 1880-tallet og tilsynelatende helt frem til 1990-tallet. Men det virker ikke som murerne var ekstremt drikkfeldige sammenlignet med mange andre håndverksyrker.
På dansk brukes ordet «bajer» ikke primært om en münchner dunkel, slik vi gjør i Norge, men som et generisk uttrykk for øl, litt som vi ofte bruker ordet «pils» i uttrykk som lønningspils og utepils. På dansk finner vi forresten ordene morgenbajer, reparationsbajer og flyttebajer. Så en norsk murerpils burde tilsvare «murerbajer» i Danmark.
Søker man på denne danske formen av ordet, ender man opp i noe som kaller seg dansk kraftudtrykksordbog, en slags liste over slanguttrykk. Dessverre er akkurat dette ordet listet men ikke forklart der, men det indikerer at det har vært brukt som et uttrykk i dansk, men muligens etterhvert gått ut av bruk. På reddit finnes en liste over danske kjelenavn på øl og der finner vi blant annet murerkaffe, murerbenzin, murerjuice og murercola. De er alle sammen med å befeste ... jeg hadde nær sagt sementere ... forestillingen om danske murernes drikkfeldighet.
Neste skritt er å søke i danske aviser. Det danske nasjonalbiblioteket lar deg søke i alle danske aviser, men over internett får du kun tilgang til å lese teksten for de som er mer enn 100 år gamle. Så løsningen finner jeg vel ikke før jeg neste gang har vært i København og fysisk besøkt dem. Likevel får man oversikt over antall treff og når de ble publisert. Ord som starter med «murerbajer» gir 85 treff med god tidsmessig spredning. Ord som starter med «murerøl» gir 16 treff. Tidsmessig er det treff i hvert tiår fra 1920-tallet og frem til 1990-tallet. Uten at jeg faktisk har lest hva som står i avisene etter 1924, så indikerer det for meg at det har vært et dansk idiom. Ordet murerbajer eller murerøl er tross alt ikke en intuitivt forståelig ordsammensetning, som f. eks. murerskje eller flaskeetikett.
Men litt kan vi finne ut ved å lese de avisene som eldre enn 100 år. Her er en gjennomgang av de relevante treffene som er lesbare:
- I en beskrivelse av en utflukt som streikende, danske bryggeriarbeidere gjorde, og som er gjengitt i Vestkysten/Esbjerg Avis 19. august 1919, står det «De strejkende Bryggeriarbeidere synes at tage de Kvaler, som de bereder tørstige Medborgere med en vis Sindsro. I hvert Fald skildrer "Soc.-Dem." en Strejke-Skovtur saaledes: "Vejen gjennem Nørrebros Arbejderkvarter var et sandt Triumftog. Hurraraab vekslede med mundtre tilraab [...]. Paa et Stilas stod to Murere med hver sin Mælkeflaske, som de demonstrativt vinkede med, idet de raabte: "Det kniber svært for os, men derfor skal I ikke give efter.» Det er flere eksempler på tilskueres tilrop, men akkurat denne passasjen understreker stereotypien med murernes ølforbruk.
- I Social-Demokraten 22. januar 1921 fortelles temmelig lettsindig fra noe som navngis som generalforsamling i revyforfatternes fagforening, men som jeg mistenker bare var en sosial samling. Det var visst et ganske vått og lystig forehavende, med svært høy ordspill-faktor. La meg sitere slutten av artikkelen, som er det mest relevante i denne sammenhengen: «Forhandlingerne var til Tider ret voldsomme. Efterhaanden som d'Hrrs Blikke tilsløredes, blev deres gjensidige Sigtelser mere utilslørede. Da det skulde afgøres, hvem der først havde opfundet Vittigheden om Murernes mange Bajere, udartede det til Panik. Man enedes tilsidst om, at hver av d'Hrr. Revyforfattere er Fader til 3 Kasser Murerøl. Men det var ogsaa det eneste, man enedes om.» Her kobles revy-vitsen til murernes drikkfeldighet og til ordet «murerøl».
- 24. januar 1921 Aftenbladet (to dager etter forrige). Omtale av revyen «Danmarks Hansen» på Folketeateret, som åpner med setningen: «"Danmarks Hansen" paa Folketeateret er – selv med de forslidte Murerbajere in mente – en ung Mands gode Humør omsat i et ikke særlig fast bygget Teaterstykke.» Med andre ord var uttrykket allerede veletablert og overbrukt som en klisjé i revyene på det tidspunktet.
Mellom linjene i de to siste av disse kan vi lese at pr januar 1921 var murere og bajere en veletablert – ja til og med forslitt – running joke i danske revyer, og den hadde blitt introdusert på ett eller annet udefinert punkt som ikke lå veldig langt tilbake i tid.
Det er noen manglende – eller i det minste tynt belagte – mellomledd fra danske revyforfattere i etterkant av første verdenskrig og frem til ordet dukker opp i Norge på tidlig 70-tall. Men det er interessant at koplingene mellom murere og øltørsthet ser ut til å ha gitt ordet murerbajer i Danmark med ordforklaringer som passer som hånd i hanske for ordet murerpils i Norge. Spørsmålet er om de faktisk er beslektet eller har de tilfeldigvis har utviklet seg uavhengig av hverandre.
Jeg mener å ha sett en referanse til at det danske ordet startet med en streik blant bryggeriarbeiderne. I sympati startet også murerne å streike, og på ett eller annet punkt har dette blitt uheldig formulert – eller ondsinnet omskrevet – som noe à la «vi streiker frem til ølet er tilbake igjen». Dette kan jo lett forvrenges til at dersom ikke murerne fikk øl på jobb, så ville de heller ikke arbeide. Det er lett å forestille se at en slik formulering kan ha blitt en gjennomgangsvits i revyer og desslike, spesielt koblet med forestillingen om at murere og andre håndverkere faktisk drakk endel på jobb – hvilket er godt belagt. Det kan jo være en urban legend, og dessverre klarer jeg ikke å finne tilbake til den referansen.
Men jeg fant noe beslektet. Under overskriften Løst og Fast i Vestkysten/Ebjerg Avis 7. august 1919 står det skrevet om den store bryggeristreiken på sensommeren i 1919 – dvs den samme som er referert til ovenfor:
En Naturlig Strejke!!!
Der gik forleden det Rykte – som man paastod stammede fra en af Lederne i Bryggeriarbeidernes Fagforening – at Byggehaandværkerne, i alt Fald Murerne, pønsede paa at nedlægge Arbejdet, hvis der blev lukket for Øllet!
Det skulde være en Slags kombineret Protest- og Sympathistrejke.
Det var nok i beste fall bare et rykte, for legg merke til hvor mange forbehold det tas i teksten og hvor mye som var vagt formulert. Avisen Vejle Amts Folkeblad gjengir det samme ryktet 9. august, men fyller i tillegg på med mer realisme, samtidig som de peker på Politiken som opphav til ryktet. De setter det under overskriften «Et muntert rykte», gjengir det samme som over og heller samtidig litt kaldt vann på ryktet med følgende tilleggsinfo: «Man tør maaske betragte denne Historie som en Spøg. Murerne drikker vel desuden Stjerneøl, og "Stjernen"s Ølkilde er jo ikke stoppet.» Referansen til Stjernen Bryggeri er til arbeiderbevegelsens kooperative bryggeri i København, som ikke var omfattet av streiken.
Men selv her skinner det gjennom at murere allerede hadde ord på seg for å drikke mye øl. Så kanskje har det startet med det som utgangspunkt, kombinert med spøkefulle streikeryktet, og så har revyforfatterne grepet anledningen og skapt vitsene om murerbajer rundt den komiske vinklingen om murerne kombinerte sympati- og proteststreik dersom ølet uteble. Deretter har begrepene murerbajer og murerøl blitt etablert – eller i det minste blitt kraftig spredd – i dansk.
Spørsmålet er bare om denne bruken deretter har sivet inn i norsk språk? Det kan jo ikke utelukkes, for vi finner mange av de samme stereotypene om murere knyttet til ordene i norsk som i dansk. Men det er langt fra sikkert. Dessuten, det er en viss forskjell. Det virker som dansk murerbajer og murerøl er mer knyttet til anledningen der murerne drikker øl på jobb, mens på norsk er murerøl, -pils og -flaske knyttet mer mot den bestemte flasketypen og især flaskestørrelsen som man mener murere foretrakk i tidligere tider.
Og lengre på dette sporet kommer jeg neppe før jeg har fått meg en københavnstur.