Er «røykøl» et retronym på norsk?

I år endte jeg på Norsk Kornølfestival i Hornindal, ikke minst på grunn av flere interessante foredrag. Ett av dem var med Matthias Trum, som er eier i sjette generasjon av Schenkerla-bryggeriet i Bamberg. Han fortalte om røykøl i tysk tradisjon, og mente at ordet «røykøl» var et retronym på tysk, og foreslo at det også kunne være det på norsk. Og da begynner det å krible i fingrene mine ...

For det første, et retronym er et navn for et ord som beskriver noe vi har hatt lenge, men som trenger en differensiering fordi det har kommet en ny variant. For eksempel er papiravis et retronym for avis, og det kom da vi fikk nettaviser, og refererer til noe à la «avis som ikke er nettavis». Se også noe jeg skrev om ordet Maltøl, som faktisk er et retronym, skjønt det er temmelig komplisert fordi man har hatt tre faser med definisjoner for ordet «maltøl».

Er «rauchbier» et retronym på tysk? Det mener Matthias Trum, og han har formodentlig rett i det. Hans utgangspunkt var at alt øl tidligere var røykøl, fordi malt ble tørket over ild der røyken gav røykpreg til malten. Med introduksjonen av kull i England, så ble røykpreget så uutholdelig at man fant opp tørkeovner som isolerte malten som skulle tørkes fra avgassene fra flammene, og dermed fikk man et røykfritt malt og følgelig et røykfritt øl. Stemmer det? Vel, la meg ikke her og nå gå dypere i denne delen av historien, men jeg mistenker at det er litt mer komplisert enn dette. Da man senere introduserte disse røykfri ølene i Tyskland, oppstod ordet «Rauchbier» som navn på den gamle ølstilen, og det er jo mulig.

La oss heller se på den konkrete utfordringene han implisitt kom med: Er «røykøl» et tilsvarende retronym på norsk, og når ble det først brukt her til lands.

Den beste måten å sjekke det på, er å søke etter ordet i materialet som Nasjonalbiblioteket har liggende digitalt på nett. Joda, det mye skrifter som ikke ligger der, og skriftstolkningen er tildels veldig dårlig på de eldste tekstene, men ethvert treff gir i hvert fall en dato og kontekst til når og hvordan ordet ble brukt. Så er det selvfølgelig en hel mengde stavevarianter over dette ordet: røyk-, røk-, røg- og ryg-, samt -øl og -øll og ikke minst med og uten bindestrek.

La meg gjøre historien kort, jeg har ikke funnet noen gamle referanser til variasjoner over ordet «Røykøl». Den tidligste jeg fant, var fra 1998. Og det burde vel neppe forbause noen at den som på sett og vis introduserte ordet var journalist Bjørn-Frode Løvlund i Hamar Arbeiderblad, i en artikkel om spesialjuleøl 11. desember 1998. Han bruker det der i konteksten «[...] i den tyske byen Bamberg er Aecht Schlenkerla Rauchbier (røykøl) en stor greie.» Etter dette må vi frem til 2009, da Erlann Eldorsen vant NM i hjemmebrygging med røykølet «Up in smoke», og han ble intervjuet av lokalavisa Avisa Nordland 18. mai 2009.

Blant bøker er de to første benevnelsene koblet til Gustav Foseids «Håndbok i ølbrygging» og Gustav Jørgensens «Fem stabeiser og deres øl», som begge kom ut i 2013. De er begge del i miljøet rundt hjemmebrygging og mikrobryggerier.

Blant tidsskrifter er første benevnelse i gratis-avisen Grus i Tromsø i 2008, der nettopp øl fra Schlenkerla presenteres. De neste fem treffene kommer frem til og med 2015, og består av tre fra Ølgjerd, medlemsbladet til Norøl, ett fra «Vårt Øl» som var Drammensølets Venners organ, og ett fra Egmonts «Ølguiden». Igjen ser vi at ordet kommer fra hjemmebryggere som ikke er tradisjons-/gårdsbryggere, fra mikrobryggere, og fra beskrivelser av importert øl.

Dermed virker det temmelig tydelig at «røykøl» hovedsakelig er en importert ting fra tysk, som en oversettelse av «Rauchbier», og ikke noe gammelt norsk ord. Det er har helt klart ikke blitt til på norsk som noe retronym for den gamle ølstilen idet noen bryggerier var begynt å brygge røykfritt øl. Kan jeg utelukke at ikke ordet har vært brukt tidligere enn dette? Nei, selvfølgelig ikke. Men om noen har brukt det, synes det ikke som om det har vært utbredt eller brukt over lang tid. Men at ordet ikke ble brukt, er heller ikke noen indikasjon på hvorvidt ølet var røkt eller ikke. Dette spørsmålet skal vi komme tilbake til senere.

Det neste spørsmålet er om det norske ølet i tidligere tider var røykpreget eller ikke, og det er et helt annet spørsmål, og garantert mye mer komplisert. Jeg skal ikke forsøke å besvare det her og nå, men magefølelsen min peker i retning av et tydelig «yes, but no» som svar på dette, samt at man må holde tunga rett i munnen, fordi det litt avhengig av tid og sted var temmelig sterke skillelinjer mellom kommersielle bryggerier som brygget lagerøl, små kommersielle bryggerier som brygget i gammel stil, gårdsbryggere og hjemmebryggere i byene.