Ølselgeren C. J. Andersen i Bergen
Den eldste annonsen som nevner «juleøl», i hvert fall som jeg har kunne finne i det som Nasjonalbiblioteket har liggende online, er fra en brygger i Bergen ved navn Carl Johan Andersen.
Her er annonsen, fra Bergen Adressecontoir Efterretninger, 1. desember 1869 – midt mellom en annonsering av auksjon og en reklame for likkister.
Annonsen der C. J. Andersen bruker «juleøl» som beskrivelse for varen
Der står: Extra godt Juleøl i Tønder og ankervis kan erholdes og Bestilling modtages af C. Andersen, Dræggen.
C. Andersen i Dræggen – det er temmelig anonymt. Om vi leter i folketellingene, finner vi ham trolig som Carl Johan Andersen, født 21. juni 1839. I folketellingen for 1875 er han nevnt med yrke ølbrygger, gift med ni barn, hvorav fem synes å være fra sin kone Marie Iverine Olsens første ekteskap. De giftet seg i korskirken 28. oktober 1866. Da han var listet som arbeidsmann. Det er ikke så mye vi vet om han – dåp, konfirmasjon, innført i de militære rullene … men lite detaljer.
Hans kone var i folketellingen i 1865 listet som enke og marketenterske. Det er mulig det var et yrke hun overtok fra sin avdøde mann. Det er en betegnelse for en sivilist som selger drikkevarer, tobakk etc til militære mannskaper.
I 1881 er han listet som «ølhandler» under barnedåp, der han er listet som barnets far med status enkemand. I folketellingen i 1890 finner vi ham igjen boende i Søndre Stenkjældersmug 4 som enkemann, med «løsarbeider» som status.
I folketellingen for 1900 er han oppgitt som Fiskehandler, boende i Nedre Fjeldsmug nr 20. I folketellingen for 1910 finner vi ham som «Fiskehandler på Torget»
Hvorfor er Carl Johan interessant, sånn bortsett fra at han trolig var den første som annonserte salg av juleøl. Neida, han fant ikke opp juleølet. Både ordet og ølet var der fra før. Tross at vi vet lite om ham, så er han kanskje illustrerende for ølutviklingen i Norge på siste halvdel av 1800-tallet.
Han ble ølbrygger. Kanskje giftet han seg inn i yrket? Han brygget nok øl i den gamle stilen, ikke undergjæret øl som var på vei inn. Kanskje han brygget batcher på 100 liter?
Han handlet med øl og brygget øl – og så sluttet han med det. Hvorfor? Kanskje var det de nye bryggeriene som utkonkurrerte ham. Bryggerier som var mer som en fabrikk enn det var noe bryggeri han kjente til. Bryggerier som krevde en diger investering i utstyr og lokaler før du kunne begynne å brygge. Utstyr som krevde en bred og spesialisert stab om du skulle få malt til å bli øl.
For Carl Johan må et slikt bryggeri ha vært økonomisk uoppnåelig. Kanskje ville han vært fornøyd med litt håndverksbrygging, der barna kunne hjelpe til og han kunne ansette en og annen hjelpesvenn? Det ville ikke krevd så stor investering, men det ville heller ikke gitt stor avkastning. Han ville kanskje vært fornøyd med det, men uten storskalaproduksjon har han neppe vært konkurransedyktig på pris.
Så gikk han fra å være brygger til å være ølhandler – om vi skal tro de offentlige papirene. Kanskje forsøkte han å selge øl som andre småbryggere produserte. Men øl er en vare som egner seg for storskala produksjon, og småskalaprodusentene må ha hatt både kvalitet og pris mot seg.
Til slutt endte Carl Johan Andersen opp som Fiskehandler. Han kan stå som et symbol på hundrevis av småskalabryggere som ble utkonkurrert av moderne bryggerier i løpet av 1800-tallet. De ble utkonkurrert av en bedre måte å gjøre det på – eller var den egentlig bedre? Om den var bedre eller dårligere blir subjektivt, men den var i stand til å produsere store mengder øl til en tilstrekkelig lav pris og med god nok holdbarhet til å forsyne en kundegruppe i en stor omkrets. Av og til er det tilstrekkelig.
Og parallelt med at Carl Johan ble utkonkurrert av markedet, så ble juleølet også utkonkurrert. De nye, store bryggeriene hadde sin egen måte å gjøre tingene på. De kunne nok brygge sødtøl og potøl, men egentlig var det andre øltype de heller ville brygge. Så juleølet forsvant – selv om det skulle ta mange år. Navnet bestod imidlertid, men kom til å bety en helt annen øltype.
New shit, same wrapping.