Akershus 1/5 – Starten

Mange lever i en villfarelse om at norske mikrobryggerier startet med Nøgne Ø, men selv før dem var det flere småbryggerier, dog ofte kortlivede og med fokus på pilsner. I en serie på fem postinger skal vi se på ett av de tidlige mikrobryggeriene: Akershus Bryggeri – og som forøvrig ikke må forveksles med dagens Oslo og Akershus bryggeri.

Den 24. september 1992 kunne Dagens Næringsliv melde under overskriften «Engelsk» øl at tre fyrer hadde startet Akershus Bryggeri A/S og skulle brygge ale og stout, og i Moss Avis noen dager senere nevnes en krystall weissbier som den siste av tre øltyper. De tre er avbildet mens de drikker stouten sin. De var Svend Oppegaard, Bård A. Thanem og Hans J. Henschien.

Henschien er titulert som «ølkonsulent» av DN, mens Moss Avis fire dager senere titulerer den tidligere mossingen som leder for markedsføringen til bryggeriet. Han er tidligere eksportsjef for Aass bryggeri. Thanem er titulert av DN som «bryggerisjef», og det er han som skal drive bryggeriet. Oppegaard er med på investeringen, sammen med Petter O. Solli. Oppegård hadde en teknisk rolle ved bryggeriet. Tilsammen var det investert rundt 2 millioner kroner.

Idéen bak bryggeriet har nok hatt flere røtter, og én viktig «rot» kom via Thanem, som hadde studert i Portland i Oregon i USA. Der er det fremdeles et enormt mikrobryggerimiljø, og han tok tanken med hjem til Oslo. Dette hadde allerede tre år tidligere inspirert til Oslo Mikrobryggeri. Andre argumenter som ser ut til å ha inspirert var CAMRA i Storbritannia, samt at de nevner at overgjæret var enerådende i Norge frem til 1842, og det virker som de ønsker å hente inspirasjon fra øltradisjoner fra før undergjæren.

Vi må huske på tidsånden i 1992, og da tenker jeg ikke moter og slikt som man drar frem til 90-tallsparties. Reagan, Thatcher og Willoch surfet inn på en høyrebølge rundt 1980, i de tolv årene som hadde gått var store top-down-strukturer brutt ned, og monopoler avviklet. NRK hadde fått konkurranse, fagforeninger hadde mistet mye makt, bryggerienes kartell-inndeling av Norge var historie. Økonomisk var det Mum-and-Pop-businesses som var ikonet. Juridisk var forenkling slagordet. Kulturmessig var 68'ere blitt litt sidrumpa veiblokker for sinte-unge-menn som ville frem. Hver generasjon har sitt selvstendighetskompleks og må til en viss grad mentalt forklaste foreldregenerasjonens form og mål, eller i det minste smi dem i en ny form.

Sånn var det litt på ølfronten også. Det stod frem folk som ville skape noe nytt, noe som kunne vokse og utkonkurrere det store og trege. Dette var tiden for «small is beautiful» og tanken om at vinnerformelen var innsatsvilje, pågangsmot, fleksibilitet og frihet fra karteller og byråkrati. Man kan diskutere om det var reelt, eller om det egentlig fungerte best der hvor det åpnet seg nye markeder. Men både Microsoft og Apple synliggjorde idéen om den lille, raske og tilpasningsdyktig som danket ut den gamle, store, stivbeinte og ineffektive.

Det kan virke sært idag, men de første motreaksjonene til dette bryggeriintiativet kom ikke fra konkurrenter eller ølsynsere – men fra språkfolk som ikke likte nye ølnavn. I Dag og Tid 22. oktober 1992 tar Lars Aarønæs for seg anglisismer i språket og ytrer om det nye bryggeriet: «Ølet frå det nye Akershus Bryggeri i same kommune heiter Akershus Pale Ale. I tillegg skal dei lage irish stout. Som ein ser: To anglisistar, to skorpete og væskande utslag av anglisismen.»

Avisene skriver ikke så mye om utstyr, men vi kan se litt utfra bilder og slikt. I DN 24/9 ser vi et temmelig digert filter, og i bakgrunnen kan vi skimte tanker på minst 2000 liter, om ikke større. Noe av utstyret (blant annet det nevnte filteret) var kjøpt fra Jæren Bryggeri, som hadde gått konkurs tidligere dette året. Men Jærens tre 5000 liters tanker var nok for store for bryggerioppstarten til Akershus.

Bryggeriet lå på Gran i Enebak. Uten at jeg har bragt full klarhet i det, virker det som om Akershus aldri skaffet seg eget flasketappeanlegg, men i stedet kjørte ølet til tapping hos andre når det skulle på flaske. Fra starten var de fokusert på fat-øl, muligens til og med fra engelske håndpumper.

Thanem er sitert i DN 24/9 rundt markedsstrategien. De skal ikke konkurrere mot de store, hvilket var en strategi som på den tiden allerede hadde knekt ryggen på andre nystartede småbryggerier. Han sier: «Vårt øl skal bare tappes på fat og selges på skjenkesteder,» og forteller at de har fått skriftlig avtale med rundt 20 skjenkesteder. Han fortsetter: «Vi satser på puber og skjenkesteder som har en viss tradisjon som ølsteder.» Ifølge DN 9. desember var tanken å øke dette til 40-50 steder i løpet av 1993.

Disse skjenkestedene lå i Oslo, Vestfold og Østfold, og ølet skulle distribueres på 50-liters fat. De varsler om at det ville bli mye humle og mørke maltslag. Thanem sammenfattet deres hovedtanke som: «Vi ønsker å gjøre tradisjonelle europeiske øltyper tilgjengelige på det norske marked. Vi vil være med og skape mangfold.»

Thanem har erfaring fra Oslo Mikrobryggeri, der han var med på oppstarten. Dermed hadde han allerede vært noen år i bransjen da han ble med på Akershus bryggeri, i tillegg var han ihuga hjemmebrygger. Han gikk med andre ord fra en brewpub til et produksjonsbryggeri for puber. Dessuten var han klar på at det var et nisjeprodukt. Massemarkedet var pilsner, men det var et lite marked for engelske øl. Selv om det var lite, var det et stabilt og selvbevisst marked.

Planen ved oppstart var å selge en kvart million liter pr år med en omsetning på 5,5 mill. Det gir en pris ut fra bryggeriet på 11,- pr halvliter. Det var nok over hva de store bryggeriene tok, men det virker ikke ille for et spesialprodukt. Siden man kun siktet på pub-markedet, burde marginene være på deres side.

Det har allerede gjæret endel rundt om i Norge i de tre årene som hadde gått fra Jæren Bryggeri og Oslo Mikrobryggeri startet. Allerede dagen etter følger Dagens Næringsliv opp med en notis om enda et nytt bryggeri: Bryggerikompaniet A/S. De var allerede så godt om igang med å brygge steamer, weizen og pils i nye lokaler langs Akerselva. Liksom Akershus Bryggeri var også dette folk med bakgrunn fra Oslo Mikrobryggeri.

Så kult og trendy fremstod mikrobryggerier i 1992 at avisene ikke fremstiller det som en raritet drevet frem av noen underlige skruer. Istedet – og med stor respekt – formidler de historien om ølkulturelle helter som tør å satse for å hevde seg i konkurranse med de store. Thanem blir til og med intervjuet til spalten «På nattbordet» der man graver i hva interessante personer i nyhetsbildet leser. Thanem kommenterer at bryggeridrift tidsmessig ikke er noen A4-jobb, men at han får med seg fagstoff innen øl og business, deriblant internasjonale bransjetidsskrifter. Formodentlig blir han presset litt mer rundt skjønnlitteratur, og han oppgir Günter Grass og Graham Greene blant skjønnlitterære forfattere.

Jeg er usikker på hvilken dato ølet først ble servert, men det skjedde nok i løpet av oktober 1992. Den 6. november 1992 annonserer utestedt Trappa Bierstube i Dagbladet:

… og dessuten et sitat som idag kan få oss til å stusse: 52 ølsorter og frosne glass!

Trappa lå i Møllergata 25 ved Youngstorget, og navnet var vel en hentydning til at operaen også holdt til der. De brukte det ikoniske bildet av Julie Andrews fra musikalen «The Sound of Music» som logo. Og med klart ordspill mellom musikalkarakteren Admiral von Trapp og navnet på stedet, gir undertittelen til logoen enda et ordspill: «For folk som trapper opp og ned».

Ellers ble det solgt på Lucky Luke og Tronds Pub & Haakons hall i Moss. I Tønsberg ble de ført på Saxon King da de gjenåpnet tidlig i 1993 etter en konkurs. I Drøbak var de representert med to tappekraner på Telegrafisten. (Akk, pubnavn er i seg selv et tema man kunne dykke langt ned i.)

Akershus bryggeri var fått en skikkelig pang-start med masse gratis pressedekning. De var bredt omtalt, hvilket er særs viktig i et marked med reklameforbud. De hadde til og med fått frem budskapet om et godt og tradisjonsrikt øl, brygget i småskala, og uten undergjær eller industrianlegg. Dessuten var det på plass et betydelig antall avtaler med puber.

Akershus Bryggeri var godt i gang.