Hva er det beste norske bryggerikartet

Hvorhen ligger bryggeriene i Norge? Det finnes kart med oversikt kart. Her skal vi se på noen av dem og vurdere hvilket som er best – og fundere litt over hvorfor noen er bedre enn andre.

Det første kartet er Ølportalens bryggerikart. Det er et nokså gammelt kart, laget av Erik Dahl, og det bruker Googles kart som grunnlag. Google har en brukbar og jevn dekning, samt at det har med satelittbilder, som riktignok kan være temmelig gamle. For Trondheim er dataene gamle og mangler flere av de nyere bryggeriene. Markørene er tildels litt upresise og misvisende, opptil 150 meter for ett bryggeri.

RateBeer har sitt eget kart, som også er basert på Google Maps. Det virker mer oppdatert (bortsett fra at de mangler E. C. Dahls), men er tilgjengjeld ofte svært upresis i plasseringen av bryggeriene. Café Ni Muser (som ikke brygger lengre) er plassert i skolegården til Birralee (nei, det er ikke slik «birra». To Tårn ligger fremdeles 150 meter nedover langs jernbanelinja. Og forøvrig: Gulating er plassert i Frimurerlogen, mens Mellomveien Pub ligger i Strandveien. Det er muligens delvis en effekt av at Google foreslår plassering basert på en adresse. En nyttig effekt av dette kartet er at det også viser utsteder og butikker, samt at det er øldrikkerne selv om vedlikeholder og oppdaterer informasjonen. Det er intet dårlig alternativ, sålenge man dobbeltsjekker plasseringen selv.

Gode gamle Open Brewpub Map fokuserer bare på brewpuber, men er faktisk veldig godt oppdatert. Den er faktisk komplett om vi tolker en brewpub som et generelt åpent serveringssted. Dette kartet bruker OpenStreetMap som basis. Det er et kartverk som meget varierende dekning. Enkelte steder har ekstremt god dekning og høy oppdatering, blant annet Trondheim som har mange som aktivt oppdaterer kartet. Endringer der kommer inn nesten idet de skjer. En annet poeng med OpenStreetMap er at dataene om bryggeriene ikke ligger som et lag i tillegg til kartet, men det er kartdata som fremheves under visning av kartet.

Dette med at OpenStreetMap har informasjon om bryggeriene i kartdataene, betyr at alle bryggerikartene som baserer seg på OpenStreetMap deler data og nyter godt av hverandres oppdateringer. Det er den berømte delingsøkonomien basert på dugnad – og det virker faktisk. Vi skal se på to andre kart som helt eller delvis bruker OpenStreetMap.

Det neste kartet er laget av Gustav Foseid, basert på OpenStreetMap, det er riktignok i beta-versjon, men ser ut til å fungere helt greit. Det har temmelig gode plasseringer av markører, som generelt vil lede folk til rett dør, ikke bare rett bygg. Og det er oppdatert. Gustav har ikke bare mekket dette kartet, men han har også tatt en runde med oppdateringer i OpenStreetMap for å korrigere og oppdatere informasjon om norske bryggerier. Det er informasjon som også andre som bruker OpenStreetMap nyter godt av.

Utsnitt over Trondheim sentrum fra Gustav Foseids bryggerikart.

(Full disclosure: Jeg kjenner Gustav fra rundt 25 år tilbake i flere kontekster, og jeg har diskutert dette kartet og denne postingen med ham og hjulpet litt med data for Trøndelag.)

Det siste kartet er Atle Frenvik Sveens prisvinnende Ølkart. Det bruker kartdata fra Kartverket, info om puber fra OpenStreetMap, og info om bryggerier fra en liste han har hentet fra Ølportalens ølkart. Dermed er de litt gamle. Det burde vært mulig å hente også den fra OpenStreetMap, og da ville kartet vært mer oppdatert enn det er nå. Det kommer sikkert etterhvert. Kartdata hentes fra Kartverket, og er dermed det beste «bakgrunnskartet» jevnt over, i hvert fall når man kommer litt bort fra der det ferdes mange OpenStreetMap'ere.

Jada … jeg vet at i stedet for å akke meg over det på bloggen, så burde jeg har meldt inn mangler og feil til de ulike som vedlikeholder disse listene. Jeg skal nok gjøre det også, men i denne omgang er målet å vurdere de ulike kartene.

Forresten, gjorde jeg også det. Da jeg under korrekturlesing av denne postingen så at Austmann var markert på baksiden av bryggeribygningen, i krattet mellom noen gamle oljetanker, fyrte jeg opp redigeringsmodus i OpenStreetMap, og flyttet bryggeriet 50-60 meter. Et par dager etter var endringen blitt offisiell – helt automagisk. Jeg antar at den først skulle flushes gjennom noen cacher og komme seg forbi det voktende blikket til noen lokale OpenStreetMap-helter. Hvorfor var Austmann bryggeri så slumsete plassert? Fordi det var maskinplassert utfra gateadressen, ikke utfra hvor bryggeriet faktisk ligger.

Det er rundt oppdatering at man virkelig ser kvalitetsforskjellene mellom de ulike kartene. Ølportalen må få oppdateringer meldt inn via mail, men det er uklart om kartet er uoppdatert på grunn av manglende tilbakemeldinger eller oppdateringsprosessen. Ratebeers data kan trolig endres, men jeg fant ikke ut hvordan, eller så er det låst til postadresse i Google Maps. OpenStreetMap er ment for å skulle endres, og selv om det kanskje ikke er intuitivt for de som aldri har gjort det, så viser kartet at det gjøres et stort antall løpende oppdateringer. Dersom bare kartleggerne på OpenStreetMap tagger bryggerier og brewpuber korrekt, vil de automagisk dukke opp på de bryggerikartene som bruker data fra OpenStreetMap.

Det er tross alt de lokalkjente som best kan oppdatere kartene. Og det er andre lokalkjente som best kan kvalitetssikre oppdateringene. Derfor er jeg litt skeptisk til ethvert system som fordrer at oppdateringer skal prosesseres av en eller annen sentral instans langt borte. Det skalerer nemlig ikke spesielt bra.

I tillegg til hvor enkelt det er å oppdatere kommer spørsmålet om hvor åpent dataene er. Kan de gjenbrukes? Bryter du betingelsene til RateBeer om du laster ned posisjonen til alle bryggerier i Norge? Hvem eier egentlig dataene som ligger på Ølportalens kart, og hvilke rettigheter er knyttet til Google-kartet som de ligger oppå? Her er OpenStreetMap befriende enkel. Det er kort og godt et åpent format som ikke setter juridiske hindringer for videre bruk.

Når det eneste kartet jeg har gjengitt i denne artikkelen er fra OpenStreetMap, så er det nettopp fordi jeg vet at jeg kan bruke det uten å måtte lose meg selv gjennom et minefelt av AUP-er og juridiske vurderinger. Skal jeg konkludere, er Gustav Foseids bryggerikart det beste av disse fem.