Bloggen er 21 år ...

Idag er denne ølbloggen 21 år. Hurra ... eller no' sånt, for det har i bunn og grunn vært 21 morsomme år. Både ølbransjen og Internett har utviklet seg enormt i løpet av disse årene. La meg benytte anledningen til å si noe om bloggen, først om tilstanden nå og deretter om utsiktene fremover.

Glasset er kanskje fullt av øl fremdeles, men motivasjonen begynner å tømmes.

JIP, via Wikimedia Commons, CC BY-SA-40

Aller først litt om starten, det første innlegget for 21 år siden handlet om faren for nedleggelser rundt det tre gjenværende bryggeriene innenfor Ringnes. Dagen etter skrev jeg noe om at Trondhjem Mikrobryggeri hadde skiftet humle fra Galena til Tomahawk. Tidligere [1] regnet jeg det første innlegget som en beskrivelse i juli av en smakskveld på Åsines på Herefoss, der Kjetil Jikiun presenterte smaksprøver med kombinasjoner av øl og sjokolade.

Totalt sett har jeg skrevet over 1000 ulike innlegg. De siste 12 månedene er det kommet totalt 17 innlegg, men det er nå ca 6 måneder siden det forrige innlegget.

Er bloggen død?

Så over til status og fremtid. Bloggen er ikke død ... vel, ikke helt død, i alle fall. Men det har skjedd mye de siste årene som har endret rammene for en liten, uavhengig blogg på Internett. Selve nettet har endret seg enormt, ikke så mye rent teknisk, men strukturer og bruksmønstre er i fundamental endring. Dette startet for lenge siden, lang tid før høsten 2022, da vi en begynnende eksplosjon i bruk av AI og generative språkmodeller. Men med generativ AI akselererte denne utviklingen kraftig.

I 2005 og endel år fremover bestod nettet i stor grad av mer eller mindre selvstendige nettsteder, hver med sitt eget fokus, i et utall ulike fremtoninger, men tross alt bundet sammen av felles protokoller, og med søkemotorer, lenkesamlinger og personlige henvisninger som den viktigste måten å finne frem i kaoset. I 2005 var en blogg et relevant medium for formidling, sånn er det ikke i 2026. Ikke har ordet «blogg» akkurat økt i anseelse heller.

Internett har endret seg

Idag finnes det fremdeles uavhengige og selvstendige nettsteder, men bruksmønsteret har flyttet seg i retning av «plattformer» som organiserer og presenterer innhold — kall det gjerne sosiale medier [2]. De vil som oftest helst holde aktiviteten innad, heller enn å peke noe utad. Og forsåvidt kan det sikkert være praktisk for brukerne å ha alt samlet på ett sted. De fremste negative effektene jeg ser med utviklingen er:

• Innhold er blitt «billig». Det er kanskje lett å fyre av en spissformulert one-liner eller et kult foto på sosiale medier, men det er fremdeles hverken raskt eller enkelt å skrive noe som er langt og underbygget med kilder og som gir nye vinkler og kunnskap, og som samtidig har krevd at man har fordypet seg i temaet.
• Det aller viktigste er at innhold er ferskt. Det skal ikke være mange timene eller dagene gammelt før det ramler ut av algoritmens fokus. Kvalitet er vanskelig både å definere og å måle, men kvalitet er uansett underordnet de tre viktigste kriteriene for eksponering på Internett: at det er blodferskt, at det kommer hyppig og at det har mange «likes».
• Det blir færre men større aktører som aller helst ser at du forblir på deres plattform fremfor å følge lenker videre til noen andre. Hele grunntanken med World Wide Web, hypertekst-lenker til relatert innhold — dvs «HT» i «HTML» — er tonet ned til fordel for en algoritmisk, bokstavelig talt endeløs liste av anbefalinger til annet innhold innad på akkurat den platformen. Det vil si til innhold som det antas at vil engasjere akkurat deg.
• Det viktigste er å fange lesernes (og søkemotorenes) oppmerksomhet og engasjement, og å holde på leserne så lenge som mulig, så man kan vise reklame og derigjennom tjene penger.

Det var utfordrende å få oppmerksomhet før, men er blitt verre med tilgangen på billig generativ AI. Plutselig ble det nesten gratis å prompte frem enorme mengder med plausibelt utseende innhold, som ser nytt og tilforlatelig ut, og som kan vinkles så oppsiktsvekkende man ønsker. Et datapunkt er at Amazon pleide å publisere vel 100.000 nye bøker pr måned, men etter den almene utbredelsen av generativ AI har dette økt til opp mot 300.000 nye bøker pr måned. Det er ikke bare at antallet øker. Forfattere av smale faktabøker opplever til og med at de blir utkonkurrert av copycat-bøker, generert av språkmodeller og basert på plagiering av deres egne bøker.

Det har med tiden blitt en økende forventning om å skulle få et øyeblikkelig svar på ethvert spørsmål. Folk vil visst ikke grave i kilder og veie ulike biter med informasjon opp mot hverandre. De vil ha et fasitsvar, og de vil ha det her og nå. Et blogg-innlegg besvarer sjelden eksakt det som en person lurer på, så da vinner vel språkmodellenes omtygging av informasjonen og skreddersying av svarene? Og kanskje er det greit, i lys av lesernes forventning? For meg blir dette feil. Jeg kunne fortsatt å skrive på bloggen i ren trass, men det blir som å insistere på å fortsette å bo i et nabolag som helt har endret karakter, bare for å prøve å fornekte at verden har forandret seg.

En gang i tiden hadde jeg en tanke om at selv om innholdet på bloggen ble både måneder og år gammelt, så ble det allikevel ikke irrelevant. Og jeg tenkte at selv om bloggen lå i et avsides utkant av nettet, så var den alltids nåbar via søkemotorene. Det var mye god motivasjon i det å vite at noen på ett eller annet senere tidspunkt ville finne frem til hva jeg skrev. Men nå tipper Google og de andre søkemotorene over mot AI-sammendrag. I den fremtiden vi synes å være på vei mot, er ikke min lille øl-blogg noen infokilde for interesserte. I den fremtiden er bloggen blitt redusert til treningsdata for chat-boter, og jeg er blitt en usynlig og ensom dugnadsarbeider [3] for de store platformene.

Jeg ser omrisset av det samme i utviklingen av trafikken til bloggen. Idag er ca 97% av trafikken crawlere for AI og søkemotorer, mens ca 3% er RSS-henting. Bare ca 0,2% er muligens reell trafikk. Når det kommer et nytt innlegg, så øker trafikken noe, kanskje blir det 2% eller 5% reell trafikk i en dag eller to. Så er det stille igjen.

Jeg har selvfølgelig ikke noe slags krav på hverken trafikk eller lesere, så denne sutringen er ikke bitterhet rettet mot fraværende lesere. Det er i stedet en slags resignert forklaring på hvorfor det ikke føles motiverende for meg å skrive mer og hyppigere. Det er kort og godt slik at jeg ikke trives med den retningen som formatet og spillereglene har utviklet seg i. Og da blir det andre ting som frister mer.

Jeg skal ikke millimetermåle det, men om det ikke er Norges lengst-gående ølblogg, så er det neppe langt unna. Drivkraften for meg har alltid vært å lære og forstå, men samtidig også å formidle — og de to henger sammen, for man må forstå for kunne formidle. Kanskje kommer ånden over meg og jeg skriver ferdig ett og annet av de mange halvferdige innleggene. Men jeg kommer i hvert fall til å ta en pause på bloggen, for å se an utviklingen og etterhvert trekke en konklusjon.

Hva gjør jeg i stedet?

Egentlig har jeg mest lyst til bare å førtidspensjonere meg og pusle med stueplanter og hagen ... men for å svare i kontekst av øl. Jeg vil konsentrere meg om å skrive i bokform. Ikke at bokbransjen egentlig er så mye bedre enn Internett, men den henger i det minste et stykke etter i prosessen. Jeg kan både skrive og formattere en bok selv, og så utgi den på eget forlag med on-demand printing via lulu.com, eller noe slikt. Det koster ikke all verden, og folk kan selv kjøpe boka over nettet dersom de er interessert, uten så mye administrativ innsats fra meg. Det blir uansett neppe noe mer penger av det enn av bloggingen. Når eksemplarer er avgitt til Nasjonalbiblioteket, så er den også søkbar der, helt uten de filtrerende algoritmene vi finner i sosiale medier.

Jeg har lenge skrevet på en bok om juleølets historie. På en ølfestival i vinter ble jeg utfordret av Ole Richard Lund (tenk Haandbryggeriet) til å forenkle det hele ved bare å samle noen av innleggene og gi dem ut. Den boka har arbeidstittelen «Oppstart — historiene om tolv bryggerietableringer». Jeg tenkte opprinnelig at jeg bare skulle sjekke rettskriving og pusse akkurat nok på innleggene til at de fremsto helhetlig mellom to permer. Men så var det noen feil som måtte rettes, litt tilleggsinfo som burde med, noen figurer som forklarer bedre, og jeg måtte fjerne noen dupliserende overlapp mellom innleggene, reformulere noen setninger her og der, legge til noen illustrerende bilder, lage en stikkordsliste, sette opp alle referansene, ekstrahere digresjonene til fotnoter osv. Ja, dere ser tegningen, ikke sant?

Jaja, men det skal bli bok av det. Etterhvert skal det til og med bli bøker av det.

Utover dét tenker jeg å bruke tiden på å lese alle de ølbøkene som jeg har kjøpt men ikke fått lest, smake på øl av den typen som er klassisk godt, ikke bare er oppmerksomhetssøkende ekstremt. Så ønsker jeg å somle meg av gårde på flere ølfestivaler og ølreiser, sånn for å kunne oppleve ølet og møte folk. Og dessuten noterer jeg masse for min egen del underveis, både om ølet, om ølkulturen jeg opplever, og om øl-relevante ting jeg lærer underveis.

Kommer i det minste bloggen til å bli liggende her? Vel, det koster meg 2500,- årlig å leie serverplass [4], i tillegg til innsatsen med å holde det operativt. Kanskje blir plutselig Internett på mirakuløst vis et bedre sted som igjen gir motiverende mersmak og får meg til å plukke opp tastaturet igjen. Bloggen blir trolig liggende et års tid til, imens jeg kjenner på magefølelsen og tenker meg om.

Uansett, de som står bak språkmodellene har grundig plukket ned alt jeg har skrevet, så alle som baserer seg på svar fra generativ AI «mister» neppe noe som helst dersom jeg tar ned bloggen. Dessuten er sikkert det meste kopiert og tilgjengelig for ettertiden hos archive.org for de som ønsker å finne originalteksten.

Merknader

[1] I utgangspunktet var ikke bloggen ment som en ren ølblogg, og den var allerede ett år gammel før jeg begynte å skrive om øl der. I ettertid har jeg fjernet de innleggene som ikke gikk på øl, men jeg så at jeg hadde oversett to øl-innlegg i juni 2005, derfor flyttet jeg bursdagen.

[2] Ja, det var en em-dash — eller tankestrek som vi kaller det på norsk — i den setningen. Det betyr ikke at det jeg skriver er spyttet ut av generativ AI. Jeg har aldri brukt AI [lenke] for å skrive innhold på bloggen. Jeg har alltid brukt masse tankestreker, selv om jeg ser ut til å ha brukt den litt kortere en-dash'en. En forskjell er at em-dash skal ha bredden til bokstaven «M», mens en-dash har bredden til bokstaven «N».

[3] Tja, kan dugnadsarbeid utføres i ensomhet? Forøvrig, i gamle dager fantes det noe som het dugnadsøl, altså det ølet man ble servert etter dugnad, nesten som flyttepils eller flyttepizza i våre dager når man har rekruttert venner og bekjente. Det var til og med en betydelig overlapp mellom dugnadsøl og slåtteøl.

[4] Det ville vært umulig å ha det liggende i kjelleren med de toppene som crawlerne tidvis gir (2-300 treff pr sekund på det aller verste). Jeg skjønner strengt tatt ikke helt hvorfor de hele tiden trenger å kopiere ned alt, men de er vel desperate for å få det med seg dersom jeg skulle endre på noe som helst.