Aass Juleøl i fra 1877
Vi fortsetter å grave oss bakover, og er nå kommet såvidt langt bak av bryggeriene føler for å beskrive hva det egentlig er når de reklamerer for juleøl.
En av de aller tidligste annonsene for juleøl fra et kommersielt bryggeri kommer fra Aass bryggeri. Den er interessant blant annet fordi den skapte notiser om juleøl som om det var en nyvinning. Her er det gjengitt som en nyhet i Dagbladet 17. desember 1877:
Notis om Aass juleøl fra 1877 om at Aass brygget et eget juleøl
La meg transkribere for de som synes gotisk skrift er vanskelig å lese: Drammens Tid(ende) noterer til Efterligning, at Grosserer og Bryggerieier P. Ltz. Aass i Drammen har ladet brygge såkaldet Juleøl, der er et særdeles behageligt Sødtøl; Prisen er den samme som for Bayerøl.
Om vi går tilbake til Drammens Tidende, finner vi følgende opphav til notisen i utgaven for 16. desember. Denne årgangen finnes dessverre ikke digitalisert hverken hos avisen selv eller i Nasjonalbiblioteket, så gjengivelsen er avfotografering fra mikrofilmleser:
Første del av en notis om Aass første juleøl
Andre del av en notis om Aass første juleøl
Jeg gjengir igjen: I denne Tid, da der tales og skrives saa meget om den overdrevne Nydelse af Bayerøl og Mangelen af Sødtøl, der ikke er alkoholholdigt, ville vi notere til Efterligning, at Hr. Grosserer og Bryggerieier P. Ltz. Aass har ladet brygge saakaldet Juleøl, der er et særdeles behageligt Sødtøl; Prisen er den samme som for Bayerøl. Ølet bør helst kjøbes strax og henlægges i Kjælderen indtil Julen.
Essensen er den samme, men i originalen har Drammens Tidende knyttet dette ølet til et utbredt ønske om et alkoholsvakt øl til jul. Ølet virker som det er brygget for å dekke etterspørselen etter sødtøl. Det må i hvert fall være ganske forskjellig fra dagens versjoner av Aass juleøl. I avisen fra dagen før, 15. desember 1877, finner vi også en annonse for dette ølet:
Annonse for Aass juleøl, fra det som trolig var deres første sesong med dette ølet.
Her står det: Juleøl. Utmerket godt, maltrigt Sødt-øl à 20 Øre Flaske selges fra P. Ltz. Aass's Bryggeri.
Som vi så i annonsene vi presenterte i går, så var juleøl kanskje ikke så mye koblet mot en konkret øltype, men likevel var det gjentatte koplinger mot sødtøl, potøl og husholdningsøl. Det virker som motivasjonen for det man har navngitt som juleøl er en eldre tradisjon med øl til matlagring og som bordøl i jula. Det skulle ikke være sterkt øl, men søtt og leskende. Det skulle være bedre enn ellers og mer maltfokusert. Det skulle være et matøl, men ikke et drikkeøl.
Her kan det være nyttig med litt bakgrunnsinfo om norske drikkevaner. På 1870-tallet var man kommet langt på en transisjon i norsk ølverden. Gårdsbryggingen var i store deler av landet i ferd med å forsvinne og ølet erstattet med brennevin eller kjøpeøl. Joda, det er selvfølgelig en forenkling. Mange steder, spesielt på Sør- og Vestlandet, stod bryggingen fremdeles sterkt, og mange steder rundt holdt man tradisjonene i hevd. Men det var kanskje mer hevdholding enn det var praktisk husholdning.
Det er betegnende at ølbryggertradisjonene slik vi har fått dem overlevert, i stor grad er mannsaktivitet, mens man skulle forventet at det var kvinneaktivitet dersom det hadde med mat og husholdning å gjøre.
Innen kommersiell ølbrygging var småbryggeriene på denne tiden på vei ut. De store bryggeriene kunne kort og godt brygge billigere øl, og de var mer moderne og produktene deres hadde høyere status. Hjemmebryggingen fantes, men kvaliteten var synkende etterhvert som sukker ble billigere og var enklere enn malt.
De nye bryggeriene som brukte den bayerske bryggermetoden – altså undergjæring og lagering – gjorde nok også at ølet ble bitrere og hadde mer kullsyre. For dages hopheads kan de nok høres underlig ut at bayeren skulle være bitter og fizzy, men sammenliknet med tidligere tiders ferskøl kan nok det være tilfelle. Juletradisjoner er tross alt juletradisjoner, og om det skulle være øl til jul, så skulle det være øl til jul. Dermed var det nok et behov for øl som var søtt, svakt, temmelig flatt og lite bittert til jul.
Avisnotisene over dokumenterer i det minste et ønske om svakt sødtøl til jul. Aass bryggeri var villig til brygge et produkt for dét. Det er litt uklart om dette ølet egentlig var et sødtøl, eller om Aass bare la seg så nærme som de var i stand til – slik enkelte mikrobryggerier idag brygger en pilsner som egentlig ikke er en pilsner, men et øl som de tror og håper pilsnerdrikkere vil like. Prisingen av Aass sitt juleøl må ha vært temmelig høy dersom dette var et alkoholsvakt produkt.
Sammenholdt med de siste par dagenes siterte annonser ser vi konturene av at juleølet var en tradisjon som gikk forut for 1800-tallets industribryggerier, og som de i varierende grad kastet seg på, enten ved å brygge sin versjon av et sødtøl eller potøl, eller ved å vinkle allerede eksisterende produkter som egnet som juleøl, spesielt bayer og bokk.
Juleølet slik vi kjenner det som 6,5%, må ansees som en senere utkrystallisering av industribryggerienes forsøk på å dekke et nisjemarked som stod igjen etter at de gamle håndverksbryggeriene var utkonkurrert. Med bryggeriforeningens strigling av bryggeribransjen ble produktet for dette nisjemarkedet standardisert og dagens klassiske norske juleøl var født.